(Verdens Rikeste Land): – Jeg klarer meg ikke uten. Det blir jo nesten som mat.
Mellom 6 og 12 prosent av befolkningen er til enhver tid rammet av depresjon. Men selv om depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i dag, betyr det ikke at alle opplever den på samme måte.
LES OGSÅ:– Som å ha en elefant på brystkassa
Noen kan bli naturlig deprimert i en periode, som etter et stygt brudd med kjæresten. Dødsfall er en annen naturlig årsak. Men der sorgen slutter og depresjonen begynner, finner man selvbebreidelse, skyldfølelse, lav selvtillit, tap av energi og manglende seksuell lyst.
Det er med andre ord depresjonens varighet som avgjør hvor alvorlig den er – og i ekstreme tilfeller har den vart så lenge pasienten kan huske. Da NRK i oktober skrev om at antall resepter til barn og unge som bruker antidepressiva og sovemidler har doblet seg på ti år, markerte de en utbredt tendens.
Men hvorfor har bruken av antidepressiva blitt så omstridt? Vår reporter Silje Ese har snakket med to unge om hvordan det er å leve på stemningsregulerende medikamenter.
Bruker masse sminke
For 20 år gamle Silje, som har gått på forskjellige antidepressiva siden hun var 13, er bivirkningene velkjente. Noen dager blir hun så slapp og mentalt sliten at hun ikke orker å bevege seg ut døra.
– Jeg merker jo at jeg ikke tar pillene, for å si det sånn. Utover dagen kan jeg få skjelvninger, bli kvalm og få hodepine. Det er en del av bivirkningene, det, sier hun.
Silje forteller at det slørete blikket og den daffe holdningen hun kan oppleve av å gå på antidepressive medikamenter, ofte har blitt feiltolket som fyllesyke eller rusmisbruk. Løsningen hennes er å bruke masse sminke for å skjule det.
– Jeg er liksom konstant sliten. Kroppen min kunne ha løpt et maraton, men hodet sier noe annet.
For 23 år gamle Eirik, som har gått på antidepressiva i cirka et halvt år, har det hjulpet veldig. Han understreker imidlertid at det ikke er snakk om noen mirakelkur.
– Det hjelper på dagsformen, og tankene blir ikke så mørke som de pleide å være før. Men det er ikke direkte kult at en av bivirkningene er forsinket ejakulasjon (tidlig utløsning, red.anm.).
En slags hvilepute?
Lege Sverre Larsstuvold Sand mener bruken av medikamenter i behandling av depresjon kan fungere som en hvilepute. For Larsstuvold er det viktig å ikke la pillene være løsningen i seg selv – det er minst like viktig med oppfølging.
– Problemet er at pasienten føler seg behandlet, legen føler at de har behandlet, mens det i realiteten ikke er en varig løsning.
Et annet problem, som Silje påpeker, er at mange skoleelever etterspør antidepressiva i en feilaktig tro om at de er deprimert, eller av et ønske om å skulke skolen.
Er det for lett å få tilgang på antidepressiva?
– Ja, det synes jeg, til og med skolepsykologen skriver det ut. Det er jo ikke sikkert at den det skrives ut til er deprimert, engang, avslutter Silje.
