Se for deg at du bestiller burger og brus på restaurant, men får servert salat og vann isteden.
Noen av oss ville bittert tygget i oss salaten i stillhet uten å klage. Andre hadde hatt null problem med å tråkke godt oppi salaten og sette i gang et lurveleven.
Hvorfor er noen av oss konfliktsky, mens andre stuper med hodet først ut i konfrontasjon?
Ikke redd for høy temperatur
En som ikke skygger unna en god anledning til å diskutere, er Sebastian Brevik. Han er for de fleste bare kjent som @barisbrevik på TikTok, hvor han blant annet hadde en julekalender hvor han lanserte en upopulær mening hver dag. Sebastian blir også snart å se i «Norske beefer», som slapp nye episoder denne uka.
– Jeg er ikke en dramafyr, det synes jeg bare er teit. Men konflikter finner jeg svært interessant. Det er jo når du diskuterer og kverulerer rundt et tema at du kommer frem til nye ting som du ikke var kjent med tidligere, sier han til P3.no.
Sebastian synes diskusjoner er underholdende og forteller at målet som regel er å lære noe nytt eller utfordre andres ståsted:
– Intensjonen med å diskutere er to ting, forhåpentligvis å få dem til å komme med synspunkter som kanskje gjør at jeg endrer mitt ståsted. Og så er det å se om de faktisk kan det de prater om, eller om det bare er tull og tøys. For det er mange som snakker om mye rart som de egentlig ikke har peiling på. Det synes jeg er litt artig.
Men han følger ikke med på andres drama på TikTok:
– Folk krangler over små bagateller, det er mye tullebeefer. Mange på sosiale medier har en stolthet og stahet, de skal aldri ta feil i noe som helst. De tar alt som et angrep og blir veldig fort fornærma.
Han synes heller det er interessant å stå i konflikter selv.
– Jeg kjeder meg veldig fort og er rastløs. Hvis vi bare skal prate om hva favorittmaten til folk er, eller hvilken serie de ser på, faller jeg ut relativt fort. Vi må snakke om noe litt utfordrende.
Kveruleringen er ikke forbeholdt TikTok, og Sebastian bekrefter at stemningen til tider kan bli noe trykket, også på privaten:
– Det kan fort bli interessant fordi folk sier mye rart når de er fulle. Jeg klarer ikke å la det gå, jeg må jo begynne å kverulere. Det har jo sine fordeler og ulemper, det.
Stemningen blir gjerne dårlig hvis noen snakker ned krypto:
– Hvis jeg skjønner at de ikke har noe kunnskap om det, så stiller jeg spørsmål som utfordrer deres ståsted. Det er mange som blir veldig frustrert når noen er uenige med dem, eller når de får spørsmål de ikke klarer å svare på. Da blir de provosert og klart opphissa.
Det er ikke den dårlige stemningen han er ute etter, men han forteller selv at han synes det er gøy å utfordre andre.
Alle slags mennesker kan kverulere
Noen av oss er rett og slett mer kranglevorne enn andre.
– Det kan handle om et ønske om å bli sett og hørt, og skape litt kaos i tilværelsen. Det er en måte å bane seg frem på, forteller psykologspesialist Kristina Sjøberg Moberg.
Det er ikke bare en enkelt personlighetstype som stadig havner i konflikt. At noen skyr konflikter som pesten, mens andre oppsøker dem, skyldes ulike personlighetstrekk.
– Mennesker som er konfliktsky, kan frykte å havne i fokus, bli avvist og dumme seg ut. Mennesker i motsatt ende kan ha personlighetstrekk som handler om at de kjeder seg lett, liker spenning og friksjon. De er også gjerne ekstroverte, som gjør at samhandling ikke oppleves så intenst.
Sistnevnte gruppe mennesker tåler litt temperatur og er ikke redd for å ta en kamp, forteller psykologen.
– De konfliktsøkende vi ser i media, er generelt litt alfatyper som sannsynligvis liker å være i front, påvirke og styre. De er heller ikke så selvbevisste.
Faren med å være en kranglefant er at man kan ende opp med å støte andre:
– Vi mennesker liker å få anerkjennelse, respekt og bli møtt med vennlighet. Hvis noen hele tiden leter etter noe å ta oss på, tar sitater ut av sammenheng eller vektlegger alt i verste mening, så blir det mye støy, sier Kristina.
Hun forklarer at de fleste av oss befinner seg et sted midt i midten, at man står opp for seg selv om man føler seg urettferdig behandlet, men ellers forsøker en gyllen middelvei i møte med andre.
Videre føyer hun til at i lukkede rom kan alle slags mennesker være konfliktsøkende:
– Den introverte forskeren kan kverulere på sine ting og være rigid og kranglete overfor andre som vil endre kurs. Moren i en familie kan skape konflikt ut av boss på gulvet. Så selv om en er konfliktsky på jobb, så kan man være en liten kranglefant i trygge omgivelser.
Mener samfunnet burde hatt flere konflikter
Sebastian skaper mye kontrovers på TikTok med utsagn som «overvekt handler kun om kalorier inn og kalorier ut» og «det finnes bare to kjønn».
– Jeg blir sett på som kontroversiell fordi jeg tar opp tema som ikke alle andre tør å snakke om.
Men «Barisbrevik» forteller at han ikke er brydd av å stå i konflikter:
– Hvis jeg hadde funnet ubehag i det, hadde jeg sannsynligvis ikke ytret meg på internett. Så lenge jeg er helt trygg i det jeg har å si og kan stå inne for det, har jeg ikke noe problem med å ta en diskusjon. Jeg er kontroversiell fordi jeg tåler det.
Utsagnet om at «det bare finnes to kjønn» medførte at han ble utestengt fra TikTok og mistet jobben:
– Hadde det vært slik at jeg var avhengig av én arbeidsgiver eller av inntekt fra TikTok, så hadde jeg aldri kunnet ytre meg om temaene jeg gjør. Man mister jo jobb og det som er.
Han mener selv at det var verdt det fordi det er viktig at noen snakker om disse tingene. For Sebastian handler diskusjoner om samfunnsutvikling:
– Hvis alle skal gå rundt og være enige, går samfunnet kun i én retning. Vi må ha et samfunn hvor det er lov til å diskutere flere sider av en sak.
Generelt skulle han sett at samfunnet hadde flere konflikter. Sebastian mener vi har en «krenkekultur».
– Det er fordi vi har tatt avstand fra konflikt og utfordrende spørsmål. Alle skal være så myke, og runde i kantene. Da er det ikke lov med konflikt. Det synes jeg er skummelt og dumt, og det burde vært mye mer av det.
Sunt med en god diskusjon
Å ha kontakt med sinne er i utgangspunktet sunt, forteller psykolog Kristina. Det handler om selvhevdelse og grensesetting:
– Det er forskjell på å lete etter konflikter, som en kverulant kranglefant, versus å stå opp for deg selv når det trengs. Det siste handler om autonomi – å tørre å stå for det du vil, selv om andre vil noe annet og du risikerer avvisning.
Spesielt for konfliktsky mennesker er det viktig å bli bevisst dette, at man trener på å stå i litt temperatur og tåler friksjon og ulike meninger – da kan man oppnå mer i livet og være en god rollemodell for andre, sier Kristina.
Psykologen understreker imidlertid at det er viktig å skille konflikt fra debatt og diskusjon:
– Det er også forskjell på de som kjemper for en sak eller et mål, i et miljø med en ramme for dette, som for eksempel en politisk debatt, versus de som bare slår fra seg uten mål og retning.
Kristina mener mange kan ha godt av å tenke over dette skillet.
– Det er synd hvis man demper en god diskusjon fordi man raskt kaller det konflikt eller krangel.
Det kan bli for meget
Skulle du innse at det er du som har tråkket midt i en chevresalat den ene dagen, for så å stå til knes i en cæsarsalat den andre dagen, så finnes det råd.
– Hvis man ser at «jøss, jeg er i den ene konflikten etter den andre», da er det verdt å stoppe opp litt, tror psykolog Kristina.
– Kanskje har du en tendens til å tenke at du har uflaks som omgir deg med dumme folk, eller uflaks som stadig blir kranglet med. Men i menneskelige relasjoner er det viktig også å se seg selv og sitt eget bidrag.
Det handler om sosial intelligens og relasjonell kompetanse, forteller hun. Ønsker du å bli mer omgjengelig og smidig, har psykologen råd til deg:
– For å unngå stadige relasjonelle smell og kamper, observer hva noen du ser opp til, gjør. Det kan være i måten de anerkjenner andres meninger eller hvordan de argumenterer tilbake uten å gå til motangrep. Her er det mange dyktige folk å se til, alt fra diplomater i politikken og kong Harald eller noen i vennegjengen.
Psykologen tipser om at det er lurt å velge sine kamper, evne å gi seg noen ganger, kunne regulere sinnet sitt og tre tilbake dersom man ser at man har tatt feil.
I TV-serien «Norske beefer» tar programleder Annika Momrak for seg konflikter fra norsk offentlighet. Det var premiere på to nye episoder torsdag 4. mai, og 20. juni kommer episoden med «Barisbrevik».
LES OGSÅ:
