Det har vært grunn til å forvente storhet fra fra den 22 år gamle aust-egden Jonas Aslaksen, heretter Alaska, etter et år med en gledelig og velfortjent P3-hit («In The Backseat»), glødende konsertrapporter og medieinteresse herfra til Dagsrevyen. Det er en glede å kunne konstatere at debutanten i stor grad innfrir på sin første fullengder.
En del av det detaljrike, nære uttrykket må tilskrives produsentfingrene til Even Ormestad, med Thom Hell og Alaska som støttespillere, samt et band født til å spille musikk som dette. Martin Horntveth (stavet feil i coveret), David Wallumrød og Hell skinner gjennom hele albumet, mens nokså uhørbare innhopp fra Marit Larsen og Mathias Eick (i koret på den forøvrig nydelige «Elena») først og fremst forsterker inntrykket av overskudd. Delikate vokalharmonier er en av albumets røde tråder; subtile, men virkningsfulle arrangementer en annen.
Likevel er det melodiene og tekstene som er drivkraften i disse låtene. Høydepunktene inkluderer suverene «October», en svært personlig, befriende konkret og helt usentimental historie om en bekjent som druknet i en båtulykke, og hjemlengselshymnen «Morning Light», der Alaska over et spartansk klimprekomp demonstrerer hvordan det kunne hørtes ut om D’Angelo var født og oppvokst på Åmli. «In The Backseat» og «Elena» er nevnt; føy til elegiske «Aberdeen», og du har en håndfull låter norske singer-songwritere med fordel bør forholde seg til i tiden som kommer.
«In The Backseat»:
Se også: Videopremiere, «October» – via P3.no.
Minst engasjerende er Alaska når Dylan-fetisjen truer med å gå for langt, som på den noe gampete barbluesen «You’ll Never Sit Next To Me». Og fornemmelsen av at han kunne kunne hatt godt av å bevege seg enda lenger utenfor komfortsonen sniker seg innpå meg fra tid til annen. Men dette er småplukk. Jonas Alaska er en bråmoden, sammensatt og imponerende svenneprøve som kjapt blir stående som en av høstens viktigste norske utgivelser.
Marius Asp
Platen er i salg fra fredag 23. september.
