I «Verdens Rikeste Land på TV» ser Niklas Baarli og Mathias Nylenna nærmere på noen temaer de stadig kommer tilbake til i radioprogrammet sitt, og som kanskje føles ekstra aktuelle denne våren.
Vi har også gått dypere inn i den nasjonalistiske organisasjonen Nordisk Ungdom. Den svenske gruppa vokser stadig – og nå skal den være på vei hit også.
«Verdens Rikeste Land på TV»
Programserie i tre deler som er viet til hvert sitt tema: Demokrati, økonomi og framtid.
Sendes på NRK1 på onsdagene framover, klokka 21.35. Følg med på P3.no for mer relevant stoff!
- Gi stemmen din til noen andre!
- Ta testen: Finn din perfekte styreform!
- Skandinavias voktere
- Et Snapchat-demokrati?
- Si din mening!
Vil du ikke stemme selv? Gi stemmen din til noen andre!
Valgdeltakelsen i Norge er pinlig lav. Kan en ny stemmeordning få fart på engasjementet?
Forestill deg at valgdagen er like rundt hjørnet. Som den pliktoppfyllende samfunnsborgeren du er, skal du selvfølgelig stemme. Men istedenfor å traske bort til det gamle skolebygget i nabolaget, kan du heller åpne den bærbare maskina di.
Hvis du føler deg ribbet for kunnskap om skatt og avgifter, kan du overføre en stemme til en kompis – kanskje han som har en mastergrad i statsvitenskap. Eller du kan gi stemmen til moren din, bare fordi det virker tryggere enn å ta ansvaret selv. Og hvis moren din ikke føler seg bekvem med dette, kan hun sende stemmen videre til noen hun mener kan forvalte den bedre.
Virker dette som en fristende løsning? Vel – det er faktisk ikke helt utenkelig.
Teknologiske vidundere
Systemet kalles liquid democracy, og bunner i en teknologi som heter blockchain. En «helt fantastisk ny teknologi», skal vi tro teknogründer Jon Ramvi ved Universitetet i Oslo.
− Blockchain åpner for helt nye muligheter, på samme måte som Internett har gjort, sier Jon.
− Det er ikke så mange som har hørt om det ennå. Men noen har kanskje hørt om den første bruken av blockchain, som heter bitcoin.
For alle dere som ikke har det: Bitcoin er en slags digital valuta som innebærer at du kan overføre penger til andre, uten å være avhengig av en bank som mellomledd. Du har en egen «lommebok» på maskina di (så trygt lagret som overhodet mulig!), og i dag finnes det en rekke nettsteder som tillater kjøp av varer og tjenester med bitcoin. Valutaen meldte sin ankomst i 2009, og foreløpig er systemet en vellykket affære: Millioner av dollar blir overført på denne måten hver eneste dag, forteller Jon.
− Spørsmålet er om man kan overføre andre verdier også. Noen ser på musikkbransjen, for eksempel – om det er mulig å lage Spotify uten noe mellomledd, sånn at artistene kommuniserer direkte med kundene sine og dermed kan få en større bit av kaka enn de får i dag, sier han.
Økt engasjement?
Men tilbake til ideen om liquid democracy: Blockchain-teknologien kan også gjøre det mulig å effektivisere valgsystemet vi bruker i dag, slik at demokratiet blir mer… ja, nettopp flytende. Systemet innebærer at du kan gi bort stemmen din til hvem som helst.
På den måten kan stemmen vandre fra den ene til den andre, før den ender opp hos de som virkelig sitter på makta.
− Og du vil ikke bare ha én stemme lenger – du har kanskje samme antall stemmer som det finnes komiteer på Stortinget. Du kan fordele dette på ulike saker. Bellona kan få en miljøstemme av deg, mens Arbeiderpartiet kan få en stemme i arbeidspolitikken. Dessuten kan du trekke tilbake stemmen din hvis du ikke er fornøyd, forteller Jon.
– Hvis du har fått mange stemmer av andre, får du jo en reell makt i samfunnet.
Så hvis du gir en stemme til SV, men opplever at partiet tar avgjørelser du ikke er enig i, kan du straffe politikerne der og da. Du trenger ikke å vente til neste valg.
− Du vil alltid kunne finne noen nye du har tillit til, og stå med dem – og hvis ikke, har du kanskje en god venn som har god peiling. Da kan du gi stemmen din til ham, sier Jon.
Forhåpentligvis kan et slikt system øke det politiske engasjementet i befolkningen, mener han.
− Eller du kan bli politiker selv. Hvis du har fått mange stemmer av andre, får du jo en reell makt i samfunnet.
En lang forskningsprosess
I dag har vi et såkalt representativt demokrati her til lands: Vi stemmer på representanter som skal styre skuta. I et direkte demokrati får folket ta større del i beslutningene, blant annet gjennom hyppige folkeavstemninger. Et liquid democracy blir som en blanding av disse to – et delegert demokrati.
Men egentlig er ikke nordmenn kjent for å være spesielt handlekraftige i valgsammenheng: Under 60 prosent av oss stemte under kommunevalget i fjor høst. Ville et nytt system økt valgdeltakelsen? Foreløpig har vi få suksesshistorier å lene oss på. Ved stortingsvalget i 2013 fikk innbyggerne i tolv utvalgte kommuner teste ut et stemmesystem via nettet, men dette ble ikke videreført. Blockchain-løsningen er heller ikke klar for folket ennå.
− Dette har ikke blitt testet ut i stor skala ennå, noe som jo er en utfordring. En av de største svakhetene med systemet er at det er så mye usikkerhet rundt det, sier Jon.
− Hvis dette skulle bli innført i Norge, måtte det ha blitt forsket på og testet ut i liten skala først – kanskje ved et kommunevalg. Og så, etter lang tid, kunne vi kanskje sett for oss noen endringer. Vi har et stort valgsystem i dag, og det er skummelt å tukle med det.
En tryggere valgløsning?
Noe av poenget med blockchain-løsningen er å skape tillit uten å blande inn en tredjepart. Når vi stemmer under valget her i Norge, må vi stole på at alt går ordentlig for seg under opptellingen – og at resultatene legges fram på riktig måte. I et liquid democracy slipper vi å forholde oss til valgmedarbeidere og andre mellomledd.
− Samtidig har vi veldig stor tillit til staten i Norge, så vi blir neppe de første som setter i gang med blockchain på dette området, tror Jon.
Men hvis den flytende styringsformen faktisk blir innført i framtida: Vil det fungere for alle? Hva med den delen av befolkninga som synes «blockchain» og «bitcoin» høres ut som romvesen, og som aldri har forstått poenget med elektroniske løsninger?
Jon ler inn i telefonrøret.
− De bør kanskje få lov til å gå til sitt vanlige valglokale gjøre det på gamlemåten.
Norge strever etter å bli mer som USA, og det klarer vi med glans! For hver dag som går blir landet mindre demokratisk. Penger er makt. Er man ikke mangemillionær har man ingenting å si, da må man betale skatt og jobbe for de som heller vil bruke pengene sine på å finne ut av hvordan de kan unngå å betale skatt.
Hvem var det som stemte for totalovervåkingen våre “kjære” politikere har gått inn for? Jeg klarer ærlig talt ikke å se noen annen grunn til dette enn korrupsjon.
Den testen er ikke etterettelig. Resultatet ble overhode ikke riktig. Jeg hører til oss som leter etter et nytt og bedre politisk system enn demokrati gjennom representasjon. Teste ga svar om at jeg vil beholde det gode gamle. Det er feil. Feilen ligger ikke hos meg. Følgelig er testen feil.
Den er nok mer ment som en spøk enn en seriøs test. Se på spørsmål 8: “Jeg finner sorteringsroboten fra Ebay” – hm, kan det være ingeniørsvaret mon tro?
Jeg har lang tid hevdet at parlamentarismen er et demokratisk bedrageri der nominasjonsprossesser og marginale forskjeller mellom de forskjellige partiene fortoner seg som et kartell,nå viser det seg også at praksis med folkeavstemning ikke er et alternativ!
Liquid Democracy har lite med blockchain å gjøre. Piratpartiet i Tyskland brukte liquid democracy lenge (vet ikke om de gjør det fremdeles), og det uten en miner i mils omkrets. Se f.eks. Der Spiegel fra 2012: http://www.spiegel.de/international/germany/liquid-democracy-web-platform-makes-professor-most-powerful-pirate-a-818683.html eller Wikipedia-side om programvaren de bruker: https://en.wikipedia.org/wiki/LiquidFeedback
Det blockchain gir deg er muligheten til å lagre en liste av hendelser på datamaskiner du ikke kan stole på, så lenge færre enn 1/2 eller 1/3 av maskinene aktivt konspirerer mot deg. Ulempen er at maskinene må bruke veldig mye strøm for å sikre systemet, så for f.eks. piratpartiet lønner det seg definitivt å bruke en egen server.
For øvrig, angående “Dette er ikke komplekse problemer fordi politikere ønsker å være vanskelige, eller fordi byråkratene vil byråkratisere. De bare er skikkelig kompliserte.” kan man kanskje si at systemer velger å gjøre ting på en måte som er relativt lett for dem. Et byråkratisk system vil velge byråkratiske løsninger fordi det er nettopp det som gir mening innenfor systemet. Et ekspertvelde (teknokrati) ville valgt løsninger som er mer uforståelige for vanlige folk enn det et system basert på direkte demokrati ville ha gjort.
Her er mine “5 cents” – jeg kaller det LederskapsLotteriet, og jeg mener det! Teksten er på engelsk da den primært er myntet på USA (derfor også “Uncle Sam”). Skal ikke si særlig mer enn det, les gjerne hele teksten om du gidder, og ja, jeg var sint da jeg skrev…https://www.facebook.com/Leadership-by-Lottery-107646696237322/
– Patrick
Selvfølgelig ikke et ord om forskning som viser at EØS-avtalen er en av de største truslene mot norsk demokrati i dag.
http://forskning.no/demokrati-eu-politikk/2014/01/eos-avtalen-truer-demokratiet
Bare det vanlige tabloid-sølet som forventet.
Suverenitetsoverføringer som EU/EØS/TTIP/TISA er åpenbart viktige spørsmål for demokratiet – men det er det veldig mye som er.
Hvis hver artikkel om et tema måtte dekke *alt* som kan påvirke temaet, får vi veldig store og uhåndterlige greier, som kanskje ikke lenger kan bære navnet artikkel lenger.
Men er det kanskje master/phd-oppgaver du vil lese? Eventuelt en bok? Om du ønsker deg det anbefaler jeg å sjekke ut universitetenes masterarkiv: det er åpent for alle!
Hva skjer med morsmålet vårt? “Hva er favorittfargen din?” spørres det her om. Det utvetydige svaret blir “en farge”. Er “hvilken” på vei ut og i tilfelle hvorfor? Er det en lekkasje av “kva” fra nynorsk eller er det hentet fra USA? Briter er kritiske til at de i USA i stor grad har erstattet “which” med “what” og kaller det en forflatning av språket. Språk endrer seg. La oss forbedre og ikke forflate eller utvanne norsk. La “hvilken” leve videre.
Seriøst, er dette det beste vår kjære statskanal, med de ellers ganske så interessante individene Mathias og Niklas har å bidra med? Joda, det var rimelig tankevekkende – og kanskje skal man satse på museskritt over kvantesprang i disse flytende tider. Meh, jeg skal strengt tatt bare holde kjeft. Jau, vi elsker.
Problemet er at den Norske befolkningen ” føres bak lyset ” mot new world order der målet nå først er at befolkningen snart skal fratas de fysiske pengene ,. Dvs det arbeides på spreng med disse erstattes med andre betalings metoder som kun betyr elektroniske penger. Endemålet er å pålegge befolkningen microchip innplantert i kroppen for å kunne få tilgang til kontoen , dvs for å få lov til å kjøpe og selge. Norske politikere tjener nå like mye utenlandske makt interresser som Norges befolkning . Det er beviselig med bilderberger møtene våre folkevalgte deltar for å kondisjonere Norge til new world order..