I et laboratorium på Ås ligger et kjøttstykke som kan forandre verden

I fremtiden kan kanskje fredagstacoen din dyrke seg selv.

I laboratoriet til Sissel Rønning står det et stort glass med rosa slush. Hun er stadig bortom glasset og sjekker om cellene i væsken har det bra. For hvis eksperimentet hennes lykkes, kan denne rosa klumpen bli din fremtidige tacokjøttdeig.

I den nye matserien «Line fikser maten» til P3-programleder Line Elvsåshagen, viser matforsker Sissel Rønning hvordan fremtidens kjøtt både kan bli sunnere og billigere.

Skikkelige optimister mener at ett gram muskelprøve kan gi 10.000 kilo kjøtt.

MASSEPRODUKSJON: Nordmenn spiser 90 millioner kilo storfe i året. Foto: Maria Olivia Rivedal

Fra ett kjøttstykke til mange tusen kilo

– Skikkelige optimister mener at ett gram muskelprøve kan gi 10.000 kilo kjøtt, sier forsker Sissel Rønning ved det norske matforskningsinstituttet NOFIMA.

I hennes laboratorium i Ås ligger det et kjøttstykke som kan forandre verden.

En muskelprøve fra et kjøttstykke innebærer at man tar ut stamceller fra storfekjøtt og dyrker dem videre.

UTVALG: Her hentes det ut celler fra kjøttstykket. Foto: Svend Even Hærra

Cellene blir skåret ut av kjøttet for så å lagres i et varmeskap. Så blir cellene kontinuerlig sjekket på hvordan de har det, og om de produserer like mye energi.

– Målet er å få en sunnere og billigere hamburger uten å måtte slakte dyr, sier forskeren som dyrker kjøtt.

DYRKES: Sissel Rønning forsker på kjøtt. Hun forteller at i fremtiden kan menneskene dyrke et kjøttstykke. Foto: Svend Even Hærra

Vil minske tradisjonell kjøttproduksjon

I Norge slaktes over 300.000 storfe hvert år. Nesten 2 av 3 av disse er kun laget for kjøttproduksjon.

Rønnings oppgave er å dyrke masse kjøtt fra ett enkelt kjøttstykke. Hvis hun lykkes, kan mennesker i fremtiden spise kjøtt uten å slakte dyr.

Forsker Sissel Rønning mener at det er unødvendig at så mange dyr blir slaktet. Derfor forsøker hun å finne hjelp i teknologien.

DYRKET: Små muskel/kjøttbiter er dyrket frem i laboratoriet og produsert ved hjelp av en bioprinter/3D-printer. Disse små bitene inneholder levende muskelceller fra storfe som er printet sammen i et bio-ink. Foto: Nofima

Ser ut som rød slush

Tilbake til det store glasset med rosa væske. Væsken kommer fra muskelprøver fra et ekte kjøttstykke. En liten motor rører den hele tiden. Stopper motoren, vil proteinet i «væsken» falle ned.

Hvis man så suger ut all saften, vil man sitte igjen med noe som ser ut som rød slush, ifølge Rønning. Den røde slushen kan man blande inn i en hamburger.

ROSA: Kjøttet blir til i dette glasset, ifølge kjøttforsker Sissel Rønning. Foto: Svend Even Hærra

– Hvis man får til å dyrke kjøtt, kan man i fremtiden designe et matprodukt med bare det gode fra kjøtt. Da kan man bygge den ultimate burgeren som ikke tar livet av dyr, er billigere og sunnere, sier forskeren.

Det mener hun er hennes mål.

Vil forske frem mer miljøvennlig kjøtt

– Jeg føler ikke at jeg redder verden, men kanskje kan jeg bidra til at vi kan ha noen goder i fremtiden også, sier Rønning.

Rødt kjøtt står for hele én av ti av all menneskeskapt global oppvarming. Det tilsvarer utslippene til alle verdens biler.

FORSKNING: Rønning tilfører ny mat til cellene. Maten ser ut som rød saft og inneholder at muskelcellen trenger for å vokse. Foto: Nofima

Forskeren sier at det enkleste er at ingen spiser kjøtt, men hun tror det er urealistisk.

– Vi må prøve å redusere den enorme økningen i antall dyr. Det er ikke nødvendig med 1,5 milliarder kyr, sier hun til Elvsåshagen.

Kilder:
SSB
Cicero
Climate feedback

Research:
Martha Våge
Maria Olivia Rivedal

LES MER: