– Jeg er utrolig pratsom, så når jeg blir full, babler jeg så sjukt, sier Martha Leivestad (26).
Hun er komiker, kjent for sin uredde humor i blant annet NRK 4ETG. Internt i vennegjengen sin er hun derimot kjent for å være den som alltid er redd og stresset dagen derpå.
Leivestad forteller at hun kan våkne med full panikk på en søndag dersom hun var ute kvelden før. Aller verst er det etter mindre forsamlinger, forklarer hun.
– Du vet, sånne små gjenger som blir skikkelig fulle sammen på vors. Når det bare er en håndfull personer til stede, tar man så mye plass i rommet.
Morgenen etter kommer krisen.
– Jeg tenker tilbake og kan ikke tro hva jeg sa kvelden før. Kanskje røpet jeg noe som var ment å være en hemmelighet. Kanskje kjeftet jeg fælt på noen fordi de hoppet over min sang i spillelisten. Hva hvis det såret dem skikkelig?
Den store beklagelsen
Leivestad forteller om vårens verste fylleangst. Det hele starter med at hun og vennegjengen drikker sammen på 17. mai-frokost.
– Jeg holdt ikke ut lenger enn til tre på ettermiddagen, så alle dro ut, mens jeg bare lå på sofaen og sov. Syv om kvelden våknet jeg så vidt, men sovnet fort inn igjen.
Først klokken fem om morgenen våkner Leivestad skikkelig og får ikke lenger sove. Hun svetter, har panikk og tenker: Hva er det jeg har sagt? Jeg må ha gjort noe skikkelig frekt, mot alle vennene mine.
Hun skriver en melding til alle som var til stede dagen før. Der står det: Unnskyld, jeg vet ikke hva jeg har sagt, men jeg må ha sagt noe.
– Det var full panikk, for jeg husket jo at jeg hadde bablet masse, men ikke hva. Jeg bare var sikker på at alle var forbanna på meg.
– I slike situasjoner er det grusomt å våkne opp før alle andre. Ingen er klare til å svare enda, så du bare sitter der og venter på meldingene som skal bekrefte at du var helt jævlig, sier Leivestad.
Det skulle ta litt tid før hun fikk svar.
En velkjent historie
Leivestad er ikke alene. Da vi spurte P3s følgere på Instagram om deres erfaringer med fylleangst, delte mange sin historie.
Stress, dårlig samvittighet, redsel og bekymring, gjerne for noe uvisst. Hva er grunnen til at mange har det slik dagen derpå?
Underskudd i maskineriet
– Når du drikker alkohol, øker nivået av det det beroligende stoffet i kroppen, som heter GABA, forteller Ragnhild Bø hos Universitet i Oslo.
Hun er postdoktor i klinisk nevropsykologi, vitenskapen om forholdet mellom hjernen og atferden vår.
Du føler deg gladere og mister hemninger og bekymringer. Samtidig blir kroppen din forvirret og setter pliktoppfyllende i gang et komplekst maskineri.
– Når alkoholen forsvinner fra systemet ditt igjen, har kroppen i mellomtiden senket sin egen, naturlige produksjon av GABA, fordi den alltid prøver å skape en best mulig balanse i hjernen.
Dette betyr at du får et GABA-underskudd. Konsekvensen er en skikkelig nedtur dagen derpå, på samme måte som du fikk en opptur kvelden du drakk, forklarer forskeren.
En mikstur ute av balanse
For noen er nedturen preget av bekymringer om hva man fant på kvelden før. For andre kan den føre til angst om alt mulig: valg av studie og karriere, kjærlighetslivet eller forpliktelser som husleien og nettbanken.
– Når du får for lite av GABA-stoffet, vil det si at du relativt sett får for mye av noe annet, som er det aktiverende stoffet glutamat. Signaloverføreren i hjernen aktiveres og du blir gående på høygir. Dette vil trigge følelsen av engstelse.
I tillegg får du ifølge Bø økt utslipp av stresshormonet kortisol, som gjør at du vil føle deg panisk eller ha lettere for å bli stresset. Dette er en tilleggseffekt av alkoholinntaket, og kombinert med ubalansen mellom beroligende GABA og aktiverende glutamat, kan det bli litt mye.
– Da har du en litt ubehagelig cocktail, rett og slett, sier Bø.
En halv dag med lidelse
I 2017 leverte Bø sin doktorgrad, som handlet om studenter og fyll. Nå forsker hun på depresjon.
Hun forklarer at vi alle starter hver morgen med et frislipp av stresshormonet kortisol i hjernen. Dette er ikke bare normalt, men helt nødvendig for å få oss opp av senga. Hos deprimerte kan derimot dosen bli for stor og vare for lenge.
For deg som er fyllesyk en søndag, får du en smakebit på hvordan det kjennes. Men da vil det typisk bare vare en halv dag.
– Når man gjør studier på fulle mus, ser man at de i hele 14 til 16 timer etter at promillen er nådd null sliter med en rekke symptomer, forteller Bø. De stakkars gnagerne opplever frykt, depresjon og smertesensitivitet.
Hvis du legger deg etter en fuktig kveld på byen, får du forhåpentligvis sovet i mange timer etterpå. I løpet av natta vil du, ideelt sett, oppleve at promillen synker til null. Da er rusen over, og de 14 til 16 timene med engstelse begynner.
Noen har ennå promille når de våkner, andre ikke. Det hele kommer ifølge Bø an på hvor mye du har drukket og hva slags forbrenning du har.
– Promillen synker med om lag 0,1 til 0,15 i timen. Om du har en forbrenning på 0,15 og en promille på 1,5 vil det derfor ta ti timer før du er nede på null.
Å vente på svar
Klokken er fem om morgenen den 18. mai, og Leivestad ligger på sofaen. Hun kikker intenst på mobilen, tripper og svetter, utålmodig etter svar på beklagelsen hun har sendt til vennene sine.
Til slutt klarer hun ikke være hjemme lenger. Hun må komme seg opp og av gårde, så hun drar på jobb. Vel fremme på kontoret åpner hun Snapchat og får opp et minne fra to år siden.
Snapen er datert 18. mai 2018. På bildet står det: Da har jeg sendt unnskyld-melding til alle vennene mine for ting jeg ikke husker.
– Der og da skjønte jeg det: Det er jo helt klart et mønster her. Når jeg har vært full dagen før, blir jeg livredd for å ha sagt noe dumt eller frekt, for å ikke ha vært gøyal nok, eller å ha såret noen. Jeg tekster «unnskyld» til alle, uten å vite hva jeg har gjort galt.
Når vennene står opp og svarene tikker inn, viser det seg imidlertid at alt er i orden. Atter en gang.
– Det kom ingen meldinger om at jeg hadde vært jævlig. Folk skrev bare nei, du var bare gøyal, du danset, og så «ghostet» du oss.
For musene tar det gjerne 14 til 16 timer. Men for Leivestad kan perioden med angst slutte med én gang vennene har roet henne ned.
– På fyllesyke søndager trenger jeg av og til bare den bekreftelsen om at jeg ikke har gjort noe galt. Da føler jeg at jeg har fått tilbake kontrollen, alt kjennes supert ut og jeg kan bestille meg en kebabpizza. Det er bare timene der jeg venter på svar som er så grusomme, sier hun.
Var det egentlig så ille?
Fyllaforsker Bø anbefaler tålmodighet.
– Det kan jo være at du har gjort noe forferdelig dumt dagen i forveien.
Alkoholen kan ha fjernet hemninger og gjort at man ble mer risikovillig, minner hun oss om.
– Men da kan du jo la det gå 14–16 timer før du tar en evaluering på hvorvidt du bør si unnskyld, foreslår Bø.
Har du drukket lørdag, bør du med andre ord kanskje ikke ta den store ringerunden søndag. Den bør heller vente til mandag morgen.
– Men du kan jo ringe én god venn allerede samme dagen, bare for å få en liten «reality check» på hvor ille dette egentlig var. Ofte lager vi utrolig mange fæle scenarioer i vårt eget hode, som gjerne kan realitetsorienteres ved hjelp av andre.
Faktum er imidlertid at vi alle blir litt mer selvsentrert når vi drikker. Og lett distrahert.
– Ofte har nok de fleste ikke lagt merke til hva du holdt på med fordi de har vært så opptatt med seg selv og sitt.
Jo fortere, jo verre
Følelsen av å miste kontroll er noe Leivestad opplever som såpass ubehagelig at hun ikke synes det er like gøy å drikke lenger.
– Fylleangsten som venter dagen etter, gjør at jeg ikke tør å gå «all in».
Nå drikker Leivestad med måte. En løsning som har fungert godt for henne, er å gå over til sider og øl med lav alkoholprosent, og styre unna sterkere saker.
– 17. mai drakk jeg jo sprit med appelsinjuice og sovnet før tre. Der har du oppskriften på en dårlig dagen derpå, med angst og hele pakka.
Forsker Bø kjenner igjen problematikken. Nivået av beroligende GABA-stoffer øker alltid når vi drikker, men med sprit og shots kan økningen gå for kjapt. Da blir trolig angsten verre dagen etter.
– En annen komplikasjon av å drikke fort, er at du kan få «blackouts». Disse er et problem knyttet mer til farten enn mengden du drikker, og kan igjen være en trigger for engstelse, siden du faktisk ikke husker hva du gjorde dagen i forveien.
Individuelle forskjeller
Bø har sett litt på hva slags personlighetsfaktorer som predisponerer for fylleangst. Hun forteller om en rekke systematiske studier om fyllesyke som ble gjort på et representativt utvalg av befolkningen i ulike land. Der viste det seg at 23 prosent av oss rett og slett er det hun kaller fyllesykeresistente.
– Det må være godt å være del av den knappe fjerdedelen av befolkningen, ler hun.
En annen faktor som kan spille inn, er døgnrytmen din.
– B-mennesker har ofte et høyere alkoholkonsum, og mer hangover-symptomer, enn A-mennesker.
Dette kan muligens ha noe å gjøre med mengden de drikker å gjøre, gjetter hun. Om du legger deg tidlig etter en lørdag med festing, mens de andre drikker videre, er det klart du får en behageligere søndag.
LES OGSÅ:
