Skulle man få muligheten til å be Los Angeles-borger Stephen «Thundercat» Bruner om å ramse opp sine meritter ville resultatet vært både snodig og imponerende. Trash metal-hoder vil nok være de første til å kjenne igjen Thundercats fødenavn, ettersom han de siste årene har vært thrashpunkerne Suicidal Tendencies’ faste mann på bassgitar. Dette har han gjort i tillegg til å ha deltatt som studio- og livemusiker for flere kjente navn, inkludert Snoop Dogg og Erykah Badu.
Tross alle musikalske samarbeid, det er likevel Thundercats gjestedeltakelse på laptopvirtuosen Flying Lotus’ skive fra fjoråret som har satt sine utvilsomme preg på The Golden Age of Apocalypse. Ikke bare står det nevnte samarbeidssporet «MmmHmm» igjen som en dvelende og lavmælt perle midt i Flying Lotus’ ellers ganske kaotiske elektroniske univers, men mye av den samme lydbildemessige nerven fra denne låta er brakt videre inn i Stephen Bruners solodebut.
Det er mye takket være Flying Lotus lange produsentfingre at The Golden Age of Apocalypse på godt og vondt fremstår som en slags scifi-fisert bearbeidelse av jazzfusion-sjangeren. Den kan dermed fort innlemmes i den stadig voksende afrofuturisme-hylla. Med stødige hender og kaldt hode legger Stephen Brumer, med bassgitar og bror på trommer, et raljerende og definitivt groovy, men også komplekst og stakkato grunnteppe for det hele. Uheldigvis slipper denne trangen til å briljere for mye med instrumentene ofte til, og store deler av albummaterialet oppleves som lite annet enn uengasjerende og masete. Spor som «Jamboree», «Goldenboy» og «Seasons» lider ikke bare under uintelligent låtskriving, men også av lite finslipt produsentarbeid.
Kledelig nok står også Thundercat igjen som nok en fanebærer for årets store musikalske korstog – saksofonens vei tilbake i popmusikken. «Is It Love?» er en seig, sliten og lavmælt jazzballade ispedd flerfoldige instrumentalsoloer – inkludert en forførende sakssolo. Retrofrieret stopper heldigvis ikke der; åpningssporet «HooooooO» består av stjålne elementer fra intropassasjen til en 80-tallstegneserie ved navn Thundercats. Med dette blir vi minnet på at mange av disse tilsynelatende kleine amerikanske tegneseriene fra gullalderen overraskende ofte har lydspor som minner om det Thundercat selv lager.
Totalt sett fremstår The Golden Age of Apocalypse som en langt mer anonym albumutgivelse enn den burde være. Flying Lotus og Thundercat skinner aldri så sterkt i lag som på den såre George Duke-coveren «For Love I Come», men rytmeseksjonen trenger seg brått, brautende og ganske ufint inn i Bruners váre og synthbelagte tirade. Det er heldigvis flere tilfeller der Flying Lotus’ overveldende retrosynther løfter særs gode poplåter mot nye høyder. Eksempler på dette er andresporet «Daylight» og ypperlige «Walkin'», der sistnevnte er svøpt i produsentens psykedeliske synthtepper. Det endrer uansett ikke det faktum at store deler av Thundercats solodebut først og fremst egner seg som skippemateriale.
Kim Klev
