«Kurs i brødskjæring». «Klapp en glassmanet». «Spis En Ostekake I En Mørk Bakgate».
Høres dette kjent ut? Det burde det. De siste dagene har en haug med snodige arrangementer dukket opp på Facebook, og de aller fleste får hyggelig respons. Veldig hyggelig respons.
«Klipp en struts» i Eikelandsosen? Over 3000 påmeldte. «Kurs i enhjørningtemming» i hovedstaden? Over 10 000 er klare som egg. Eller hva med et «lynkurs i å åpne dører» på IKEA?
Mulighetene er så uendelig mange.
Og det stopper ikke der, så klart: En strøm av engasjerte deltakere benytter anledningen til å dele sine tanker og spørsmål med likesinnede.
Det er «intensivkurs i kameldressur» det dreier seg om, selvfølgelig. Hos «kurs i Q-tips for nybegynnere» er det også mange som undrer seg: Er det lov til å ha med seg majones? Eller grillkrydder?
Og da undertegnede delte et bekymret spørsmål med arrangøren av nevnte brødkurs, kom svaret raskt:
Hvis du fortsatt skulle være i tvil: Dette er reinspikka humor. Tull. Fjas. Sludder og vås. Men hvorfor?
− Det er veldig vanskelig å gi et ordentlig svar på det, sier stipendiat Halvdan Haugsbakken ved NTNU.
Han holder på med et forskningsprosjekt om sosiale medier. Selv om det er vrient å vite hvorfor humorfenomener oppstår på Internett, er det ingen tvil om at det finnes mange av dem − og det er ikke alle som skjønner greia.
− Det er ikke alltid budskapet når fram til mottakeren. For å forstå humoren må du også ha en forhåndskunnskap om hva satiren refererer til. Hvis du ikke skjønner disse kodene, forstår du heller ikke hva som er morsomt, sier Haugsbakken.
Derfor er det sikkert noen som må forklare foreldrene sine at brødskjæringskurset på Facebook bare er tull og tøys. Dette er også en del av humoren, tror Haugsbakken. Men blir arrangement-moroa en langvarig affære? Neppe, dessverre.
− Fenomener som dette oppstår ofte veldig fort, med en veldig sterk spredningseffekt − men så blir det ofte en brå slutt.
