nrk.no

Funksjonsnedsettelsen stoppet ikke Jarle (23): – Du kan fortsatt være smart

NTNU-studenten slet med å henge med på barneskolen. Men senere fikk han klassens høyeste snitt.

Jarle Steinberg (23) er en av mange spente studenter som har begynt på et nytt studium i høst.

Han er stolt over å ha kommet inn på maskiningeniørstudier, men veien dit har vært hard og fylt med fortvilelse. Det er det en spesiell grunn til.

– Jeg kan se for meg hva ordet er og hva det representerer, men jeg kan ikke stave et ord på mer enn tre eller fire bokstaver, forteller han når P3.no møter ham på NTNU i Trondheim.

For Jarle har dysleksi.

I tillegg til å ha problemer med å stave ord, har Jarle også nedsatt lesehastighet.

– For eksempel hvis noen skal vise meg memes, så føler jeg at jeg må bruke tre ganger så lang tid på å lese det. Det gjør at folk blir utålmodige, og jeg skjønner selv at det går sakte. Jeg blir veldig sliten hvis jeg skal lese mye og lenge, forteller han.

Som barn hadde han aldri trodd at han i fremtiden skulle ende opp med klassens høyeste snitt, samt en studieplass på et universitet. Men Jarle fant sin egen vei gjennom hindrene og merkelappene.

Følte seg dum

Da Jarle begynte på skolen, var det tydelig at noe ikke stemte.

Selv om han la inn mange ekstra timer for å lære seg å skrive og lese, ga det ikke resultatene han håpet på.

Han klarte ikke å lære hvordan man stavet utfordrende fraser som «i hvert fall», «fjell» og «dessverre».

På et tidspunkt var det så vanskelig å lære seg å lese at Jarle mener han fikk selvmordstanker.

Ein mann med lyst hår og skjegg ser alvorleg ut i lufta. Han har på seg ei svart skjorte. I bakgrunnen ser ein mange grøne trær.
HØYRE OG VENSTRE: Jarle kan ikke forskjellen på høyre og venstre, noe som er en vanlig utfordring for dem som har dysleksi. Foto: Anette Sivertstøl, NRK P3

– Det var et sterkt preg av det å mislykkes. Det var slitsomt å prøve å være normal, forteller han.

Under undervisningsaktiviteter på barneskolen følte Jarle seg utenfor og dum, spesielt når det gjaldt stavekonkurranser som for eksempel «hang man».

Da Jarle gikk i sjette klasse, ble han utredet for dysleksi av skolens pedagog. Til tross for store problemer med staving, grammatikk og lesing ble det konkludert med at han bare hadde generelle skrive- og lesevansker. Han fikk ikke diagnosen dysleksi.

Likevel ble han i ett år tatt ut i spesialundervisning. Utover det fikk han ikke mer tilrettelegging, og vanskene fortsatte for Jarle.

Ble misforstått som latskap

Foreldrene tok selv tak og hadde undervisning med ham, men det var utfordrende.

– Spesielt min far: Han mente at det var latskap fra min side, og ikke det at jeg ikke husket hvordan man skriver et ord. Han mente det bare var å sette seg ned og lære det.

Jarle må ta en pause før han fortsetter.

– Det var vondt, for jeg følte jo at jeg gjorde mitt ytterste. Uansett hvor mye jeg prøvde å lære meg et ord, så lærte jeg det bare midlertidig. Med en gang det gikk mer enn en uke siden jeg hadde skrevet ordet, så ville det være borte.

I dag sier faren til P3.no at han aldri ville ha oppfattet Jarle som lat dersom han hadde visst at han hadde dysleksi.

Kreative løsninger

Selv om enkelte lærere var bekymret for Jarle, fortsatte han skolegangen som normalt.

Etter hvert begynte han å utvikle egne kreative løsninger for å komme seg gjennom pensum.

Ein mann med lyst hår og skjegg sitt på ein svart stol med eit gult bord foran seg. Han har blå auger og munnen er så vidt open. Han har på seg ei svart skjorte og ein lyseblå shorts.
FORTVILELSE: Jarle følte på mye fortvilelse da han gikk på skolen, og han følte seg mislykket. I dag er han student ved NTNU. Foto: Anette Sivertstøl, NRK P3

Han begynte å lage tankekart og visualisere det han leste.

– Jeg har en veldig god visuell hukommelse. Når noen beskriver noe til meg, så er det ikke ordene som dukker opp på netthinnen, det er konseptene selv. Det gjør at når jeg får visualisert ting og kan sette det sammen i hodet, så får jeg en veldig god forståelse av hvordan ting henger sammen.

Karakterene skjøt i været

Til tross for læreutfordringene bestemte Jarle seg på ungdomsskolen for å sikte høyt når det gjaldt karriere.

Han jobbet på spreng med skolearbeidet. Alt strevet førte til at Jarle gikk ut av videregående med det høyeste snittet i klassen.

I dag tror Jarle at dysleksien hans ikke ble skikkelig oppdaget fordi han fikk til så mye annet, og at han ikke falt innunder det han kaller «den standard stereotypen dum».

  • Cirka 5 prosent har dysleksi i Norge. Noen forskere oppgir oppimot 10 prosent.
  • Så mange som 20 prosent av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker. Dette er over en million nordmenn.
  • 50 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har lesevansker.
  • Kilde: Dysleksi Norge.

– Jeg har en veldig god hukommelse, så jeg kan huske mye fagstoff. Du kan fortsatt være smart selv om du har en funksjonsnedsettelse. Det tror jeg mange lærere mangler forståelse for, fordi de har den oppfatningen om at lese- og skrivevansker skal synes kjempegodt, mener Jarle.

Hør episode 6 av podkasten «Burde vært pensum» med Sofie Høgestøl. Hun har dysleksi og er jurist med doktorgrad fra Norsk senter for menneskerettigheter.

Kan streve emosjonelt

En smilende dame med mørkeblondt hår ser inn i kameraet. Hun har blå øyner og har på seg en hvit skjorte med en svart jakke over.
PROFESSOR: Monica Melby-Lervåg forsker blant annet på dysleksi. Foto: Shane Colvin.

Store navn som Jennifer Aniston og Tom Cruise har vært åpne om at de sliter med dysleksi. Her i Norge er det nok Erna Solberg som er mest kjent for å vise at dysleksi ikke er noen hindring.

Men for elever som Jarle, som fortsetter skolegangen som udiagnostiserte dyslektikere, kan hverdagen være tung.

Monica Melby-Lervåg er professor i spesialpedagogikk og forsker blant annet på språk- og leseutvikling hos barn med dysleksi. Hun mener det er svært uheldig når barn og unge ikke får den oppfølgingen de trenger.

– Fordi da kan vanskene også spre seg til andre fag og få konsekvenser for skoleprestasjoner i det store og hele. I første og andre klasse handler skolen mye om å lære seg å knekke lesekoden, mens på senere tidspunkt vil jo lesingen handle mest om å lese for å lære.

Professoren påpeker at de med dysleksi som ikke får tilrettelegging i skolen, kan få psykiske problemer og at de kan utvikle et dårlig selvbilde.

– De er i risiko for å streve sosialt og emosjonelt, kanskje knyttet til at de kan bli engstelige, de kan bli mer deprimert. De er i høyere risiko for å oppleve problemer knyttet til adferd, altså at de kan bli urolige og uoppmerksomme.

Satellitter og SpaceX

Da Jarle var 18 år og ferdig på videregående, gikk han til en privat nevrolog, som er spesialist på hjernen og nervesystemet. Der kom det frem at Jarle ubestridelig hadde tydelig dysleksi, og nevrologen mente Jarle var sterkt preget av vanskene.

– Jeg ble veldig lettet. Da jeg fikk det påvist, var det en veldig fin bekreftelse, siden jeg hadde opplevd så mange vanskeligheter på skolen.

Jarle forteller at både faren og moren hans også ble lettet da han fikk diagnosen og at faren hans i dag viser forståelse for dysleksien.

TIL TOPPS: En SpaceX-rakett skytes opp med en kommunikasjonssatellitt om bord, april 2019 i Florida. Foto: Thom Baur, Reuters

I tillegg til å ha kommet inn på drømmestudiet har Jarle engasjert seg i et frivilligdrevet satellittprosjekt for studenter ved NTNU.

– Vi jobber for tiden primært med to satellitter hvor en av dem nærmer seg ferdig og forhåpentligvis skal skytes opp med SpaceX neste år, forteller Jarle stolt.

Smilet er stort når han forteller om satellittprosjektet og studiene.

– Skadelige fordommer

Jardar Dahlstrøm (25) har i syv år hatt tillitsverv i Dysleksi Ungdom og har nylig gått av som leder. Han sier de altfor ofte hører om dyslektikere som ikke blir tatt på alvor.

Ein mann med mørkt hår ser inn i kamera. Munnen er lukka. Han har på seg ei grå og blå rutete skjorte.
MISTRO: Ifølge Jardar Dahlstrøm er det mange dyslektikere som ikke blir trodd på av lærere. Foto: Michal Malisz

– Jeg vet om flere som har hatt lærere som enten ikke tror på at de har dysleksi og som bare tror at de er late, forteller Dahlstrøm.

Fordommene mot dyslektikere lever i beste velgående, ifølge Dahlstrøm.

Blant annet at dyslektikere er dumme, late og bare må ta seg sammen.

Han mener at én måte fordommene er skadelige på, er at dyslektikere frarådes fra å ta studieforberedende, og isteden skyves over i yrkesfag.

– Jeg mener ikke at yrkesfag er dårligere. Men det er mange som ikke er gode i praktiske fag – som liker teoretiske fag som for eksempel historie og samfunnsfag – men så blir de oppfordret til å ta praktiske fag fordi de blir sett på som for dumme til å ta teoretiske, forteller han.

Dahlstrøm sukker oppgitt over at disse fordommene fremdeles finnes i samfunnet.

En styrke

Man kan aldri bli kvitt dysleksi, men i dag oppfatter Jarle dysleksien mer som en styrke enn en svakhet – fordi han kan visualisere tekster.

Han vet at han bruker lang tid på å lese. Derfor leste Jarle halvparten av pensumet allerede før studiestarten i høst.

– Jeg er på det punktet hvor jeg kan huske alt som jeg ser for meg mentalt. For meg har det blitt en styrke på den måten at jeg har det mye enklere med å forstå konsepter.

To menn står og ser på ei datamaskin. Til venstre står ein med mørkelilla t-skjorte og han har askeblondt hår. Ved siden av står ein mann med blondt hår og skjegg. Han har hendene i den lyseblå shortsen sin. Han har å seg ei svart t-skjorte.
FRIVILLIGHET: Jarle skal tilbringe mange timer på kontoret til satellittprosjektet ved NTNU, sammen med blant annet Johannes Ihle (t.v.). Foto: Anette Sivertstøl, NRK P3

Når han får spørsmål om han hadde trodd at han ville ende opp med å studere på universitet, svarer han raskt:

– Ikke i det hele tatt.

Steinerskolen på Hedemarken, der Jarle hadde skolegangen sin, skriver i en e-post til P3.no at de på grunn av taushetsplikt ikke kan uttale seg om Jarles tid ved skolen.

– Jeg kan svare generelt at per nå vil ikke dysleksi i seg selv utløse rett til spesialundervisning. De elevene som får diagnosen dysleksi, vil ha krav på egen PC, og de har rettigheter i forhold til tid på oppgaver, prøver og andre muligheter enn skriftlig for å vise sin kompetanse i et fag. Vi skal tilrettelegge så godt det er mulig for alle elever, skriver daglig leder Anne Mari Paulsrud.

En logo for Burde vært pensum.

Sofie Høgestøl er programleder i episode 6 av podkasten «Burde vært pensum».

– Fem til 10 prosent av Norges befolkning sliter med å skrive det de har i tankene. Derfor mener jeg dette burde vært pensum, sier hun om temaet dysleksi.

I episoden får du blant annet høre mer fra Sofie om:

  • Hvordan hun oppdaget at hun har dysleksi
  • En tur inn i dyslektikerens hjerne
  • Sofies vei fra trøblete skolegang til jobben som jussforsker
  • Kahoot-gründerens syn på dysleksi som superkraft

LES MER FRA P3.NO: