Hun endte på en hederlig andreplass i årets Urørtfinale med det noir-aktige sporet «Tell A Lie», og for en snau måned siden slapp den London-baserte artisten en finfin EP, som ble anmeldt av P3s medarbeider. Min kollega bemerker artistens hypnotiske og dunkle fibre, noe vi får se og høre på by:Larm-konserten.
Hør «Tell A Lie»:
Farao får en halvtimes spillerom, og det er noe avgjort sørgmodig med hennes opptreden. Hun er flankert av et godt band, men Faraos fremtoning krever vår oppmerksomhet. Den lovende artistens alvorlige, men også skjøre tilstedeværelse er betagende. Hun vil meddele oss noe via det gåtefulle låtmaterialet.
Sammenligningen med en viss Susanne Sundfør er nærliggende, men når sporene toucher innom foruroligende toner, skiller det seg ut. Det er tidvis skummelt, men også fascinerende. Og det er smakfullt presentert, for all del, men et par av sporene er kanskje en anelse anonyme. Men jeg finner ingen grunn til at det ikke skal ta seg opp ved neste utgivelse.
Artisten, med den karaktersterke stemmen, har klare kunstneriske ambisjoner og hun leverer en stemningsfull halvtime i form av blant annet intime og kjølige popelementer. Farao betrygger oss – i hvert fall undertegnede – om at det ikke er noe i veien med å kjenne litt på sorgen og kjærligheten, gjerne samtidig.
Ali Soufi
