S måbarnsfaren Stig Kalsnes (24) bruker fritiden sin til å posere som en mindreårig jente på internett, for å lure og avsløre menn som vil avtale sexmøter.
«Det er spennende å kysse, men det er lett å få lyst på mer.»
Stig leser høyt fra en av de mange samtalene han har hatt med menn som tror de snakker med en ung jente. Denne mannen, som er i 50-åra, har fått tydelig beskjed om at jenta han chatter med er 14 år.
«Du vil ikke møtes da?», skriver mannen etter hvert til den falske profilen.
Dette er de fem magiske ordene for Stig som etter hvert skal konfrontere mannen med denne samtalen. Og alt sammen skal filmes og deretter publiseres på nett, slik at hele Norges befolkning skal kunne se.
– Heldigvis er det meg de treffer, og ikke en 14 år gammel jente.
Stig forteller at han nå har møtt og konfrontert totalt seks menn siden han begynte å legge slike sexfeller. P3 Dokumentar var vitne til to av disse konfrontasjonene.
– Det er egentlig ikke min jobb, men siden ingen andre gjør det, må jeg gjøre det.
Er det greit å ta loven i egne hender når det er barnas trygghet som står på spill?
► Hør dokumentaren | Les alle sakene
– Gapestokken tilhører en forgangen tid, det hører ikke hjemme i 2016. Vi må huske på at vi lever i en rettsstat, folk er uskyldige til de er domfelt.
– Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen
- Stig konfronterer mennene
- Politiet er skeptiske til metoden
- – Alle har krav på human behandling
- – Jeg tenkte på familien og barna hans
- Samfunnet og de pedofile
Familiefaren som tar loven i egne hender
Stig ser ingen problemer med å avsløre og henge ut norske menn som er ute etter å ha sex med mindreårige jenter.
– Jeg har fått tilbud om å låne pistol, men jeg er ikke ute etter å skade noen fysisk.
Stig Kalsnes (24) sitter i passasjersetet framme i en bil. Han har nettopp blitt plukket opp av en venn, og sammen har de tenkt å konfrontere en mann som tror at han skal møte en mindreårig jente på et hotellrom.
Stig er veldig tydelig på at det ikke er noe vold inne i disse konfrontasjonene, han ønsker bare å skaffe bevis for politiet.
Grunnen til at han legger ut videoer av konfrontasjonene i sosiale medier, er for å skremme mennene fra å gjøre noe lignende igjen.
– Det er en domstol som må dømme dem. Jeg avslører dem bare.
Musikken pumper ut gjennom høyttalerne i bilen, både Stig og kompisen virker til å være i godt humør.
– Dette er ingen hobby. Det er noe jeg bare må gjøre. En avhengighetsskapende ting. Jeg gleder meg til å få avslørt fyren.
§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.
For barnas beste
Stig Kalsnes fremstår som en relativt vanlig fyr. Han er en småbarnsfar og butikkmedarbeider som snart skal flytte inn i en ny leilighet med sin samboer og deres barn. Men på fritiden jakter han på potensielle barneovergripere på nettet – i samme stil som hans britiske forbilde Stinson Hunter.
Dette gjør han ved å lage seg falske profiler på ulike datingtjenester der han utgir seg for å være en 13-14 år gammel jente som heter «Lisa». Deretter venter han på at ulike menn skal ta kontakt og begynne å chatte.
Og noen ganger fører disse samtalene frem til avtaler om å møtes «for å kose» – slik som mennene ofte kan ordlegge seg.
– Dette er egentlig ikke min jobb, men siden ingen andre gjør det så må jeg gjøre det.
Stig blar nedover på mobilen. På skjermen er det en lang liste med menn som har vist interesse for den falske profilen han har opprettet.
– De skriver alltid først. Jeg tar aldri kontakt.
Han forteller at den første profilen han laget fikk over 200 henvendelser i løpet av én dag, av det han omtaler som «eldre menn». Det skal riktig nok sies at den falske profilen til Stig har en offisiell alder på 18 år, siden dette er laveste aldersgrensen for å registrere seg på de fleste dating-apper og -tjenester.
Det er først når noen skriver til han at de blir gjort oppmerksomme på at «Lisa», som han utgir seg for å være, er enten 13 eller 14 år gammel.
Pekefingeren stopper kontant på mobilskjermen. Han klikker seg inn på en profil.
– Denne mannen har skrevet ting man absolutt ikke skal skrive til en 13-årig jente.
Stig viser frem starten av samtalen:
Mannen: «Hei, du virker til å være en søt jente. Jobber i Hønefoss i tre uker og kjeder meg på hotell.»
Stig: «Hei du, takk. Jeg bor selv i Drammens området og er 13 år, men fyller 14 snart.»
Mannen: «Hmm, javel, kanskje litt ung da?»
Stig: «Det gjør ikke meg noe at du er eldre en meg.»
Mannen: «Ok, vil du komme til Hønefoss da?»
Dette var for et par dager siden. Det tok ikke lang tid før de hadde avtalt et møte. Og det er dette møtet som Stig og hans kompis nå er på vei til.
– Så fort går det, sier Stig som fortsetter å vise frem flere ting som mannen har skrevet.
Jo lenger nede i samtalen Stig blar, jo mer grafiske blir mannens spørsmål og oppfordringer.
– Hva tenker du når du sitter og chatter med en mann i 50-årene, som skriver disse tingene til noen som de tror er en mindreårig jente?
– Som far blir man veldig sjokkert. Jeg hadde aldri tenkt å gå så langt med alt dette. Men når jeg ser hva disse folkene skriver og gjør, så kan ikke jeg leve med meg selv vel vitende om at dette skjer – uten at noe blir gjort.
Bilen stanser. GPS-stemmen i bilen forteller at de er fremme. Stig og hans kameramann står nå utenfor hotellet i Hønefoss. Det er tid for å konfrontere mannen med alt han har skrevet.
– Yes. Da har vi ankommet målet vårt. Skrur du på videokameraet nå, slik at vi kan begynne å filme når vi er ved heisen?
De begynner å bevege seg mot inngangen av hotellet. Dette må gå litt kjapt. Stig har nemlig avtalt enda et møte senere i dag – med en annen mann. Det skal etter planen skje utenfor et burgersjappe i Drammensområdet.
– Jeg gleder meg til å få tatt og avslørt dem, slik at naboene får vite, og kan holde barna sine borte fra dem.
Digitalt borgervern
Metoden til Stig er kontroversiell. Det han gjør kan beskrives som digitalt borgervern. En småbarnsfar som prøver å gjøre samfunnet til et tryggere sted, ett tastetrykk om gangen.
Men hvilken rett har Stig til å gjøre det som egentlig er jobben til politiet? Og er det forsvarlig å lure disse mennene inn i en felle og eksponere dem helt usensurert for hele nasjonen, slik som han gjør?
► Les også: – Jeg synes Stig burde slutte
«Stå på og få tatt pedosvinene!» Dette er en av flere hundre kommentarer som Stig har fått på sin Facebook-side hvor han legger ut usensurerte videoer av mennene han har lurt inn i sexfeller. Støtten fra folk er bred, men ikke nødvendigvis entydig.
Rettsvern og hensyn til pårørende blir ofte tatt opp i kommentarfeltene, men disse kommentarene drukner ofte i enten ros til Stig – eller hat mot pedofile.
I starten av februar la Stig ut bilder og samtalelogg av en mann fra Trøndelag, som hadde tatt den lange turen fra Midt-Norge til en campingplass i Hokksund. Mannen trodde han skulle møte en 14-åring, men han ble istedenfor møtt av politiet.
Kort tid etter pågripelsen publiserte Stig usensurerte bilder av mannen på Facebook, som viste mannen naken fremfor et speil – med den ene hånden foran skrittet og den andre hånden rundt mobilen – med påfølgende tekst:
«Denne mannen kom til Hokksund fra Trondheim for å møte ei jente på 14 år, som han skulle ha sex med! Heldigvis var det MEG han pratet med og møtte ikke ei jente på 14 år! Han ble tatt med til arrest av politiet og sak blir opprettet! Del gjerne bildet, om dere mener at resten av landet burde se det»
Bildet rakk å bli delt over 17.000 ganger før det ble tatt ned av Facebook, som ikke ønsker at plattformen deres skal bli brukt til det som de selv omtaler som hevn.
► Les også: – Alle kriminelle har et krav på human behandling
– Gapestokken hører ikke hjemme i 2016
Politiet støtter ikke borgervern. Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen i Sør-Øst politidistrikt minner på at det er viktig å huske at mennene verken er siktet eller dømt når disse videoene blir publisert og spredd på nettet.
– Gapestokken tilhører en forgangen tid, det hører ikke hjemme i 2016. Vi må huske på at vi lever i en rettsstat, folk er uskyldige til de er domfelt.
Abrahamsen er bekymret for hvilken effekt dette har på de pårørende av mennene.
– Vedkommendes familie vil bli utsatt for en ekstrem belastning.
Stig mener derimot at det er viktig og helt nødvendig at folk flest får se hvem disse mennene er. Og siden han har både videopptak av mennene som møter opp til avtalt sted, og skjermdumper av samtalene hvor mennene eksplisitt søker seksuell kontakt, så har han teoretisk sett det meste som skal til for å dømme mennene for lokking, også kjent som «grooming».
Stig forteller om kun positive tilbakemeldinger fra folk etter at han la ut bildet av mannen fra Trøndelag som hadde avtalt møte i Hokksund.
– Responsens var stor. Det var veldig mange som selv hadde opplevd overgrep før, som kontaktet meg.
Men P3 Dokumentar har vært i kontakt med et familiemedlem til én av mennene som Stig har konfrontert.
Vedkommende forteller at det var sønnen til vedkommende som plutselig oppdaget at bestefaren var uthengt på Facebook som en person som ville ha seksuell kontakt med mindreårige jenter. Dette er noe som har vært svært belastende for familien.
► Les også: Politiet kritisk til sexfeller på nettet
Full konfrontasjon på hotellet
Stig står i trappeoppgangen på hotellet i Hønefoss. Han koordinerer med kameramannen og sørger for at alt er klart. De beveger seg lydløst opp trappen. Mannen som tror han skal møte en 13 år gammel jente har avtalt med Stig at døren til hotellrommet skal stå på gløtt.
Men i det Stig runder hjørnet i hotellkorridoren blir han oppdaget, og mannen slenger igjen døren.
– Lukk opp døren, ellers så ringer jeg politiet om to minutter, sier Stig mens han står og banker høylytt på hotelldøren.
Etter gjentatte forsøk på å få mannen til å åpne går Stig ned i første etasje hvor han forklarer til damen bak disken hvorfor han er der. Hun er usikker, men bestemmer seg til slutt for å hjelpe Stig, og låser deretter opp døren til hotellrommet.
Mannen ønsker ikke å prate med Stig og forsøker å dytte ham bort. Stig ber flere ganger om at mannen ikke skal røre han. Stemningen er spent og kaotisk.
– Mitt navn er Stig Kalsnes. Ikke rør meg! Er dette deg, på denne profilen?
– Nei.
– Det ligner veldig da?
– Mulig. Gå vekk.
– Er det greit at du skriver til en 13 år gammel jente at du skal ligge med henne?
– Nei.
– Jeg har jo deg på chatloggen her. Det er meg du har sittet og snakket med!
– Nei. Gå vekk.
– Stig Kalsnes heter jeg! Jeg jobber med å fange pedofile på nett.
► Les også: Samfunnets jakt på de pedofile
Til slutt lukkes døren og Stig må trekke seg tilbake. Politiet er på vei, og Stig går tilbake til bilen sammen med kameramannen. Det er tid for å kjøre mot burgersjappa i Drammen hvor de skal konfrontere enda en mann som de har avtalt møte med.
– Jeg kjente jeg fikk litt problemer da han ble aggressiv, jeg fikk ikke stilt de spørsmålene jeg ville. Men jeg tror jeg har det som trengs, forteller Stig på vei ut fra hotellet.
I etterkant har hotellet beklaget for at mannens hotelldør ble åpnet av resepsjonisten mot gjestens vilje. Ledelsen ved hotellet omtaler hendelsen som en «beklagelig menneskelig svikt i rutinene».
På vei til Drammen blir Stig oppringt av politiet i Hønefoss. De synes at han har gjort en god jobb og roser ham over telefonen. Stig sender dem samtaleloggen med mannen som han har lagret på sin mobil.
Etter konfrontasjonen i Drammen, så gjenstår det bare å kjøre hjem og klargjøre videoene for publisering på nett.
Politiet bekrefter overfor P3 Dokumentar at begge mennene som Stig konfronterte denne dagen ble avhørt og siktet for lokking. Data- og telefonbeslag ble også gjennomført i begge tilfeller.
Stig blir selv anmeldt
Hjemme i sofaen sitter Stig og ser over videoene før de skal publiseres på Facebook.
– Jeg er fornøyd. To menn er nå i søkelyset til politiet. Dette er menn som er farlige for samfunnet.
Han er tydelig tilfreds, og nå gjør han seg klar til å legge ut videoen på nett.
– Hva får du ut av å legge ut videoene, egentlig?
– Folk blir bevisst på hva som faktisk lusker rundt på nettet, sier Stig, med et halvt øye fortsatt på dataskjermen.
Uka som følger disse to konfrontasjonene – og publiseringen av videoene på nett – er preget av mye medieoppstyr. Stig blir nedringt av pressen som vil ha en kommentar fra «pedo-jegeren» om «sexfellene» han har iscenesatt.
► Se/hør også: NRK Ukeslutt intervjuet Stig tidligere i vinter
Så kommer motgangen. Stig har nemlig selv blitt anmeldt for brudd på opphavsrettsloven og krenkelse av privatlivets fred.
– I avhør sa politiet at dette var en veldig ny type sak for dem, og det tror jeg er til min fordel.
Han tror det er veldig usannsynlig at det blir noe ut av anmeldelsene. Uansett har Stig allerede fått føle på de personlige kostnadene som hans prosjekt har medført. Han blir oppringt og trakassert av ukjente folk på telefonen – folk som han mistenker er venner til mennene som han har hengt ut på Facebook.
Dessuten venter Stig og hans samboer et nytt barn. Hun er høygravid og lei all den negative oppmerksomheten som rettes mot familien.
– Det har vært slitsomt i det siste, med altfor mye oppstyr i mediene. En dag så tror jeg det kanskje kommer til å skje noe med oss. Derfor får han ikke lov til å ha navnet sitt på vår postkasse, forteller samboeren og fortsetter:
– Jeg har ikke lyst til å bli oppsøkt av pedofile som skal ta hevn.
Siktet for gjentatte voldtekter av et mindreårig barn
Det har nesten gått fire uker siden Stig konfronterte mannen på hotellet i Hønefoss. Videre etterforskning har avdekket at mannen trolig har forgrepet seg på andre mindreårige.
Politiet opplyser at mannen er blitt varetektsfengslet og siktet for å voldtatt et barn på under 14 år gjentatte ganger. På grunn av stor gjentakelsesfare ble mannen varetektsfengslet i fire uker.
Bevisene kom fra data- og telefonbeslaget som ble gjort i sammenheng med pågripelsen som Stig Kalsnes orkestrerte i Hønefoss.
► Hør hele historien om Stig Kalsnes (24) som bedriver digitalt borgervern i P3-dokumentaren «Jakten på barneovergriperne»
– Jeg synes Stig burde slutte
De sivile provokasjonshandlingene som Stig driver med er helt i gråsonen, og det er ikke sikkert bevisene holder i retten, mener politiet.
– Seksuelle overgrep er høyeste prioritet for politiet. Vi bruker enorme ressurser på det, sier politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt, Kjell Johan Abrahamsen.
Men han er svært lite positiv til at Stig Kalsnes tar loven i egne hender og kjører sitt eget løp. Politiinspektøren blar i straffeloven som ligger rett foran han på konferansebordet på politikammeret i Tønsberg.
– Det man skal være klar over er at en sivil provokasjonshandling kan være i strid med prinsippet om rettferdig rettsgang. For det første er det Stig driver med en gråsone-greie. Det er uklart om det kan være straffbart. For det andre vil bevisene han gir til retten ha en uklar utgang, vi vet ikke hva utfallet vil bli i en domstol.
► Les også: – Alle kriminelle har et krav på human behandling
Når Stig chatter med disse mennene så er han ute etter bevis for lokking, også kjent som «grooming».
Abrahamsen forklarer at lokking i dette tilfellet er å chatte med mindreårige på nett, for å avtale å begå seksuelle handlinger, noe som er straffbart etter straffeloven. Men det har ikke alltid vært det.
Man skal ikke lengre tilbake enn til 2007 før dette ble en del av straffeloven, og som deretter er blitt erstattet med denne loven fra 2009:
§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.
– Etterforskning ska skje i regi av politiet, det er vi som driver med det. Det har med rettssikkerhet å gjøre. Vårt klare standpunkt på dette er at vi ikke ønsker slik virksomhet, forklarer Abrahamsen bestemt.
Lokking er ikke et nytt fenomen for politiet. Et søk på «forsett om å begå seksuelt overgrep» gir 535 treff på Lovdata. Det som er nytt er fremprovosert lokking, som Stig gjør når han lurer eldre menn på diverse datingsider.
– Man kan gjerne være lagspiller med politiet, men gjør det da på riktig måte. Gi oss gjerne tips, men å fremprovosere straffbare handlinger – det liker vi ikke. I sånne type saker er det viktig å holde fast i det prinsipielle. Vi må verne om de gode prosessene vi har, som sørge for at de som er skyldig blir dømt og de som er uskyldig ikke blir dømt. Derfor må vi ha rettsikkerhetsgaranti. Jeg synes Stig burde slutte, forklarer politiinspektør Abrahamsen.
I etterkant av konfrontasjonene med mennene som Stig Kalsnes arrangerte – og som P3 Dokumentar var vitne til – ga flere av politibetjentene klart uttrykk for at de var positive til hans handlinger. De ga han direkte skryt, men da de ble kjent med at det var en journalist til stede så forandret de mening.
► Hør hele historien om Stig Kalsnes (24) som bedriver digitalt borgervern i P3-dokumentaren «Jakten på barneovergriperne»
– Alle kriminelle har et krav på human behandling
Stig Kalsnes (24) publiserer usladdede bilder og video på Facebook-siden sin. Hvorfor kan ikke media gjøre det samme?
− Det er alltid en fare for at man tar feil – at man omtaler noen som skyldige uten at de er det. Pressen skal ikke forhåndsdømme, sier Svein Brurås.
Han er professor ved journalistutdanninga i Volda, hvor han blant annet holder forelesninger om presseetikk. Risikoen for forhåndsdømming er en av de viktigste grunnene til at norske medier ikke kan identifisere mistenkte i kriminalsaker, selv om det finnes klare signaler på at vedkommende er skyldig. Det er god presseskikk å vente med publisering av navn og bilde til den mistenkte er dømt i retten.
Stig har ikke denne holdningen. Han legger ut både bilde- og videomateriale på Facebook-siden sin, uten å sladde ansiktene til mennene han møter. Svein er skeptisk til metodene Stig benytter seg av.
− Jeg kan forstå hensikten hans og sinnet mot det som foregår – men dette blir jo en slags gapestokk. Å identifisere folk på denne måten er en voldsom belastning for den det gjelder. Dette har med rettssikkerhet å gjøre, sier han.
− Alle kriminelle har et krav på human behandling og rettssikkerhet, hvor enn mye vi avskyr handlingene deres.
«The evil mum»
Vær Varsom-plakaten, som er de retningslinjene pressen må forholde seg til, inneholder flere punkter som tar for seg nettopp dette.
«Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende», heter det i punkt 4.6. «Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse».
I andre land har pressen atskillig slakkere tøyler.
En alvorspreget familie poserer på forsida av det britiske magasinet Real People. Mannen i huset, som også er avbildet på fronten, har angivelig levd et dobbeltliv – og nå fortviler kona hans. Dette har «kostet dem ALT»!
Tidligere denne måneden ble en ung britisk mor dømt til livstid i fengsel for å ha drept sin to år gamle datter. Kathryn Smith blir kalt «an evil mum» i tabloidpressen – og det har hun blitt i flere måneder. De første bildene av henne ble publisert lenge før saken kom opp i retten.
− I England går pressen ut med navn og bilde veldig raskt – de har en helt annen tradisjon for slikt enn vi har her. Lavere tillit til politiet er en av grunnene til det, sier Svein.
Det hender at også norske medier publiserer navn og bilde på mistenkte, for eksempel i saker der offentlige personer er involvert – eller i andre situasjoner der identifisering er av såkalt offentlig interesse. Det er alltid opp til redaktøren å vurdere slike tilfeller. Nettopp derfor hender det at VG velger å identifisere, mens NRK ikke gjør det – eller omvendt.
Ingen politimetode
Når Stig Kalsnes lurer voksne menn til å møte ham, regnes dette som en framprovosert hendelse – og politiet står ikke fritt til å operere på denne måten. Men hvorfor ikke, egentlig?
− Vi ønsker ikke et samfunn der politiet kan velge seg ut enkeltpersoner og lede dem inn i kriminalitet for å få en tiltale og dom. Deres jobb er å forebygge og etterforske – de har ikke lov til å skape kriminalitet ut av ingenting, sier jusprofessor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen.
► Les også: – Jeg synes Stig burde slutte
Dersom politiet faktisk hadde gjennomført et slikt «lokkeprosjekt», kunne det ført til en frikjennelse av den siktede i saken – nettopp på bakgrunn av lureriet.
− Det må være snakk om relativt alvorlig saker, som grove seksuelle overgrep, hvis politiet skal ta i bruk slike metoder, sier Jørn.
Resten av oss har derimot større frihet: I utgangspunktet er det ikke straffbart å utgi seg for å være noen annen enn den man er. Å publisere usensurerte videoopptak og bilder er ikke like risikofritt. Eksempelvis kan man bli anmeldt for krenkelse av privatlivets fred, slik også Stig har opplevd.
− Det er bra at seksualforbrytere blir avslørt, og vi har selvfølgelig nulltoleranse for overgrep mot barn. Men hvis man har en mistanke om straffbare forhold, er det best at man oppsøker politiet. Det er ikke ideelt at et korps av private politimenn patruljerer rundt for å «ta folk», mener Jørn.
− Det er jo en grunn til at vi har et rettsapparat i Norge.
► Hør hele historien om Stig Kalsnes (24) som bedriver digitalt borgervern i P3-dokumentaren «Jakten på barneovergriperne»
– Jeg tenkte på familien og barna hans
Masih Akbari (22) har «avslørt» flere voksne menn på nettet. Det var aldri aktuelt å ikke sensurere ansiktene deres.
− Jeg trodde i grunnen at det var 15 år som var grensa.
En trønder i rødrutete skjorte sitter i sofaen med hendene i fanget. Han har aldri vært i denne leiligheten før, men i kveld ble han invitert hit av en 15 år gammel jente. De møttes på Tinder. «Jeg vil holde rundt deg», sier han. Han setter seg helt inntil henne i sofaen, stryker henne over ryggen. «Jeg har lyst til å ta på deg, kle av deg og ha sex med deg».
Men så går jenta ut for å hente seg noe å drikke. Hun kommer ikke tilbake. Istedenfor dukker det opp to gutter – og nå lurer de på hvorfor han hadde tenkt å ligge med en 15-åring.
− Mannen ble redd og sjenert. Han rista litt, til og med, sier Masih Akbari (22).
Det var han som fikk trønderen til å møte opp i leiligheten den kvelden. Videoen han publiserte på Facebook-siden sin i etterkant, har blitt sett over 300 000 ganger. Trønderens ansikt er godt skjult bak et bilde av fjeset til George W. Bush.
− Det er mange som har spurt meg om hvorfor jeg sensurerte ansiktet hans. Jeg lovte ham å gjøre det før han dro, sier Masih.
− Men egentlig tenkte jeg ikke så mye på ham. Jeg tenkte på familien og barna hans.
► Les også: – Jeg synes Stig burde slutte
Tar hensyn til familien
I utgangspunktet ville Masih sjekke hvor lett det er å komme i kontakt med voksne menn på Tinder. Han lånte brukeren til venninna si, og henvendelsene strømmet på. Mange av mennene som tok kontakt, reagerte på at de snakket med en 15-åring. «Hva gjør du på Tinder? Dette er du for ung til», skrev noen.
Men det var også ganske mange som penslet samtalen inn på sex.
− Folk tror at ting som dette ikke skjer i Norge, fordi det er så trygt her. Og det er jo sant, men man kan aldri være sikker på noe som helst. Jeg håper jeg har fått folk til å våkne litt, sier Masih.
Trønderen i sofaen innrømmet at han hadde gjort noe dumt – og han sa unnskyld til Masihs venninne før han forlot leiligheten. Selv om trønderen selv ba om å bli sensurert i filmen, ville Masih skjermet ham uansett. Han synes det er skummelt å tenke på hva som kunne skjedd om han ikke hadde gjort det.
− Det ville jo gått ut over barna hans, og kanskje barnevernet hadde blitt involvert. Jeg synes det er viktig å tenke framover. Derfor har jeg heller ikke lagt ut navnet til mannen, eller skrevet noe om hvor han jobber.
Egentlig var Masihs prosjekt delt i to. Den andre videosnutten han la ut på Facebook, som viste en ny mann i den samme leiligheten, ble også sensurert. Men noen gjenkjente ham likevel.
− Etter noen dager tok mannen kontakt med meg og sa at han hadde mista jobben. Folk hadde tatt ham på dialekta, blant annet, sier Masih.
► Les også: – Alle kriminelle har et krav på human behandling
► Les også: Samfunnets jakt på de pedofile
– Viktig å skremme dem
Mannen var gift og hadde to døtre. Han brydde seg ikke om jobben sin, sa han – det var familien han var opptatt av.
− Han unnskyldte seg veldig og sa at han ikke skulle bruke Tinder mer, og at han aldri skulle gjøre noe sånt igjen. Han bønnfalte meg om å fjerne videoen. Da fikk jeg litt vondt inni meg, sier Masih.
Fire dager etter publisering ble videosnutten tatt vekk. Masih er fornøyd med sin egen avgjørelse. Foreløpig har han ikke laget flere «avsløringsvideoer». Hvis han skal gjennomføre liknende prosjekter senere, vil han muligens gjøre det på en litt annen måte.
− Jeg vet ikke hvordan politiet jobber med saker som dette, hvilke metoder de bruker og sånn, men jeg synes at de burde ta mer tak i det. Når de får så mye bevis, bør de i hvert fall ta en prat med personen de gjelder. Det er viktig å skremme disse folka litt, mener Masih.
− Alle voksne vet jo at det er ulovlig å prøve seg på en 15-åring.
► Hør hele historien om Stig Kalsnes (24) som bedriver digitalt borgervern i P3-dokumentaren «Jakten på barneovergriperne»
Samfunnets jakt på de pedofile
Overgriperne som Stig Kalsnes jakter på er ikke nødvendigvis pedofile.
– En pedofil person er en person som tenner seksuelt på barn i prepubertal alder. Når man tenner på tenåringer er man hebefil. Og det er ingen diagnose. Pedofili er en diagnose, og i det ligger det også at vi mener det kan behandles, forklarer psykologspesialist Pål Grøndahl, som jobber ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) i Oslo.
Man skal være forsiktig med å kaste ut ordet «pedofil». Dette ansees som en diagnose i psykiatrien og betegnes som en mental forstyrrelse. Det er ikke sikkert at mennene Stig konfronterer, er det man nærmest på folketunge kaller for «pedofil».
Pedofili er ikke et valg, ifølge Grøndahl.
– Jeg vil ikke tro det er et bevisst ønsket valg ønske hos noen, med det fører det alt for mye ensomhet, isolasjon, stigmatisering, smerte, ubehag og fordømmelse.
► Les også: – Jeg synes Stig burde slutte
► Les også: – Alle kriminelle har et krav på human behandling
Internasjonalt har nesten hver femte kvinne, og hver tiende mann blitt utsatt for seksuelle overgrep før de er fylt 18 år. I Norge er tallene litt lavere. 13% av jente og nesten 4 % av gutten har opplevd et seksuell overgrepet i livet før de var 13 år.
Grøndahl understreker at man må skille mellom pedofile som går etter barn på grunn av at de tenner seksuelt på det – og overgrep som skjer i familien eller i nære relasjoner.
– Nærmere 70 % av de som har opplevd overgrep som barn, har opplevd at det skjedde av en som barnet kjenner, relativt nære voksne personer.
I de aller fleste tilfeller er det et menneske der inne
– Det er liksom lov å hause opp akkurat denne gjengen med mennesker, sier Grøndahl oppgitt.
Grøndahl, som har jobbet mye med behandlingen av pedofile utdyper at det er en langsom prosess å såkalt realitetsorientere disse individene, men det er ikke umulig. Under behandling har han gjort flere fremskritt.
– Flere har fått ettertanker og vonde følelser til det de har gjort. Det er ikke snakk om siklende, ufølsomme, predatoriske mennesker som går rundt og forgriper seg over en lav sko. De er det svært, svært få av. Tilbakefallsprosent blant de som blir tatt for pedofili ligger på 10-12 %. Det med «en gang pedofil, alltid gjentagende pedofil» er en myte. Vi må bli ferdige med det tullet her, sier Grøndahl som viser til skam og fordømmelse.
– Dette er vanligvis mennesker som ikke har et kriminelt rulleblad, og for dem er det en veldig sterk opplevelse å bli tatt og det er noe av det som hindrer at de gjør det en gang til.
Kan man skremme bort barneovergripere fra nett?
Klarer Stig Kalsnes å skape nok frykt og paranoia blant disse mennene til at de holder seg borte fra internett – noe som veldig mange nok ønsker?
► Les også: – Jeg tenkte på familien og barna hans
Man kan ikke skremme folk bort fra en pedofil forstyrrelse, konstaterer Grøndahl. Han mener at det Stig gjør skremmer folk enda dypere ned i de mørke kjellerne, hvor de blir mer sofistikerte i sine handlinger.
– Det han oppnår er å henge ut noen få mennesker og øke stigmatiseringen og ytterlige hindre disse mennene i å søke den behandlingen de trenger, utdyper Grøndahl.
► Hør hele historien om Stig Kalsnes (24) som bedriver digitalt borgervern i P3-dokumentaren «Jakten på barneovergriperne»
P3dok som podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.
(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)