Nico D og Admiral P er kuriositeter, både som norske artister og som innslag på Hoves festivalprogram: De serverer i all hovedsak tradisjonstro rootsreggae tuftet på rastafariverdier, med drypp av kontemporær dancehall som velkomment strøssel over budskapet.
Sterkest av de to funkler Nico D, som det siste halvåret eller så har begynt å skape seg et navn på Jamaica. Ikke verst for en kritthvit Oslo-gutt, men med såpass sterke singler som «Star» og «Ruff Times» kan det knapt kalles ufortjent.
Som første konsert ut på Hoves største scene fungerer duoens vennligstilte, dovne lyd først og fremst som et kjølende omslag på varme, bakfulle festivalpanner. Stemningen er rett og slett god, og området foran scenen ekspanderer gradvis i løpet av de tre kvarterene konserten varer.
Både Admiral Ps «Spinnvill» og Nico Ds «På høy tid» er snikende, norskspråklige klassikere for vår tid, og begge mottas med en entusiasme som forblir umatchet inntil avslutningsminuttene tvinger festivalmengden til å hoppe opp og ned.
Så mange flere låter av dette kaliberet kan ikke Nico og admiralen klaske i bordet med, og rootssjangerens iboende hang til monotoni kryper seg innover i deler av settet, uten at det føles som noe stort aber. Som oppladning til Nas og Damian Marley seinere i kveld leverer duoen til godkjent og vel så det.
Marius Asp
