Iman pryder igjen et av Norges største motemagasiner, men mener bransjen har en lang vei å gå

Det har skjedd et skifte i moteindustrien. Men er det godt nok?

I 2017 mottok Iman Meskini (23) en litt uventet telefonsamtale. Det var magasinet Costume som lurte på om hun kunne tenke seg å være med på en fotoshoot til forsiden deres.

Da hun måneder etter fotograferingen holdt magasinet i hånda, ble hun rørt. Det var første gang en muslimsk jente med hijab prydet coveret til Norges største motemagasin.

Denne måneden er hun igjen å se på et av Norges største motemagasiner, sammen med påvirker Tinashe Williamsson og modell Sonja Wanda.

AKTUELL: Iman Meskini ble først kjent som Sana i TV-serien Skam, og har siden vært et forbilde for mange. FOTO: Privat

Hele troppen dro på butikken

– Jeg kommer alltid til å huske det som en positiv opplevelse. På settet var klærne tilpasset meg, ingenting var gjennomsiktig eller for kort. Ofte må jeg forklare at BH-en min ikke kan synes gjennom klærne, men her var alt tilrettelagt, sier Meskini om Costume-coveret.

Dette var stort.

Da magasinet kom ut var Iman i militæret. Hele troppen hennes dro til butikken for å få tak i magasinet. Til slutt lå det et eksemplar av utgaven i nesten hvert rom på leiren. Meskini fikk også tilbakemelding fra andre om at de kjøpte Costume kun fordi det var så banebrytende.

– Jeg har aldri fått så mye positive tilbakemeldinger på noe siden Skam, sier hun til P3.no i dag.

FØRSTE GANG: I 2017 prydet Iman Meskini forsiden av Costume. FOTO: Renate Torseth, faksimile Costume

Fra en hvit motehistorie til flere modeller iført hijab

Måneder før Costume valgte å ha Meskini på sin forside, skjedde det også avgjørende ting på motescenen i USA. Halima Aden dukket for første gang opp på runways i både New York og Milano, og var ifølge Vogue den første «high fashion»-modellen med hijab til å delta på de største catwalkene. Sommeren samme året ble hun også første kvinne iført hijab på forsiden av både Vogue og Allure, noe som skapte store overskrifter.

View this post on Instagram

Say hello to #HalimaAden—the first hijab-wearing model to a) sign to IMG, b) walk in a Yeezy Season fashion show, c) compete in Miss Minnesota USA, and d) cover #allure. Get to know the 19-year-old Somali American model, who’s breaking down every boundary in the fashion industry. “Society puts so much pressure on girls to look a certain way,” she says. “I have much more to offer than my physical appearance, and a hijab protects me against ‘You’re too skinny,’ ‘You’re too thick,’ ‘Look at her hips,’ ‘Look at her thigh gap.’ I don’t have to worry about that.” Tap the link in bio for our full interview. 📸: @solvesundsbostudio 👗: @beatbolliger 💇: @philippetholimet 💄: @thevalgarland 💅: @mariannewman

A post shared by Allure Magazine (@allure) on

To år senere frontet Halima igjen Vogue i et gruppebilde. Det var første gang verdens største motemagasin hadde tre modeller med melaninrik hudfarge og religiøst hodeplagg på samme forside.

Også bak kulissene skjedde det ting. Edward Eininful ble i 2017 redaktør for Britiske Vogue, som satte mangfold på en global agenda da magasinet frontet en bildeserie om de nye modellene som nå endrer industrien.

I Norge førte Costume-forsiden med Meskini til store overskrifter. Til NRK sa samfunnsdebattant Maryam Trine Skogen den gangen at det var bra at hijaben ble mer normalisert, fordi så mange bruker det.

– Man viser at hijaben kan være stilig og moteriktig, og at man kan være oppegående samtidig som man bruker hijab, sa Skogen.

I 2018 gikk 15 år gamle Seinab Sharrawe nedover catwalken på Oslo Runway, et av Norges største motearrangementer. Hun ble den første modellen med hijab på en norsk catwalk.

På samme arrangement satt Rawdah Mohamed spent som tilskuer. Hun visste hun ville skille seg ut, men ikke at hun skulle bli en av de mest fotograferte besøkende det året, blant annet av amerikanske og italienske magasiner.

Året etter prydet hun forsiden av norske Costume, en moteserie i Vouge Arabia og ikke minst ble hun ansiktet til skjønnhetsgiganten Sephora i en global kampanje. I dag representeres hun av modellbyråer i både Frankrike og New York, og NRK har også laget en TV-serie om henne.

Melk og Honning-redaktør Ida Elise Eide Einarsdottir mener det har skjedd et skifte.

– Lenge har det vært ett dominerende skjønnhetsideal i motebransjen: tynt og hvitt. De siste årene har det imidlertid måtte vike for en stadig mer inkluderende motebransje der flere typer skjønnhet er representert, sier hun.

FORSIDEPIKE: Er den vestlige motebransjen på vei til å bli mer inkluderende og mangfoldig? FOTO: Renathe Torseth, faksimile Costume

Har en lukket bransje blitt mer demokratisert?

Einarsdottir mener bransjen i dag tvinges til å bli mer moderne, som gjør at man må være mer mangfoldig.

– Dermed inkluderes nå diversiteter innen alder, kroppsfasong, seksuell legning og religiøs bakgrunn. Mer enn noensinne søker motebransjen etter å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, nemlig å speile samfunnet.

– Mange har lenge følt at moten ikke representerer dem. Det er synd. Holdningsendringen som pågår er ikke bare viktig, den er avgjørende for at bransjen skal overleve.

Einarsdottir kaller det en demokratisering av bransjen.

– Mangfold går hånd i hånd med digitalisering, som gjør at catwalkene ikke lenger kun er åpen for dem som sitter på første rad, men at det for eksempel kan streames live.

ENDRING: Melk og Honning-redaktøren forteller at både Gucci, Prada og Dolce & Gabbana har måtte tatt seg ordentlig sammen for å henge med i tida. – De blir tvunget til å gjøre en endring, hvis ikke overlever de ikke, sier hun. FOTO: Privat

Hvorfor var det ingen som lignet på henne?

Meskini mener det er viktig at moteindustrien fremmer modeller med hijab, variert kroppsfasong og hudfarge. Det historiske Costume-coveret var på tide.

– Når skjønnhetsbildet bare viser hvite damer med blondt hår og blå øyne, blir det et ideal man aldri kan oppnå. Det kan føre til at man ikke føler seg pen nok, sier Meskini.

Da Iman selv var barn, hadde hun få å identifisere seg med. Det var liksom ingen i nabolaget som lignet på henne, og på TV, i magasiner eller på plakatene i klesbutikkene var det i hvert fall ingen hun kjente seg igjen i.

– Jeg hadde bare mamma å se opp til. Jeg skulle ønske jeg hadde flere å relatere meg til. Det er viktig å føle at man ikke er alene.

Hun tror motemagasiner har skjønt at de må være varierte om de skal nå ut til mange.

– Man skal jo representere befolkningen og leserne, og jeg regner med at man er opptatt av at leseren kan kjenne seg igjen i det de ser. Hvis ikke kjøper de ikke magasinet. Jeg tror motebransjen har skjønt behovet for dette, og at publikummet deres er variert, sier Meskini.

Viktig å være et forbilde

– Denne måneden fronter du forsiden av KK. Hva var det som fikk deg til å stille på noe slikt igjen?

– Jeg stilte fordi jeg støtter at man skal ha flere med hijab på slike covre. Jeg ble også spurt om å dele en personlig historie om rasisme, som er en viktig sak, så både temaet og at jeg brenner for representasjon fikk meg til å stille, sier Iman.

– Hvorfor er det viktig for deg å være med på dette?

– Noen må jo bli den som neste generasjon kan se opp til.

PÅ FORSIDEN: KK publiserte i juli et cover med Tinashe Williamsson og Sonja Wanda, hvor flere norske kjendiser forteller om sine erfaringer rundt rasisme. FOTO: Janne Rugland, faksimile KK

Hun tror slikt gjør at andre unge jenter med hijab kan tenke «det kan bli meg en dag». Man får bevist at det er mulig.

– Det er så viktig å få neste generasjon til å drømme. Jeg drømte selv aldri om å bli skuespiller fordi jeg ikke visste at det var mulig, men i dag møter jeg mange unge muslimske jenter som drømmer om å bli det. Det hadde man aldri hørt noen på min alder si da jeg var yngre.

Og det er ikke bare foran kameraet Iman mener man trenger forbilder.

– Det er også viktig med mer mangfold bak kulissene. De som stiller spørsmålene, de som sminker, de som designere. Det er jo en ressurs: Da har man en kunnskap og en bakgrunn andre ikke har.

– Noen liker ikke modeller med hijab

I lys av BLM-bevegelsen ble det arrangert en digital paneldebatt under årets Paris fashion week, hvor modell Rawdah Mohamed snakket om bransjens mangel på diversiteter. I likhet med Iman hadde hun i oppveksten ingen å se opp til.

– Jeg følte meg ekskludert, som gjorde at jeg ønsket dette enda sterkere. Jeg tenkte at hvis jeg klarte å komme meg levende fra krigen i Somalia, kunne jeg definitivt overleve i motebransjen, sa hun ifølge Vogue Business.

Mohamed har også uttalt til NRK at det er utrolig viktig at unge jenter kan kjenne seg igjen i motebildet.

– Hvis jeg som 13-åring kunne kjøpt et magasin med en somalisk kvinne på, ville jeg blitt så glad. Som liten samlet jeg på amerikanske magasiner, fordi modellene var mørkhudede.

TALENT: Rawdah Mohamed er Norges nye modell-stjerneskudd, og har på kort tid rukket å bli publisert i magasiner som Vogue og flere store kampanjer. FOTO: NRK-serien «Rawdah»

Hun beskriver også at hun er dratt inn i en kamp hvor hun må kjempe for mer mangfold i elitebransjen. I et intervju med P3morgen i april forteller hun at moteverden i Norge har tatt henne godt imot, men at resten av Europa har en lang vei å gå.

– Det er vanskeligere å slå gjennom. Flere liker ikke modeller med hijab: Det blir for stort å svelge at jeg både er mørkhudet og har hijab.

– Alle har dessverre ikke skjønt hvilket år vi lever i.

– Hva koster det deg å ikke vise hår i moteverden, og å sette grenser?

– Det koster veldig mye. For det første er det mange klienter som ikke booker deg fordi du ikke vil vise hud. Det er vanskelig når det er et stort merke som du liker, som du vet kan få deg til å slå gjennom som modell om du får et samarbeid. Ikke minst er det store summer man sier nei til, så man får hele tiden testet grensene sine, sa Rawdah til P3morgen.

Kan BLM-bevegelsen påvirke motebildet?

Black lives matter-bevegelsen har den siste tiden fått fart på selvbevisstheten flere steder i bransjen.

Den amerikanske Vogue-redaktøren Anna Wintour, skrev i juni en e-post til sine ansatte hvor hun beklaget magasinets mangel på mangfold. Til å ha vært moteverdens mektigste kvinne har hun ikke gjort nok for å inkludere og fremme fargede modeller, designere, fotografer og redaktører, og innrømmer rett og slett at det fortsatt er for få fargede ansatte i magasinet, skriver New York Post.

BEKLAGER: Vogues sjefredaktør, Anna Wintour, beklaget tidligere i sommer for at hun ikke har gjort mer for å sikre mangfold i magasinet. FOTO: Angela WEISS / AFP

I lys av BLM-bevegelsen påstår hun nå at hun ønsker å gjøre en endring.

– Som motebransjens mektigste har Anna Wintour et kjempeansvar for å fremme mangfold, men det har hun ikke greid hittil. Utfordringen med mangfold er ikke spesiell for motebransjen, men for alle bransjer i dagens samfunn. Men fordi motebransjen er en av verdens største industrier, er det rett og rimelig at man bør kunne kreve mangfold og representasjon nettopp her, sier Einarsdottir.

Einardsotter har flere eksempler på store varemerker som har falt i popularitet nettopp fordi de ikke har fulgt med i timen, som Victoria`s Secret.

– De hadde et tradisjonelt skjønnhetsideal med enn viss type kropp og viss type kvinne. Det er et eksempel på et merke som ikke lenger har livets rett om det ikke skjer en massiv holdningsendring.

En modell viser frem nyeste mote på Victoria’s Secret Fashion Show i New York i 2018. Foto: REUTERS/Mike Segar

Nå ser Einarsdottier en trend i at flere motehus oppretter nye stillinger for å sikre mangfold.

– Det opprettes blant annet stillinger og programmer som skal tilrettelegge for flerkulturelle designere, samt at man donerer penger til ulike veldedige organisasjoner.

Fra enveiskommunikasjon til sosiale medier

Melk og Honning- redaktør Einarsdottir tror sosiale medier har hatt mye å si for utviklingen.

– Sosiale medier har helt klart spilt en rolle. De har åpnet samfunnet og gjort kommunikasjonen enklere og mer tilgjengelig. Det som tidligere var en enveiskommunikasjon har nå utviklet seg til at man kan sende direktemeldinger til motegiganter på Instagram, eller legge noe på egen story om man er misfornøyd.

– Forbrukerne er mer kunnskapsrike og setter strengere krav til bransjen. Flere merker bruker nok mangfold for økonomisk gevinst, men brukerne gjennomskuer det lett om det hele er en gimmick.

Er det egentlig en trend?

Meskini tror likevel motebransjen har en lang vei å gå.

– Motebildet preges fortsatt kun av enkelttilfeller. Tenk på at det gis ut et blad hver måned året rundt, og at det er kun finnes tre-fire tilfeller i norsk motehistorie hvor muslimske jenter med religiøse hodeplagg er på forsiden av et motemagasin. Derfor mener jeg det dessverre ikke er en trend.

– Har vi blitt mangfoldige nok? Absolutt ikke. Vi er ikke der vi vil være, men et skritt i riktig retning. At vi er forbi «første gang»-steget er bra. Det er også bra at man i dag faktisk snakker om tematikken med de det gjelder.

MØTER FORDOMMER: – Ja, det møter jeg absolutt på. Mye uvitenhet er det jo, men det gir mening når man ser hijab så sjeldent representert. Er det lite representasjon vet folk lite om det, og uvitenhet skaper fordommer. FOTO: Privat

Melk og Honning-redaktøren sier seg enig.

– Mange er flinke til å fremme mangfold, men det er klart at det må mer til enn et par forsider, sier hun.

– Vi ser helt klart konturene av en holdningsendring, men det er fortsatt en lang vei å gå før motebransjen blir så mangfoldig som den bør være. Mote skal være for alle, moten skal speile samfunnet og alle skal være representert. Slik er det ikke i dag.

LES OGSÅ: