Filmen bærer virkelig preg av å være den tredje filmen i serien. Det er slik for de fleste treere. Mye føles i overkant familiært. Dette har vi sett før!
Filmen introduserer riktignok noen nye figurer, samtidig som den har noen oppfinnsomme spenningssekvenser. Men den store humoren uteblir. Ungene vil sikkert følge med uansett, men jeg tok meg selv i å sjekke klokka.
Mye har forandret seg for Istid-figurene i denne filmen. Mammutene Manny og Ellie venter barn. Sabeltigeren Diego er rastløs. Og dovendyret Sid adopterer tre dinosauregg.
Når de har klekket ut, kommer dinosaurmammaen og fører både ungene og Sid til en hemmelig verden under isen. Manny, Ellie og Diego følger etter for å redde Sid. Det er begynnelsen på eventyret, der det nøttegale ekornet Scrat møter ny motstand.
Treg innledning
Det er som vanlig Scrat som åpner filmen, og hans små innhopp er fremdeles morsomme. Men det tar forunderlig lang tid før hovedhistorien tar form, og her er det fare for at den yngste målgruppa vil ramle av lasset et øyeblikk. Jeg satt selv og lurte på når ting egentlig skulle begynne å skje.
Når det endelig skjer noe, er den trege innledningen nesten glemt, og moroa eskalerer heldigvis mot slutten. Slutten viser seg imidlertid å konkurrere med ”Atter en konge” i antall slutter.
God norsk dubbing
Jeg så ”Istid 3: Dinosaurene kommer” på norsk og i digital 3D. Den norske dubbingen er veldig god, og 3d-bildet imponerer tidvis med ekstra dybde, uten å overdrive.
Kanskje skulle regissør Saldana og hans stab gjort det? En film som overdriver på så mange andre områder, kunne tatt seg frihet til å kaste flere ting mot sitt publikum.
Men det hadde kanskje ikke vært nok til å løfte denne filmen fra middelmådigheten. Fireren kommer helt sikkert, men jeg kjenner at jeg ikke kommer til å vente fryktelig hardt på den.
