Ja, vi elsker demokratiet!

PREMIERE (VRL): Hva skjer med demokratiet vårt om dagen, egentlig? Vi prøver å finne svar.

Hva skjer med demokratiet vårt om dagen, egentlig? Vi prøver å finne svar.

I «Verdens Rikeste Land på TV» ser Niklas Baarli og Mathias Nylenna nærmere på noen temaer de stadig kommer tilbake til i radioprogrammet sitt, og som kanskje føles ekstra aktuelle denne våren.

Her på P3.no kan du lese mer om noe av det som tas opp i TV-programmene. Finnes det en bedre måte å organisere et valg på, for eksempel? Og hva er den beste styreformen for deg?

Vi har også gått dypere inn i den nasjonalistiske organisasjonen Nordisk Ungdom. Den svenske gruppa vokser stadig – og nå skal den være på vei hit også.

«Verdens Rikeste Land på TV»

Programserie i tre deler som er viet til hvert sitt tema: Demokrati, økonomi og framtid.

Sendes på NRK1 på onsdagene framover, klokka 21.35. Følg med på P3.no for mer relevant stoff!

 


Valglokale

Hvert andre år finner vi en ledig bås i gymsalen, trekker ut en stemmeseddel og legger lappen i en diger boks. Velfungerende, vil mange påstå – men kanskje det finnes en glupere løsning? Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix


Vil du ikke stemme selv? Gi stemmen din til noen andre!

 

Valgdeltakelsen i Norge er pinlig lav. Kan en ny stemmeordning få fart på engasjementet?

Forestill deg at valgdagen er like rundt hjørnet. Som den pliktoppfyllende samfunnsborgeren du er, skal du selvfølgelig stemme. Men istedenfor å traske bort til det gamle skolebygget i nabolaget, kan du heller åpne den bærbare maskina di.

Hvis du føler deg ribbet for kunnskap om skatt og avgifter, kan du overføre en stemme til en kompis – kanskje han som har en mastergrad i statsvitenskap. Eller du kan gi stemmen til moren din, bare fordi det virker tryggere enn å ta ansvaret selv. Og hvis moren din ikke føler seg bekvem med dette, kan hun sende stemmen videre til noen hun mener kan forvalte den bedre.

Virker dette som en fristende løsning? Vel – det er faktisk ikke helt utenkelig.

Teknologiske vidundere

Systemet kalles liquid democracy, og bunner i en teknologi som heter blockchain. En «helt fantastisk ny teknologi», skal vi tro teknogründer Jon Ramvi ved Universitetet i Oslo.

− Blockchain åpner for helt nye muligheter, på samme måte som Internett har gjort, sier Jon.

− Det er ikke så mange som har hørt om det ennå. Men noen har kanskje hørt om den første bruken av blockchain, som heter bitcoin.

For alle dere som ikke har det: Bitcoin er en slags digital valuta som innebærer at du kan overføre penger til andre, uten å være avhengig av en bank som mellomledd. Du har en egen «lommebok» på maskina di (så trygt lagret som overhodet mulig!), og i dag finnes det en rekke nettsteder som tillater kjøp av varer og tjenester med bitcoin. Valutaen meldte sin ankomst i 2009, og foreløpig er systemet en vellykket affære: Millioner av dollar blir overført på denne måten hver eneste dag, forteller Jon.

− Spørsmålet er om man kan overføre andre verdier også. Noen ser på musikkbransjen, for eksempel – om det er mulig å lage Spotify uten noe mellomledd, sånn at artistene kommuniserer direkte med kundene sine og dermed kan få en større bit av kaka enn de får i dag, sier han.

Teknogründer Jon Ramvi tror at blockchain vil by på mange spennende løsninger. Foto: Privat
Teknogründer Jon Ramvi tror at blockchain vil by på mange spennende løsninger. Foto: Privat

Økt engasjement?

Men tilbake til ideen om liquid democracy: Blockchain-teknologien kan også gjøre det mulig å effektivisere valgsystemet vi bruker i dag, slik at demokratiet blir mer… ja, nettopp flytende. Systemet innebærer at du kan gi bort stemmen din til hvem som helst.

På den måten kan stemmen vandre fra den ene til den andre, før den ender opp hos de som virkelig sitter på makta.

− Og du vil ikke bare ha én stemme lenger – du har kanskje samme antall stemmer som det finnes komiteer på Stortinget. Du kan fordele dette på ulike saker. Bellona kan få en miljøstemme av deg, mens Arbeiderpartiet kan få en stemme i arbeidspolitikken. Dessuten kan du trekke tilbake stemmen din hvis du ikke er fornøyd, forteller Jon.

– Hvis du har fått mange stemmer av andre, får du jo en reell makt i samfunnet.

Så hvis du gir en stemme til SV, men opplever at partiet tar avgjørelser du ikke er enig i, kan du straffe politikerne der og da. Du trenger ikke å vente til neste valg.

− Du vil alltid kunne finne noen nye du har tillit til, og stå med dem – og hvis ikke, har du kanskje en god venn som har god peiling. Da kan du gi stemmen din til ham, sier Jon.

Forhåpentligvis kan et slikt system øke det politiske engasjementet i befolkningen, mener han.

− Eller du kan bli politiker selv. Hvis du har fått mange stemmer av andre, får du jo en reell makt i samfunnet.

En lang forskningsprosess

I dag har vi et såkalt representativt demokrati her til lands: Vi stemmer på representanter som skal styre skuta. I et direkte demokrati får folket ta større del i beslutningene, blant annet gjennom hyppige folkeavstemninger. Et liquid democracy blir som en blanding av disse to – et delegert demokrati.

Men egentlig er ikke nordmenn kjent for å være spesielt handlekraftige i valgsammenheng: Under 60 prosent av oss stemte under kommunevalget i fjor høst. Ville et nytt system økt valgdeltakelsen? Foreløpig har vi få suksesshistorier å lene oss på. Ved stortingsvalget i 2013 fikk innbyggerne i tolv utvalgte kommuner teste ut et stemmesystem via nettet, men dette ble ikke videreført. Blockchain-løsningen er heller ikke klar for folket ennå.

− Dette har ikke blitt testet ut i stor skala ennå, noe som jo er en utfordring. En av de største svakhetene med systemet er at det er så mye usikkerhet rundt det, sier Jon.

− Hvis dette skulle bli innført i Norge, måtte det ha blitt forsket på og testet ut i liten skala først – kanskje ved et kommunevalg. Og så, etter lang tid, kunne vi kanskje sett for oss noen endringer. Vi har et stort valgsystem i dag, og det er skummelt å tukle med det.

En tryggere valgløsning?

Noe av poenget med blockchain-løsningen er å skape tillit uten å blande inn en tredjepart. Når vi stemmer under valget her i Norge, må vi stole på at alt går ordentlig for seg under opptellingen – og at resultatene legges fram på riktig måte. I et liquid democracy slipper vi å forholde oss til valgmedarbeidere og andre mellomledd.

− Samtidig har vi veldig stor tillit til staten i Norge, så vi blir neppe de første som setter i gang med blockchain på dette området, tror Jon.

Men hvis den flytende styringsformen faktisk blir innført i framtida: Vil det fungere for alle? Hva med den delen av befolkninga som synes «blockchain» og «bitcoin» høres ut som romvesen, og som aldri har forstått poenget med elektroniske løsninger?

Jon ler inn i telefonrøret.

− De bør kanskje få lov til å gå til sitt vanlige valglokale gjøre det på gamlemåten.


Valglokale

Kim Jung-un er sannsynligvis ganske fornøyd med å være lederen av Nord-Korea. Hva er din favoritt-styreform, mon tro? Foto: Reuters / NTB Scanpix


 

Finn din perfekte styreform!

 

Hvilken styreform ligger ditt hjerte nærmest? Denne testen gir deg svar!

Demokratiet vårt føles trygt og godt, men hva hvis vi måtte pønske ut en ny og bedre løsning?Dette spørsmålet har Verdens Rikeste Land tatt tak i.

En rekke fristende alternativer ble sendt til representantene på Stortinget, og resultatet var soleklart: 54 prosent av politikerne ga sin stemme til folkeavstemninger i alle saker. Ganske typisk at det kjedeligste alternativet gikk av med seieren, eller hva?

Sjekk ut hele spørreundersøkelsen i «Verdens Rikeste Land på TV»!

Nå er det din tur: Hvilken styrefrom hadde passet best for deg? Denne intellektuelle testen kan gi deg en tydelig pekepinn.

[quiz=19]


Skandinavias voktere

 

Nordisk Ungdom kjemper for Skandinavias framtid. Da må det sterke midler til.

− Jeg vil stenge Skandinavias grenser, sier Fredrik Hagberg.

De siste tre årene har han vært offisiell talsperson for Nordisk Ungdom, en aktivistorganisasjon med et brennende engasjement for den skandinaviske kulturen.

«Vi jobber lurt og effektivt for å oppnå resultater. Vi er alltid beredte til å revidere og forbedre tidligere metoder. Vi er her for å utgjøre en forskjell», heter det i gruppas idégrunnlag – som finnes i en norsk variant på Nordisk Ungdoms hjemmeside. Organisasjonen ønsker å fostre en ny generasjon som kan spre seg i politikken og få til viktige endringer, forklarer Fredrik.

− Vi kjemper for Skandinavia og Skandinavias folk.

Egg og megafoner

Å «kjempe for Skandinavias folk» innebærer blant annet å demonstrere i Sveriges gater, med store bannere og høylytte kamprop. Gruppas budskap i den pågående flyktningkrisen har vært krystallklar: «Refugees Not Welcome».

− Vi går litt lenger for å få fram forandringen som vil ha noe å si, konstaterer Fredrik.

Han er opptatt av at flere bør komme seg ut, ta del i demonstrasjoner og andre arrangementer, istedenfor å sitte inne foran dataskjermen.

– Det blir stadig mer diktatorisk i Sverige.

I fjor sommer, da to mennesker ble knivdrept i et IKEA-varehus i Västerås, gjorde Nordisk Ungdom nettopp det. Flere medlemmer reiste ut til asylmottaket der den antatte gjerningsmannen hadde bodd. Fredrik var selv en av de som var på plass. «Vi svensker vil ikke ha dere her lenger», skrek han inn i megafonen. «Ut med pakket!». Så kastet demonstrantene egg mot mottaket.

− Det var en symbolsk handling for å få oppmerksomhet, sier Fredrik.

Han og VRL-reporter Silje tar turen til Slottskyrkan i Stockholm, hvor Fredrik sto vakt da prinsesse Madeleine giftet seg i 2013. Imidlertid fikk han sparken fra jobben i Forsvaret, hevder han selv – nettopp som følge av engasjementet hos Nordisk Ungdom.

− Det blir stadig mer diktatorisk her, sier han.

− Her om dagen så jeg at en amerikansk journalist sammenliknet Sverige med Nord-Korea. Dette er absolutt noe jeg kan skrive under på.

Svenske Fredrik Hagberg har vært aktiv i Nordisk Ungdom i flere år. Engasjementet kostet ham jobben i forsvaret, forteller han. Foto: Skjermdump / NRK P3
Svenske Fredrik Hagberg har vært aktiv i Nordisk Ungdom i flere år. Engasjementet kostet ham jobben i forsvaret, forteller han. Foto: Skjermdump / NRK P3

En norsk avdeling?

Nordisk Ungdom ble stablet på beina i 2010, i kjølvannet av nedleggelsen til den nasjonalistiske organisasjonen Nationaldemokratisk Ungdom. På gruppas Facebook-side ligger det flere oppmuntrende hilsener fra meningsfeller rundt om i verden.

Organisasjonen er også rimelig populær her til lands, skal vi tro Fredrik. Gruppa får stadig flere norske medlemmer, forteller han – og det er mange som ytrer et ønske om at svenskene skal komme på besøk.

− Det er bare et spørsmål om tid før noen starter en norsk avdeling. Det skjer sikkert når som helst.

Hjemme i Norge, nærmere bestemt på Forsvarets forskningsinstitutt, sitter Jacob Aasland Ravndal. Han utelukker ikke at Nordisk Ungdom vil slå rot her ganske snart.

− Egentlig er jeg litt overrasket over at det ikke har skjedd allerede, sier han.

«Det nye høyre»

Nordisk Ungdom forbindes ofte med den identitære bevegelsen, forteller Jacob. Identitarismen ble opprinnelig vekket til live i Frankrike på tampen av 1970-tallet, da det som nå kalles Det nye høyre begynte å utvikle seg. Den «nye» bevegelsen valgte andre arbeidsmetoder enn sine forgjengere.

Jacob Aasland Ravndal blir slett ikke overrasket hvis Nordisk Ungdom dukker opp i Norge. Foto: FFI
Jacob Aasland Ravndal. Foto: FFI

− Den gamle høyrebevegelsen, som blant annet hadde vold som et sentralt virkemiddel, lykkes jo ikke så veldig med å påvirke samfunnet i den retningen de ønsket. Det nye høyre ville heller påvirke gjennom informasjon, debatt og kreative former for ikke-voldelig aktivisme. De hadde en mer intellektuell strategi.

Nåtidens versjon av bevegelsen har et solid fotfeste i Europa, og Jacob sier at Nordisk Ungdom er blant de største aktørene i Sverige. Det ytre høyre hos söta bror har alltid vært større og sterkere enn det tilsvarende miljøet i Norge.

− I Sverige har innvandringskritiske partier hatt begrenset politisk innflytelse inntil nylig, noe som har ført til relativt høy innvandring. I tillegg har svenskene ført en noe mer begrenset innvandringsdebatt enn vi har i Norge, og innvandringskritikk kan fort bli stemplet som rasisme. Folk blir frustrerte, og dette er nok én av grunnene til at det høyreekstreme miljøet er større i Sverige, mener Jacob.

− En annen grunn er at bevegelsen i Sverige har vært større og bedre organisert helt siden slutten av andre verdenskrig – og de ulike gruppene er mye tydeligere til stede.

Viktige verktøy

Når Nordisk Ungdom drar på nattevandring i Stockholm, eller reiser ut til et asylmottak, sørger de for at begivenhetene blir grundig dokumentert i sosiale medier. Dette er en bevisst og gjennomarbeidet mediestrategi, konstaterer Jacob. I Frankrike, der den identitære bevegelsen fortsatt står sterkt, er sosiale medier også en viktig spillebrikke for ungdomsorganisasjonene.

− De har gjerne med seg kamera når de holder aksjoner, og prøver ofte å få til konfrontasjoner underveis. Medlemmene er unge, de har normale klær – ingen uniformering eller noe sånt. De snakker heller ikke om rase, men om kultur og etnisitet, og de har lånt flere uttrykk og symboler fra venstresida, sier Jacob.

− I Norge finnes det ikke noe tilsvarende ungdomsmiljø av betydning ennå. Derfor ville det vært interessant om Nordisk Ungdom kom på banen.

Tilbake i Sverige får VRL-reporter Silje se en videosnutt på mobilen til Fredrik Hagberg. Det er Donald Trump som snakker gjennom skjermen. Den amerikanske presidentkandidaten er et stort forbilde, medgir han. Trump vil bygge en mur mellom USA og Mexico, og Fredrik stiller seg gladelig bak forslaget. Vi som bor i Skandinavia bør også tenke i slike baner, mener han.

Selv har han forholdsvis lite erfaring med flyktninger – faktisk har han ikke møtt noen ennå. Så langt har han vært heldig, konstaterer han.

− Men det er en flyktningbolig i nærheten av der jeg bor – og det merkes.


Snapchat

Vi plukker de nyhetene, kanalene og kildene vi liker, ikke de vi får servert. Og hvis vi ikke liker det vi ser og hører går vi et annet sted. Resultatet kan fort bli at vi lever i digitale bobler, der vi mest møter dem som likner oss selv, skriver Sigrun Aasland. Foto: Afp / NTB Scanpix

Et Snapchat-demokrati?

 

Politikken blir stadig vanskeligere, mens presentasjonen blir stadig enklere. Det er trangt om plassen i «snapchatdemokratiet», skriver Sigrun Aasland.

Veldig lite var bedre før. Men enklere var det. Før globale handelsstrømmer i mange ledd, før klimakrise med kvotemarkeder og før global terrorisme der urett et sted får følger på andre siden av jordkloden. Det meste krever eksperter nå.

– Det er sjelden det kommer nye og bedre løsninger eller økt politisk engasjement ut av krangling på radio.

For hvem kan vel egentlig gjøre rede for gjeldende klimapolitikk, for NAVs regelverk og tiltak, eller for de til enhver tid viktigste globale sikkerhetspolitiske prosesser? Dette er ikke komplekse problemer fordi politikere ønsker å være vanskelige, eller fordi byråkratene vil byråkratisere. De bare er skikkelig kompliserte.

Les hele kommentaren til Sigrun Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda, hos NRK Ytring!