Franz Ferdinand: Tonight
[Domino/EMI]
Barack Obama er innsatt som ny president i USA! Det er flott, men allerede gammelt nytt, akkurat som Franz Ferdinands Tonight er det. Dessverre.
Franz Ferdinand var i 2004 sjølveste definition of cool; de hadde troverdighet, en egen stil og etter hvert enormt mange fans. Troverdigheten kom i form av at de balanserte stilren estetikk og intellektuell ballast, det ble aldri for mye av noen av delene. Egenarten hadde de gjennom å skape en heldig kobling mellom punk, disco, funk og new wave.
For så vidt hadde amerikanerne i The Rapture allerede gjort akkurat den koblingen året i forveien, men Franz var alene om å i tillegg lage steike bra låter – låter der melodien alltid ble vinneren over det harde, kalde uttrykket. ”Darts Of Pleasure”, ”The Dark Of The Matinée”, ”This Fire” og rockeklubbmonsteret ”Take Me Out” står den dag i dag som påler i indiesanda. Gromlåter – ja, helt høvding. Andrealbumet ble en blek kopi av debuten, og Franz Ferdinand hadde til slutt bare merkevaren å lene seg på.
Så hva gjør de nå? Nå som de fremdeles har navnet, men i tillegg har pillet hipsterne på nesa ved å vurdere Sugababes-produsenten Xenomania? De dropper Xenomania og lager atter en blek kopi av det som en gang var. Foruten andresingelkandidaten ”No You Girls” og den vestafrikanske flørten ”Send Him Away”, er Tonight en ganske daff kveld på byen, en kveld der lunka øl drikkes og prat om gamle dager dyrkes.
Låtene holder gjennomgående langt lavere standard enn tidligere bekjentskaper; «Take Me Out» er nærmest blitt en hemsko for bandet. Forsøk på nyskaping gjennom lefling med noe dataprogramvare (”Lucid Dreams”) hjelper dessverre lite til å holde interessen oppe.
«Ulysses»:
[youtube 31sZ9xZr_Ew]
Futureheads, Arctic Monkeys og Kaiser Chiefs er bare noen av flere kontemporære band som har kommet til bordet siden Franz Ferdinand så dagens lys. Konkurransen er beinhard, og skal man holde ut i nattens hete, må man være skjerpet. Akkurat som det amerikanske folk beviser for tiden – det er bedre å kaste helt om på ting om en vil fremover. Det burde Franz Ferdinand også ha gjort.
Mats Borch Bugge
