Mathias Stubø er, kort oppsummert, en mer bloggbar utgave av LidoLido. Han holder seg riktignok for god til å la tungebåndet løpe løpsk under sine 30 (eller var det 45?) tilmålte minutter i den nordiske kveldsskyggen. Men sjangerforakten er på plass hos begge. Og den kan som kjent være både en venn og en fiende.
På den første konserten under årets by:Larm er det nemlig usikkert nøyaktig hvor Stubø, også kjent som Proviant Audio, vil hen. Her er nydelige tilløp til elektrosymfonier i lommeformat, Four Tet-aktige ekskursjoner inn på et tåkelagt dansegulv, trompetsoli så «arktiske» at selv Jan Garbarek ville hutret av dem, tilløp til space disco, Dilla, funk og vage fornemmelser av den døsige pulsen til den sample-sultne duoen Päronsdoda, om noen husker dem.
En særs elegant mikstur, utvilsomt. Men ingenting tyder på at det står om livet for de tre på scenen, noe det helst bør gjøre med såpass siklende over det samme sjangerbeinet. Det er først mot slutten, når Stubø tillater sine rytmiske snapshots å utfolde seg uten avbrytelser, at visjonen hans for alvor åpenbarer seg. Da vil noen hevde det er bittelitt for seint.
Marius Asp
