Som et par sko

– Vi var som et par sko, aldri den ene uten den andre. Så nå er jeg bare én sko, jeg hinker av gårde, om du skjønner.

Ingvild Røsand (20) var vant til å å ha en to centimeter høyere tvillingsøster ved sin side. Sigrid. Pene, høylytte, supersmarte Sigrid. Ingvild holdt seg litt i bakgrunnen. Sigrid var lederen fra begynnelsen av. Hun ble født først. Og allerede fra de rullet rundt på leketeppet, var Sigrid den mest utadvente. Hun ble aldri flau, var god til å bli kjent med folk, og skaffet tvillingparet nye venner.

– Jeg satt liksom bare der, hun tok seg av snakkinga. Hun tok jo mye plass. Men jeg likte det jo også, da slapp jeg å si noe. Hun ordna opp for meg, sa i fra om det var noe. Nå må jeg lære meg å si i fra selv, forteller Ingvild.

Ingvild har brått blitt tvunget ut i den store verden alene, nærmere bestemt i Trondheim for å studere. Planen er å bli lærer i grunnskolen en gang i framtida. Sigrid skulle ha vært her. Hun skulle studere medisin. De skulle ha laget middager sammen, dratt ut på byen. Men Ingvild måtte dra alene, få seg venner, være både seg selv og Sigrid på én gang.

– Jeg leter hele tiden etter noen som kan være som Sigrid. Men det finnes jo ikke. Hun er jo død. Hun eksisterer ikke lenger. Men jeg tenker ofte, hvorfor kan ikke du være litt mer som Sigrid, liksom? For jeg savner henne så mye.

Livet uten Sigrid

Det er eksamenstid. Ingvild møter tre studievenninner på kafé i gågata Nordre, de har med seg bøker og ringpermer. Ingvild har sminket seg for første gang på en stund.

– Jeg har ikke vært ute av huset på ei uke, det er helt ille. Dette er første dagen jeg har på meg vanlige klær.
– Det blir sånn eksamensboble.
– Jeg har ikke kommet dit enda jeg.

De drikker kaffelatte med sukkerbiter, har notater understreket med rosa markeringstusj foran seg. Det nærmer seg eksamensfest og juleferie, de må bare få unna norskeksamen først. Ingvild er veldig nervøs. Venninnene kjenner henne som den flittige studenten, henne som skriver lengst innleveringer.

– Men sammenlignet med Sigrid var jeg helt vanlig. Hun var så flink, jeg skjønner ikke at det går an. Da vi gikk i niende klasse fikk hun tilbakemelding på en tekst at det kunne vært starten på en bachelorgradsinnlevering, sier Ingvild.

Det er en annen ting med tvillinger: De blir alltid sammenlignet. Mye mer enn andre søsken blir det. De er jo like gamle. Burde ha de samme forutsetningene. Samme opphav, samme oppvekstmiljø.
Men å bli sammenlignet med Sigrid kunne være tøft. For Sigrid sprengte skalaen. På ungdomsskolen sa de at hun burde fått en 7-ere i karakterer.

I tillegg var hun musikalsk og spilte Vivaldi og Bach på fiolin. Hun var sosial, populær og pen. Hun tok rommet. Men så ble Sigrid syk. Hun fikk spiseforstyrrelser.

Syk

– Hun spiste ingenting, bare noen epler og grønnsaker i løpet av en dag. Samtidig presterte hun på topp. På slutten av skoledagen kunne jeg bli sliten og tung i hodet fordi blodsukkeret sank, men hun spiste to epler og presterte alltid det beste, jeg skjønner ikke at det går an, forteller Ingvild.

Ingvild og Sigrid. Tvillinger. Like gamle. De samme vennene, den samme oppveksten.

– Mange har spurt meg hvorfor ikke jeg ble syk. Hvorfor ikke jeg fikk spiseforstyrrelser. Og jeg har lurt på det selv også. Men vi var vel ulike innvendig. Alle trodde at jeg var den med litt dårlig selvtillit, som måtte passes på. Men så viste det seg at det var Sigrid.

Sigrid hadde vært den perfekte, den Ingvild kunne lene seg på, men nå var det hun som slet. Hun klarte ikke å spise, ble veldig tynn. Hun mistet håret, ble gul i huden. Hun savnet å spise skiver med brunost, men klarte ikke. Da var det Ingvild som måtte passe på Sigrid.

Måtte bæres hjem

– Hun ble alltid veldig full på fest, for hun spiste jo ingenting. Så jeg måtte passe på henne. Jeg kunne ikke bli full. Hun drakk to glass vin og ble fullstendig… ja, det er mange som kommer til å le av dette fordi de vet hvordan hun var, hun var så ute. Det var en gang jeg og ei venninne måtte bære henne hjem fra fest, kanskje en mil.

Det føltes naturlig å ta vare på hverandre. Det var sånn det var, de hørte sammen. Etter russetiden skulle de flytte til Trondheim begge to. Sigrid skulle studere medisin, Ingvild skulle begynne på sosiologi. Men ingenting ble som det skulle. For noen uker før russetiden døde Sigrid i en bilkrasj.

Alt føltes meningsløst

Tilbake satt Ingvild med noe som føltes som et halvt hjerte. Foran henne lå fire eksamener, framtida. Sommerjobb og nye studier. Alt hun skulle ta fatt på, som nå føltes fullstendig meningsløst. Samtidig ble hun så redd for ikke klare det, for å bli en av dem som faller igjennom.

– Jeg ble så redd for ikke klare meg. For å falle. For å bli narkoman. Ikke mestre livet. Jeg har snakket med mange narkomane, og det er jo ofte noe fælt som har skjedd med dem, forteller Ingvild.

Hun turte ikke tanken på å mislykkes, så Ingvild tok fatt. Hun gjennomførte fire eksamener, hun var med på russetreff, hun jobbet på gamlehjem hele sommeren før hun pakket tingene sine og flyttet til Trondheim. Alt som planlagt, bare at Sigrid ikke var der. Bare at hun følte seg halv, som én tvilling, én sko.

Hvordan ser ei som sørger ut?

Ingvild sitter på den veldig ryddige hybelen sin langt oppe i Byåsen. Kjæresten Sondre bor også her, men han er på jobb. Pensumbøkene ligger framme. Fra sofaen har hun utsikt mot E6 og industrilandskapet på vei inn mot Trondheim. Det er så kaldt i leiligheten at de må fyre konstant for å holde det varmt.

– Hva er å sørge? Jeg vet ikke. Er det å sitte i sofaen og spise masse is? Er det bare å stå opp, trene, vaske, lese til eksamen, jobbe. Jeg vet ikke.

– Vi pleide alltid å snakke om at når vi var ferdige med å studere, da skulle vi gjøre masse tull, reise og feste, sier Ingvild.

Men det bitreste synes hun er at Sigrid aldri fikk oppleve den store kjærligheten.

– At hun ikke får oppleve å ha noen i livet sitt som er glad i henne for den hun er, noen å få barn med og gifte seg med. Det synes jeg er fælt å tenke på. For jeg tror det kunne ha gjort henne frisk.

► Hør hele historien om tvillingsøstrene i P3-dokumentaren «Ingvild uten Sigrid»

Dokumentarist Anne Dorte Lunås

• anne.dorte.lunas@nrk.no
• AnneDorteLunas

Sammenlignes stadig

– Når vi kommer på fest så ber folk oss om å stå ved siden av hverandre, slik at de skal kunne se forskjellen på oss. Der er litt ubehagelig noen ganger, forteller Jakob Ryen (18).

Og tvillingbror Andreas Ryen (18) kunne ikke vært mer enig.

– Det er IKKE noe morsomt. Seriøst.

Men det er kanskje ikke så rart at alle lurer på hvor like – eller ulike – Jakob og Andreas er, siden eneggede tvillinger har akkurat samme arvestoffer. Men ikke nok med at eneggede tvillinger ser veldig like ut. De kan faktisk oppføre seg veldig like også, forklarer psykolog Anne Mari Torgersen, som har forsket på tvillinger i over 30 år:

– Hvis den ene liker fysisk aktivitet, så er det stor sjanse for at den andre også gjør det. For eksempel så observerte jeg at hvis den ene ble nummer én i et langrennsløp, så ble tvillingen nummer to. Og i neste løp kunne det være motsatt.

P3s samfunnsprogram «Hallo P3» viet en hel radiosending til forholdet mellom søsken, og i den forbindelsen ble tvillingene Jakob og Andreas, samt forsker Anne Mari Torgersen, intervjuet av reporter Jonas Jeremiassen Tomter. Hør radioinnslagene her:

Skyteglade søstre

Tirsdag 7. januar ble «Kjære søster» sendt på NRK1, og nettopp denne episoden av tv-serien «Ut i Naturen» skapte et sabla liv. Hvorfor? Det timelange programmet handlet jo bare om de to jaktglade tvillingene Johanne og Kristine Thybo Hansen (22) fra Nordreisa i Nord-Troms.

Forklaringen ligger nok både i tvillingenes litt utradisjonelle bruk av våpen og den relativt rause bruken av banneord i beste sendetid. Unge og tøffe damer som røyker og går på småviltjakt både provoserer og engasjerer, siden dette bryter med våre forestillinger:

– Er du ung og pen som jente, blir du svært ofte satt i en bås. Det er fascinerende at de så til de grader bryter med de forventningene man har til unge jenter i mediebildet. De bryter med det klassiske blogger-imaget, sier Gunn Enli, Førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

De to tvillingene fra Nordreisa lever og ånder for jakt og friluftsliv. Begge har jaktlisens for jerv, gaupe, ulv og bjørn. Og det er ikke siste gang vi har fått sett Johanne og Kristine på norsk fjernsyn.

Tvillingsøstrene har nemlig fått en helt egen tv-serie som skal gå på TV Norge, hvor de reiser gjennom USA og jakter på dyr både i sumpen og på prærien.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)