The Field – Yesterday And Today
[Anti-/import]
The Field tar med stort hell et rolig steg videre.
På sitt andre album Yesterday And Today varslet svenske Axel Willner tidlig et mer organisk lydbilde enn man fant på From Here We Go Sublime – debutplaten fra 2007 som introduserte svensken for langt flere enn de innvidde få som vanligvis tråler platebutikkenes minimal techno-seksjoner.
Suksessen med debuten kom trolig bardust på Willner selv, for hans musikk krever tålmodighet og oppmerksomhet, noe få artister tør be om i disse dager. Norge er for så vidt et unntak med våre anerkjente (la oss våge å kalle det det) space disco-artister, men la meg påminne om
blogg-generasjonens favoritter: Girl Talk, Justice, A-Trak, Digitalism og de mange andre som med stor hyppighet leverer ifra seg smellkomprimerte snutter som vil forferdelig mye på kort tid.
Denne, kall det grådigheten, finner man ikke i The Fields musikk, og fint er det. For Willners langstrakte og ofte kvarterlange passasjer maner både til tankevandring og fullt fokus, alt etter hvilken sinnstemning man er i. Elementene er sparsommelige; myke trommebeats (med unntak av tittelsporet der Battles-trommeslager John Stanier gjester), luftige vokal-looper, dronete synthpad-er og pulserende basslinjer kan på papiret vitne om cheesy 90-talls-house, men The Field styrer med hell unna pastisjene med det resultat at musikken i stedet høres ektefølt ut.
De allerede nevnte nye organiske innslagene er tilstede, men i langt mindre grad enn forventet. Elementene oppfattes mer enn noe annet som et naturlig tilskudd til Willners allerede åpne lydlandskap, og ønsket om å fornye seg bør som i de fleste andre tilfeller utelukkende applauderes.
Yesterday And Today kan ved første lytt misforstås som en noe anonym ambient techno-plate, for den er ikke perfekt i alle sine 60 minutter, men svenskens krav om din oppmerksomhet betaler seg til slutt. Gir du denne platen litt tid vil den nemlig åpenbare seg som et fint soundtrack til strålende sommerdager- og ikke minst, sene sommernetter.
Erlend Mokkelbost
