Ingeborg (22) blir sint om hun ikke får loggført aktivitet og søvn

– Huden under klokka er ganske sår, men jeg har den alltid på likevel. Jeg blir irritert hvis den for eksempel må lade mens jeg går mange skritt, forklarer 22 år gamle Ingeborg Sand Bolstad fra Bærum.

Hun kjøpte seg en treningsklokke for drøye to måneder siden. Det tok kort tid før den ble et fast inventar på kroppen hennes.

I løpet av en dag logger hun skritt, kilometer hun har gått, søvnkvalitet, treningsøkter, kaloriforbruk, antall etasjer hun klatrer, og puls.

Ingeborg sier hun har blitt avhengig av å logge og sjekke treningsklokka. Alt hun vil, er å nå målene hun har satt seg.

– Jeg er redd for at klokka skal gå glipp av det jeg gjør. Jeg føler jeg må bevise for Fitbit-appen at jeg klarer å nå målene, sier 22-åringen og legger til:

– Jeg føler nesten at det er en konkurranse mot klokka. Hvis ikke alle ikonene er grønne, blir jeg sinna.

Ønsket om å nå målene fører gjerne med seg en ekstra kveldstur de dagene skrittelleren viser et lavt tall.

De dagene hun derimot har vært mye aktiv, får hun stadig lyst til å øke målene sine, selv om de nye målene hun da setter seg, gjerne går litt over evne.

⌚ En pulsklokke logger aktivitet, men har få funksjoner ut over det.
⌚ En treningsklokke logger aktivitet, men har også noen flere funksjoner.
⌚ En smartklokke logger også aktivitet, men er mer en forlengelse av mobilen og appene der.

Flere har smartklokke

I 2014 skrev NRK om lege Kåre Reiten som advarte folk mot å bruke pulsklokke. Grunnen til det var at flere mosjonister tok kontakt etter å ha blitt urolige over målingene fra egen pulsklokke. De som tok kontakt, var usikre på om hjertet deres var friskt nok. Den gangen sa han:

– De som trener to-tre ganger i uken, har ikke noe behov for å bruke en pulsklokke. Den fører oftere til bekymring enn den fører til glede.

Tross advarselen melder statista.com at forsendelser av smartklokker har økt over hele verden, og det forventes at økningen fortsetter. Det er Apple som står for nesten halvparten av forsendelsene.

Selv om smartklokker har enda flere funksjoner enn en ren treningsklokke, kan den brukes til samme formål som en treningsklokke.

Ingeborg har skrudd av flere av varslingene på klokka si, for hun klarer ikke motstå å sjekke klokka hver gang den vibrerer.

– Jo flere funksjoner, jo mer påvirka blir man. Det kan være et stresselement å ha klokka på armen, mener hun.

Datainnsamlingstjenesten Norstat gjorde nylig en undersøkelse som viste at 40 prosent av befolkningen i Norge blir motivert av å loggføre treningen.

Det er de mellom 18 og 29 år som oppgir at de blir mest motivert av å loggføre treningen (52 prosent).

Ringte fastlegen

Maiken Karlsen (22) er en av dem som har tatt kontakt med helsevesenet fordi hun ble urolig over målingene treningsklokka viste.

– Det var en periode jeg hadde høyere hvilepuls enn vanlig. Det fikk meg til å ringe fastlegen, forteller sykepleierstudenten fra Nittedal.

Men legene fant ikke noe galt. Maiken har trent håndball hele livet, noe som har bidratt til å holde henne i god form. Likevel forteller hun:

– Når pulsen er over eller under det normale, blir jeg stressa.

Maiken har full kontroll på hjertefrekvensen sin og sier selv at hun er avhengig av å logge antall skritt, søvn og treningsøkter.

En annen gang tok 22-åringen beroligende medisiner før en tannlegetime. Natta etter var pulsen nede i 33 slag per minutt, noe som er svært lavt.

– «Nå dør jeg, pappa», ropte jeg.

Men også denne gangen gikk det bra.

Et tredje tilfelle som gjorde henne redd for liv og helse, skjedde etter hun tok koronavaksina. Hun fikk influensasymptomer og følte seg dårlig.

– Klokka viste at pulsen min var opp i 112, men da fikk jeg beskjed om å ta av klokka av foreldrene mine. Jeg tok den av, men fortsatte å telle pulsen manuelt.

– Jeg får fnatt når jeg ikke får logga

Men å ta av klokka gir ikke Maiken en god følelse. Hun forteller at hun føler seg naken uten klokka rundt håndleddet.

– Jeg får fnatt når jeg ikke får logga, innrømmer Maiken og forteller om en gang hun sov hos kjæresten og hadde glemt klokka hjemme:

– Jeg våknet og sa: «Herregud, jeg fikk ikke logga søvnen!» Kjæresten min sa jeg ikke trenger å logge alt, men nå har det blitt en livsstil og en vane jeg trives med.

Maiken sier hun bare opplever treningsklokka som positiv, selv om hun vet at de rundt henne er litt uenig med henne.

Håndballspilleren forteller at veldig mange i hennes håndballmiljø bruker treningsklokka på samme måte som henne. Maiken og håndballgjengen pleier også å følge med på hverandres treningsøkter og antall skritt gjennom en app på mobilen.

Statistikk over livet

Anders Olsen Sandvik (31) logger også søvn, skritt og trening, men det stopper ikke der.

Han har logga alle filmer og serier han har sett, alle podkaster han har hørt, bøker han har lest, reiser han har vært på og spill han har spilt siden 2011.

I tillegg logger Anders alle bleieskift, måltider, søvn og bad hans åtte måneder gamle datter får.

– Jeg tror jo at jeg ikke er veldig sær, men det er litt ekstremt, kanskje. De tingene jeg gjør, er ganske gjennomsnittlige, det er vel bare det at jeg skriver det ned som er litt unikt.

Anders bruker tallene til å sammenligne formen han er i nå, med tidligere. Han bruker dem også til å holde styr på hverdagen ellers. Han ser på loggføringen som et hjelpemiddel.

– Man glemmer jo så fort!

– Når man har gjort det lenge og mye, vil man bare fortsette å gjøre det. Det er kanskje det som er avhengighet? Det er litt vanskelig å stoppe nå som man har så mye data.

En gang rota han bort laderen til klokka si. Anders forteller at han ble skikkelig trist og fikk en ubehagelig følelse av ikke å se hvordan han hadde sovet og antall skritt han hadde gått.

– Jeg har en trang til å logge trening. Men hvorfor har jeg nok ikke noe fornuftig svar på. Kanskje fordi man kan? Men det forklarer jo ikke hvorfor man må gjøre det eller hvorfor en trening føles bortkasta når den ikke logges.

Optimalisere oss selv

Niamh Ni Bhroin er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Hun forsker hovedsakelig på barn, unge og medier. Niamh sier vi bør være forsiktig med å bruke avhengighetsbegrepet fordi det er fort gjort å snakke om avhengighet om noe man bare er veldig opptatt av.

– Det ligger så mye i det begrepet, blant annet at man prioriteter noe over andre livsnødvendige funksjoner, sier forskeren.

Hun forteller at grunnen til at det er så attraktivt eller altoppslukende å drive med målinger av helsa, er at vi kan kvantifisere en hel del statistikk av kroppen vår som gir oss informasjon om hvordan vi fungerer.

– Vi mennesker har kanskje en tendens til å ville optimalisere oss selv og streve etter å bli bedre, og så liker vi å ha kontroll. Det er den type interesse eller lyst pulsklokker bygger på, sier hun og legger til:

–  I noen tilfeller kan det sikkert få negative utslag dersom psykologiske eller sosiale faktorer blir problematiske, men i mange tilfeller er det nok slik at man blir opptatt av det i perioder også går det over.

Ingen sluttdato

Ingeborg, Maiken og Anders har ingen planer om å slutte å dokumentere aktivitet og hverdagen deres ellers.

– Det er det som er litt problematisk – jeg har ikke satt en sluttdato. Jeg ser mer på det som en ting jeg bare gjør, forklarer Anders.

Men det som plager Anders mest, er at han ikke bruker all informasjonen han har til å lage god statistikk. Han skulle gjerne gjort mer ut av tallene.

– Jeg har ambisjoner om å lage en årsoversikt.

Anders bruker treningsklokka si, ulike apper og en nettside han har utviklet selv, for å logge aktivitetene sine. Det gir ham god oversikt:

I sommer har Ingeborg hatt god anledning til å være i bevegelse, men hun er spent på om hun lar klokka styre seg når det blir mer stillesitting på lesesalen til høsten.

– Blir klokka slitsom i studiehverdagen, klarer jeg nok ikke å kvitte meg med den uansett … Forhåpentligvis kan den hjelpe meg til å holde meg aktiv i for eksempel eksamensperioden.

LES MER OM KROPP OG TRENING: