– Det mest frustrerende er at jeg ikke fikk ta det valget selv. Det gjør meg virkelig sint, sier «Hamza» (18).
«Hamza» er ikke hans ekte navn, men P3 kjenner identiteten hans. Av hensyn til ham selv og hans familie har vi valgt å holde ham anonym når han skal fortelle om inngrepet som har påvirket store deler livet hans.
I Norge tilbys omskjæring av guttebarn helt lovlig, og det gjennomføres omtrent 2000 omskjæringer årlig. De fleste av disse gjøres av rituelle grunner, mens noen må omskjæres av medisinske grunner. Det er for det meste jøder og muslimer som praktiserer rituell omskjæring, men også noen kristne.
Oppdaget «feilen»
I samtalen på telefonen må Hamza ofte ta pauser. Det er tungt å snakke om – spesielt når man aldri har åpnet seg om temaet til noen før.
– Omskjæringen har gitt meg både fysiske og psykiske plager, forteller han.
Men vi må begynne fra starten av.
Hamza er født inn i en muslimsk familie i Norge, men i barndommen hans bodde de noen år i utlandet på grunn av foreldrenes jobb.
Da han var tilbake på norsk skole med felles dusjing etter gymtimene, la han merke til at noe var rart.
Penisen hans så liksom annerledes ut enn de andres.
Etter skolen spurte han moren sin om hvorfor det var sånn. Da fikk han vite at han var omskåret.
– Hun sa at de «ikke-troende» har skitne peniser, og at når man er omskåret, er man «ren» i Guds øyne.
Moren forsvarte i tillegg omskjæringen med å si at det finnes beviser på at det er mindre sjanse for å få seksuelle sykdommer når man er omskåret.
– Jeg var en naiv tiåring og ble oppdratt til aldri å kritisere religionen min og blindt følge foreldrene mine, så jeg aksepterte denne forklaringen.
Redd for å bli stirret på
Det ble ikke noe mer dusjing etter gymtimene for Hamza.
– Jeg syntes det var skammelig å vise frem kroppen min som var annerledes. Derfor gikk jeg hjem og dusjet for å unngå at folk skulle stirre meg ned, sier han.
De neste årene la Hamza merke til at ikke alt var helt som det skulle.
Stadig oftere kjente han på ubehag i underlivet. Hver gang tuppen av penisen traff sømmen på bokseren, gjorde det vondt.
– Det skapte en svært ubehagelig, nærmest skjærende følelse, sier Hamza.
Han måtte veldig ofte forlate gymtimene for å justere på plasseringen av penisen.
– På grunn av hyppigheten fikk jeg gang på gang kjeft av læreren og spørsmål fra andre elever om hvorfor jeg så ofte måtte «på do».
Denne oppmerksomheten stresset ham. Til slutt ble det for mye.
– Jeg husker veldig godt den ene timen der jeg ble oppgitt og sliten av det konstante ubehaget i skrittet, at jeg låste meg inne på do og begynte å gråte, sier han.
I dag gjør han flere ting for å dempe ubehaget og tørrheten.
– Jeg må smøre underlivet daglig med en fuktighetskrem, og ofte har jeg et kondom på om natten.
Hamza har prøvd å gå til fastlegen med problemet sitt uten særlig hell.
– Det jeg gjør for å lindre smerten, er løsninger jeg selv har funnet på. Hos fastlegen fikk jeg vite at penisen min ble omskåret «helt forsvarlig», og at han dessverre ikke kunne anbefale noe som ville hjelpe mot problemene jeg opplevde.
Seksuell skam og mindre nytelse
Da Hamza begynte å utforske sin seksualitet, møtte han flere utfordringer.
– Det var veldig vanskelig å onanere. Det kunne være skikkelig traumatisk for en kåt ungdom, fordi jeg ikke fikk det til.
Noe som skulle være enkelt og godt ble plutselig forbundet med noe kjipt. Den følelsen ble ikke bedre da han begynte å ha sex.
– I dag føler jeg at omskjæringen hindrer meg i å nyte sex skikkelig, og det er deprimerende å tenke på, sier han.
Normalt sett skal det føles digg å dra forhuden opp og ned, men for Hamza gjør det mer vondt enn godt. Også tuppen av penis, som egentlig skal være følsom, oppleves herdet.
– Jeg føler at kroppen er «hemmet», fordi en så essensiell del av den er fjerna. Det er en stygg og vond tanke, som ødelegger meg hver gang den dukker opp. Og tanken på at jeg ikke vil oppleve skikkelig sex, er destruerende.
Til tross for ubehaget, har inngrepet påvirket Hamza mer psykisk enn fysisk.
– Jeg tror omskjæringen har påført meg mye skam. Jeg hater å vise fram penisen og klarer ikke være stolt av den. Det er spesielt skamfullt i møte med jenter: Jeg hater å få spørsmål om det etter sexen.
Hamza kjenner mange som er omskåret, men de prater aldri om det.
– Det er tabu å snakke om. Jeg vil at andre som er omskåret og har opplevd de samme problemene, skal kunne kjenne seg igjen og ikke føle seg alene.
– Den viktigste identitetsmarkøren jeg har
– For meg så har alltid min penis vært den normale og alle andres vært rar. Jeg trodde det var sånn den skulle se ut, forteller «Daniel» (24).
Daniel ønsker også å være anonym. Han er født og oppvokst i det mosaiske trossamfunn og ble som alle jødiske guttebarn omskåret da han var åtte dager gammel.
– Det er jo litt flaut å prate om tissen sin, sier Daniel og ler.
Latteren til tross, temaet rituell omskjæring er noe Daniel tar alvorlig. I motsetning til Hamza mener han ikke at det er underkommunisert problematikk. Feilen, mener han, ligger i fokuset.
– Det viktig å forstå at historien til Hamza, som absolutt er tragisk, er det store unntaket. I den store majoriteten av gangene så går det bra, forteller Daniel.
Diskusjonen handler ofte om det er «farlig» eller ikke, eller om det er nødvendig. Daniel mener motstandere av praksisen stiller seg veldig kritisk til noe de ikke forstår.
– Mange spør: Hvorfor skal man skjære i et friskt barn av religiøse grunner i 2020? Det er ikke sånn at jeg og alle i min familie er religiøse i troen på Gud, men at andre folk skal bestemme hvilken del av vår kultur som er unødvendig eller som er riktig eller feil, er provoserende.
Daniel føler også at ritualet har bidratt til hans identitetsfølelse.
– Jeg vokste jo opp i det mosaiske trossamfunnet. En av de tingene jeg hadde til felles med alle andre guttene der, var at vi alle var omskåret.
Forskning som deler seg i to
Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) ved Sex og samfunn, Trude S. Lien, mener at kultur, bakgrunn og oppvekst ofte har en større påvirkning på folks seksualitet, enn religion.
– Det er her man former synet på sex. Mange mennesker vokser opp i land der seksualitet overhodet ikke snakkes om, så det blir skambelagt, farlig eller hysja ned. Den kulturelle settingen kan ha enorm innvirkning på enkeltes seksualitet, forteller hun.
Hvordan omskjæring påvirker kroppen og sexlivet har blitt forsket på. Det kan se ut til at resultatet av studien ofte avhenger om den blir gjort i et land der omskjæring er vanlig eller ikke, ifølge Lien.
– Vi finner forskning som støtter at omskjæring av menn ikke er skadelig for den seksuelle helsen, og vi finner forskning som vil at vi i aller høyeste grad skal slutte med det. Noen funn viser at omskjæring kan ha negative innvirkninger som nedsatt følsomhet, og at hans partner vil ha høyere risiko for smerter under samleie, siden forhudens funksjon er å holde på fuktighet i skjeden, forteller hun og fortsetter:
– På den andre siden finner vi forskning som viser at det ikke er noe forskjell på følsomhet, og at menn som er omskåret er mindre utsatt for hiv og aids.
Og med forskning som deler seg i to, mener Lien at det bunner ned til et spørsmål: Er det greit eller ikke?
Sexologen forteller at hun har forståelse og respekt for de religiøse og kulturelle sidene av omskjæring av gutter, men synes samtidig at de etiske aspektene er vel så viktige.
– Det handler om at man skal få lov til å bestemme over sin egen kropp. På jobb møter jeg ikke de som er helt fornøyde med å ha blitt omskåret. Jeg møter de som synes at det er utfordrende at noen har gjort noe med kroppen deres som ikke kan gjøres om på, og som de ikke fikk være med å bestemme.
Ønsker et forbud
– Vi snakker om religionsfrihet og individuell frihet – hvor blir det av den når man kjønnslemlester barn mot deres vilje – eller uten å kunne spørre dem?
Det spør Hamza over telefonen. Han mener at omskjæring går mot norske verdier og at det er på tide at politikere tar et standpunkt.
– Jeg ønsker at rituell omskjæring skal bli helt forbudt i Norge.
Å kreve samtykke stiller Barneombudet seg bak. I 2013 kom de nordiske barneombudene med en felles uttalelse om at de arbeider for at omskjæring kun skal utføres dersom gutten er gammel nok og moden nok til å forstå hva det medisinsk innebærer, og deretter samtykker til inngrepet.
Det store flertallet av rituelle omskjæringer i Norge utføres av private klinikker og legekontor. Det utføres få rituelle omskjæringer gjennom det offentlige tilbudet. De siste fem årene ligger gjennomsnittet på 121 årlig.
Ifølge norsk lov kan rituell omskjæring av gutter under 18 år utføres etter samtykke fra dem som har foreldreansvaret for gutten. Gutter som er i stand til å danne egne synspunkter, skal ha rett til informasjon om inngrepet og gis anledning til å si sin mening. Rituell omskjæring kan ikke utføres mot guttens vilje.
Redd for å bli utstøtt
Nettopp på grunn av religionen vil Hamza være anonym i denne saken. Hadde han stilt med fullt navn, er han redd for å bli sett på som en ikke-troende.
Styremedlem i Islamsk Råd Norge, Hassan Ali, synes det er synd at Hamza er redd for det.
– Omskjæring definerer ikke din tro eller ditt forhold til Gud. Man kan både være troende og muslim uavhengig av om man er omskåret eller ikke. Så det er ikke slik at en person er ansett som ikke-troende dersom man er uomskåret.
Videre forteller Ali at omskjæring heller ikke er et krav for personer som konverterer til Islam i voksen alder.
– Det er forskjellige meninger blant lærde om hvorvidt omskjæring er obligatorisk eller anbefalt, men jeg kan forstå at man som muslim er litt forsiktig med å kritisere praksisen, da den har en viktig symbolsk betydning for muslimer.
– Hvorfor tror du Hamza opplever at dette er så vanskelig å snakke om?
– På et generelt grunnlag tror jeg ikke mannlig omskjæring er et vanskelig eller omdiskutert tema blant unge muslimer, fordi det rett og slett er en praksis som majoriteten av unge muslimer ser på som positiv. For mange unge muslimer handler også dette om identitet. Hvis det er tilfelle, slik som her, at unge synes det er vanskelig å snakke om dette, så må vi bli flinkere til å tilrettelegge for en mer åpen og trygg samtale om tematikken.
– Ikke medisinsk nødvendig
Anja Løvvik er leder i Norsk urologisk forening og overlege ved Akershus universitetssykehus. Hun stiller spørsmål ved ubalansen i omskjæringsloven.
– Jeg synes det er overraskende at det er politisk bestemt at offentlig helsevesen er pålagt å tilby rituell omskjæring av gutter. På lik linje som hos jenter, er det jo en del av kjønnsorganet som blir borte, forteller Løvvik.
Ifølge henne er det ikke normalt å oppleve slike plager som Hamza forteller om.
– Noen menn som har blitt omskåret grunnet medisinske behov, kan rapportere om en hypersensitivitet etterpå, særlig til å begynne med. Men dette er ikke vanlig.
Da loven om rituell omskjæring ble vedtatt i 2014, uttalte flere fagmedisinske foreninger motstand mot forslaget.
– Det er ikke medisinsk nødvendig, og man utsetter små barn for skader uten at de selv kan bestemme. Små barn er ikke samtykkekompetente, sier Løvvik.
P3 har vært i kontakt med flere private klinikker som ikke ønsker å omtales i saken. En overlege ved en av klinikkene støtter Løvviks uttalelser.
– Vi har ingen interesse av å få fokus på dette fagområdet, særlig ikke mot personale som utfører tjenestene. Det er delte meninger om denne tjenesten internt, sier en lege ved klinikken til P3.no.
I USA er halvparten omskåret
Hassan Ali mener derimot at Norge har lagt seg på riktig linje når det kommer til hvordan man håndterer temaet.
– Rituell omskjæring har trolig eksistert siden 1800-tallet i Norge. Det er positivt at man nå ønsker å legge til rette for at rituell omskjæring kan utføres på en trygg og forsvarlig måte gjennom et offentlig tilbud. Dette bidrar til å skape tillit til det norske helsevesenet og ivaretar deler av den norske befolkningen som gjennomfører denne prosedyren, sier Ali.
Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn. Han mener man må ha på seg «majoritetsbrillene» når man snakker om rituell omskjæring.
– Vi lever i et samfunn der normen er å ikke omskjære guttene sine. I USA er det helt omvendt, sier han.
Rundt halvparten av alle amerikanske menn er i dag omskåret. I 1975 var tallet på hele 80 prosent.
Ingen planer om å forby omskjæring
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet sier at det ikke er aktuelt å forby omskjæring i Norge.
– Det er trist å høre om Hamzas opplevelse av å ha blitt omskåret. Rituell omskjæring av gutter har blitt praktisert i religiøs sammenheng i flere tusen år, og det er en tradisjon med dype religiøse motiv for den jødiske og muslimske befolkningen i store deler av verden. Inngrepet er så vidt jeg vet ikke eksplisitt forbudt i noe land.
De ønsker at omskjæring fortsatt kan skje på sykehusene, både privat og offentlig.
– For regjeringen har det vært viktig å sikre at rituell omskjæring av guttebarn skjer på en trygg og forsvarlig måte, og at inngrepet utføres av kompetent helsepersonell. Regjeringen foreslo derfor å lovregulere dette slik at inngrepet tilbys på sykehus. Stortinget sluttet seg til dette. Regjeringen har ingen planer om å foreslå å forby dette i Norge.
Loven ser ikke ut til å bli endret med det første, men for Hamza er det å få temaet på agendaen et skritt i riktig retning.
Hans håp om en lovendringen lever videre, og han er tydelig på hvorfor det trengs.
– Med tanke på hvor mange gutter som blir omskåret i Norge i dag, tror jeg mange foreldre gir blaffen i barnets ønsker, fordi religionen kommer først. Omskjæring er en utdatert praksis som bunner i at man vil ha kontroll over folk, sier Hamza.
LES MER:
