At musikken til M.I.A er langt mer sofistikert enn oppførselen hennes, er det ingen tvil om. På sitt tredje album øser den britisk-tamilske artistenen raust av sin lett gjenkjennelige rytmiske, men utfordrende musikk, samtidig som hun fremdeles evner å være like nyskapende som da hun slo gjennom.
Trommemaskinen og referansene til sosiale medier og internett generelt er på plass. Det samme er de stadige vekslene mellom rap og sang. Det er ikke tvil om at M.I.A viderefører elementene som er typisk for seg. Men vi har også med en artist i endring å gjøre; Mens de to første skivene til M.I.A var oppkalt etter henholdsvis hennes mor og far, har denne, ///Y/ (Maya), fått navn etter Mathangi «Maya» Arulpragasam selv. Det er ikke tilfeldig; i tekstene bruker hun seg selv og opplevelser på det personlige plan i større grad enn tidligere. Nettopp denne nærheten vitner om at vi har å gjøre med en M.I.A som er både tøffere og mer selvsikker enn tidligere.
Kort sagt er ///Y/et album som gir deg lyst til å danse – men som medfører en viss fare for at artistens kranglevornhet smitter og det oppstår knuffing på dansegulvet. Lydbildet er fremdeles den samme miksen av sampler og trommebeats – og er både upbeat og seigt. Tilbøyeligheten til å trekke inn popelementer i den ellers hektiske og messende (og til tider smått monotone) musikken gir albumet kledelig variasjon. Det skal komme ekstremt mye bra musikk de neste seks månedene for at fantastiske «Xxxo» ikke blir stående igjen som en av årets absolutt råeste låter – den er tøff, catchy, intens og oser attitude.
Da M.I.A platedebuterte i 2005 så mange på henne som lyden av fremtiden. Hun slo gjennom på nett, er lidenskapelig opptatt av ny teknologi, og vet å bruke den for det den er verdt. Måten videoen til «Born Free» skaffet henne oppmerksomhet på i forkant av slippet av ///Y/viser at hun fremdeles har både nettet og folket i sin hule hånd – hun er både frempå, utspekulert og med på å skape trender også i 2010.
M.I.A spiller på Øya i Oslo onsdag 11. august.
