I klesskapet til Ola (17) finnes ingen antrekk fra gutteavdelingen

– Jeg synes ikke at klær skal definere ens kjønn, men krydre ens personlighet.

Et par skulderputer topper det helsvarte antrekket til gutten som kommer gående mot kamera. En midtskill deler en perfekt glattet frisyre som rammer inn et smilende ansikt.

Under den florlette, åpne dressjakka titter en bar navle ut over bukselinninga, og i halsgropa hviler tre rader av tynt, glitrende gull.

17-åringen ser selvsikker ut, og blikket er åpent, imøtekommende.

– Ja, jeg har da fått noe dritt slengt etter meg, men da sier jeg klart fra at jeg ikke bryr meg om hva andre synes. Det er dette jeg liker, og det er dette jeg føler meg vel i!

Ola svinger hodet mot venstre så det blonde håret svaier over skuldrene. Han har på seg en rutete beige damejakke som sitter godt over skuldrene. Han står foran en vegg med grafitti.
KJØNNSNØYTRALT: Ola (17) synes ikke klær burde ha kjønnede forskjeller. Foto: Helene Mariussen/P3

Skjørt og høyhælte sko

I skapet hjemme på gutterommet på Byåsen i Trondheim henger det stort sett klær som man finner i et hvilket som helst skap tilhørende en ung videregåendeskoleelev.

– Ja, noe fra Bik Bok, Carlings, H&M, Gina Tricot, Companys – vanlige kjedebutikker.

Men Ola eier nesten bare jenteklær.

– Jeg har kanskje to gensere som er tenkt for gutter. Ikke alle har forstått det, at man faktisk kan ha på seg akkurat det man vil!

Selv liker han å føle seg stilig, og det betyr både kjoler og høyhælte sko.

– Jeg synes ikke at et skjørt på en mann umiddelbart skal bety at man er homo eller ikke liker sitt eget kjønn, det er jo bare noe man pryder seg selv med, sier Ola.

Ja, hvorfor er det egentlig så store skiller mellom hva en ser på som manne- og dameklær?

Ola smiler i kamera sittende i en trapp foran en rødmalt vegg og et sort gelender. Han lener hendene mot knærne, på fingrene er det flere ringer.
RIKTIG FØLELSE: – Jeg tar på meg klærne som gir meg den følelsen jeg på innsida kjenner er rett, sier Ola. Foto: Helene Mariussen

Tjener penger på kjønn

France Rose Hartline er kjønnsforsker med doktorgrad fra NTNU i Trondheim. Han sier det er gode penger i å «kjønne» varer.

– Mote har blitt en større og større del av vår identitet. Enkelt forklart så har vi blitt avhengige av at klærne gir oss en følelse av hvem vi er – og dette er noe vi investerer pengene våre i.

France Rose Hartline ser inn i et rundt baderomsspeil og retter på hårfrisyren. Han stirrer inn i sitt eget speilbilde.
SKILLER OSS FRA HVERANDRE: Kjønnsforsker France Rose Hartline sier det er gode penger i å «kjønne» varer. – Vi kjøper oss inn i et system som skiller oss fra hverandre.Foto: Helene Mariussen/P3

Han forklarer at kjønn er en så stor del av måten vi ser folk på og at det derfor er uunngåelig at moten også reflekterer dette.

– Vi kjøper oss inn i et system som skiller oss fra hverandre. Det er ikke noe galt i seg selv, men det hjelper å forsterke og gjøre kjønnsforskjeller i klær til normalen. Det igjen gjør det vanskelig for dem som ønsker å krysse linjene.

Gjennom klærne våre kan vi fortelle andre hvor maskuline eller feminine vi ønsker å fremstå, forklarer han.

– Og vi tar alle valg hver gang vi kler på oss, uavhengig av hva vi ønsker å si til verden rundt oss, om det er kjønn, klasse eller andre ting.

«Den for damer»

Samiske Dávvet Bruun-Solbakk (26) sier han ikke tenkte stort over hva han hadde på seg før folk begynte å spørre.

– Jeg blir minnet på hva jeg tar på meg fordi andre vier det oppmerksomhet. For meg er det bare instinktene mine som leder meg til hva jeg kler meg i.

Dávvet jobber i NRK Sápmi i Karasjok og identifiserer seg som samisk og skeiv. Han har tidligere fortalt om utfordringene ved å være en minoritet i minoriteten og det som for mange er et uoppnåelig maskulint ideal i den samiske kulturen.

Han fikk spesielt stor oppmerksomhet da han på en festdag i 2016 tok på seg en samisk kofte, «den for damer».

– Det er det mest tradisjonelle plagget vi har, og jeg følte meg rett og slett utilpass i herrekofta. Dette tar man jo på seg når man skal pynte seg ordentlig, og jeg vil føle meg komfortabel og fin.

Dávvet Bruun-Solbakk lener seg mot et gjerde ikledd en samisk damekofte i blått med rød stolper og en stor sølje midt foran brystet. Han har langt hår inne i et skaut og lener seg mot gjerdet med sola i ryggen. Han ser alvorlig inn i kamera
DAMEKOFTE: Samiske Dávvet Bruun-Solbakk tok på seg en damekofte første gang i 2016. – Det er det mest tradisjonelle plagget vi har, og jeg følte meg rett og slett utilpass i herrekofta. Foto: Steve Nilsen.

Men da kom spørsmålene til den da 21-årige Dávvet, som har vokst opp i Tana og Karasjok i Finnmark.

– Siden den gang har jeg måttet svare for hvorfor jeg kler meg som jeg gjør.

Men Dávvet sier han finner inspirasjon i vennegjengen.

– De gir meg mot til å være meg selv og prøve ut nye ting som jeg ikke ville turt aleine. Til syvende og sist handler det jo bare om hva du synes er fint å gå med og hvordan du ønsker å uttrykke deg.

Ola tar seg til det halvlange blonde håret mens han går forbi kamera. Han vandrer foran en vegg med grafitti og kaster et alvorlig blikk i kameraet. Han har på seg en lang sort, damefrakk.
FRIERE: Ola mener det har blitt friere for alle å gå i det de vil. Foto: Helene Mariussen/P3

– Verden er på vei til en god plass

Ola forteller at han aldri har vært en «vanlig» gutt i valg av klær. For ham kjennes det som et indre kompass.

– Det er denne veien jeg skal gå.

Som liten var det de høye hælene til mamma som frista mest i skoskapet, og på barneskolen hendte det at han gikk i skjørt.

Tidligere opplevde han å bli mobbet fordi han skilte seg ut i mengden, men selv mener han det har blitt friere for alle å utfordre klesstilen på tvers av det som er sett på som dame- eller manneklær.

– Nå er det for eksempel «in» med dress hos jenter, «tighte» jeans er litt ut, og ja, stilen er mer androgyn.

Tidligere i vinter var han med i en video på NRKs YouTube-kanal «NRK Unormal», hvor han hjalp programleder Stian i å utfordre sin egen klesstil. Oppdraget gikk i at alle klærne han skulle finne, måtte være fra jenteavdelingen i butikken.

«Dobbelt blikk»

Ola ønsker å kjempe for at det skal bli færre skiller i hva man kler seg i og hva man gjør.

Ola står gjemt bak en lilla hengende blomst. Han ser i kamera med halve ansiktet skjult bak blomsten. Et lyseblått øye ser rett i kamera med sminkede vipper i sort.
VIL KJEMPE: Ola ønsker å kjempe for at det skal bli mindre skiller rundt hva man kler seg i og hva man gjør. – Jeg tenker at verden er på vei til en god plass. Foto: Helene Mariussen

– Men jeg står jo ikke på gata og roper det. Jeg tenker at verden er på vei til en god plass.

For motebildet er hele tiden i endring, og moteindustrien er nettopp kjent for å bane vei og bryte med sosiale regler i samfunnet vårt. Det er noe av selve fundamentet i industrien, forklarer France Rose Hartline.

– Nå viser det seg blant annet i at designerne snur om på hva som tidligere er «rette» klær for kvinner og menn. En stund vil nok dette bli sett på som noe progressivt, en slags aktivisme, inntil det blir normalisert.

Det er ikke lenger bare personer som identifiserer seg med LGBTQ-miljøet som utfordrer tradisjonelle klesskiller.

– De stereotypiske markørene for kjønn, som farger, snitt, mønster og lignende, er blitt mindre viktige, forklarer France.

Etter hvert som folk bruker mer nøytrale antrekk, vil vi også bli mindre fokusert på kjønnsforskjellene i klærne vi har på oss, mener han.

– Akkurat nå provoserer det androgyne fram noe jeg kaller «dobbelt blikk»; når noen går forbi oss og vi ikke greier å lese dem som mann eller kvinne, tar de aller fleste et ekstra blikk på personen for å lete etter tegn som kan identifisere dem. Har de pupper? Stor rumpe? Ansiktshår?

France sier at dette er veldig vanlig, og han tar også seg selv i å gjøre det, helt ubevisst.

– Men etter hvert som folk begynner å kle seg mer androgynt, vil dette kjønnsfokuset på klærne avta, mener han.

Ola står i en trappeoppgang og lener seg med armene bak seg mot et sort gelender foran en rødmalt vegg. Han ser mot venstre med en alvorlig mine. Han har på seg en blå dongeribukse og en hvit skjorte med en sort strikkevest over.
PERSONLIGHET: Ola (17) synes klær burde ha mindre med kjønn og mer med personlighet å gjøre. Foto: Helene Mariussen/P3

– Kjennes rett på innsida

Av de nysgjerrige er det barna som viser størst aksept og de eldste som har flest problemer med å plassere Ola.

– Barn er ikke dømmende på samme måte, de er undrende. «Hvorfor har du sminka deg?» kan de spørre meg. Og da svarer jeg: «Jo, for jeg hadde lyst til det.» Da er det liksom godt nok, og de løper videre.

Etter at han var med på «Unormal»-videoen fikk Ola mange fine tilbakemeldinger på Instagram fra folk som kontaktet ham.

– De sa at de syntes det var tøft at jeg tør å være meg selv.

Han håper han kan inspirere flere til å gå sitt eget løp.

– Men jeg går jo ikke inn i klesskapet for å finne fram det jeg tror vil inspirere andre mest. Jeg tar jo på meg klærne som gir meg den følelsen jeg på innsida kjenner er rett – det er slik jeg skal se ut.

LES MER FRA P3: