Tidlig konsertstart, duskregn, og et noe søvndrukkent publikum affiserte på ingen måte The Tallest Man on Earth, eller Kristian Mattson som han egentlig heter, på lørdagsettermiddagens Pstereo-konsert. Fra han starta med åpningslåta på debutplata – «I won’t be found» – sirkla han metodisk inn tilskuerne med sin umiddelbare gla’melankoli, og da den tilmålte snaue timen var omme hadde 28-åringen fra Dalarne vunnet mange nye venner.
Det er mange veier til singer-songwriter-suksess. En god stemme, gitarskills, meloditeft og tekster verdt å lytte til – helst flere av disse kombinert. Unge Mattson virker å ha alt, i tillegg til en scenepersonlighet det er lett å like. Den lave, foroverbøyde og lett rastløse skikkelsen kommuniserer takknemlig og smilende med et minst like smilende publikum, og «her står vi sammen og koser oss med en skikkelig fin konsert»-stemninga manifesterte seg tidlig i settet.
Tilbake til det musikalske: Kristian Mattson er en fabelaktig låtskriver – både når det kommer til tekst- og melodibiten. Dylan-sammenligningene har blitt gjentatt til det kjedsommelige, men det er ikke uten grunn. Det er noe med fraseringene, samspillet mellom setningsmelodi og musikk, og måten svensken presser ut vokallinjene på som gjør at tankene lett vandrer til 60-tallsvarianten av Bob. I tillegg er det lett å trekke paralleller til en annen kar med gitar som har fått føle Dylan-stempelet – Conor Oberst. Ikke de to verste kara å minne om musikalsk.
(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet)
Se flere bilder av Tallest Man on Earth
Pstereo-konserten ble en låtmessig maktdemonstrasjon. Med låter så iørefallende at tilskuere som aldri har hørt The Tallest Man on Earth før nynner med på andrerefrengene er mye av grunnlaget for suksessen lagt. Høydepunktene kommer tett, men «Troubles Will be Gone» og «King of Spain» ser ut til å virke ekstra serotoninventilerende på publikum.
Mattson fyller mye rom med kun stemme og gitar. Han trakterer instrumentet sitt med en lekenhet og selvfølge som gjør at vi glatt tilgir den evinnelige stemminga. Stemmen er skarp, særprega og i stand til å treffe nerver i tilhørerne med kirurgisk presisjon – Mattson kan det med å videreformidle følelser og stemninger.
The Tallest Man on Earth fortjener å bli svær. Kjempesvær. Og hvis han fortsetter å omvende folk til menigheten sin i det tempoet han gjorde på Marinen på lørdag, er det bare et tidsspørsmål før han blir akkurat det.
Erlend Lånke Solbu
