Helt i fronten av lovende norske artister

Før Silja kunne prate, nynnet hun med da faren spilte piano i stua eller da moren sang vuggesanger ved sengekanten. Da hun var 16 år lærte hun seg et par grep på gitar, begynte å skrive noen engelske tekster som ble til hennes aller første låt.

– Jeg skrev også en del dikt på norsk og spilte mye piano i oppveksten, forteller Silja.

Silja Sol

Navn: Silja Sol Dyngeland
Alder: 24 år
Fra: Nesttun i Bergen

Hva er bakgrunnen for at du kaller deg Silja Sol?
– Jeg vurderte å bare bruke Silja eller Silja Dyngeland, men landet på Silja Sol fordi jeg ganske enkelt syntes at Silja Sol var et tydelig artistnavn. Dessuten blir jeg ganske inspirert av været – som jo er ganske skiftende her i Bergen – så det passet bra.

Hva er historien bak låta «Stemning»?
– «Stemning» skrev jeg hjemme i stuen hos mamma og pappa. Der skriver jeg ofte låter. Det er mye liv hjemme og jeg er vant med mye lyd og bevegelse rundt meg. Der finner jeg alltid inspirasjon. Jeg skrev den en høst jeg følte meg litt utenfor og var litt ensom med mine egne tanker. Den er ganske filosofisk og handler om hvor lett det er å falle på utsiden og å bli misforstått. Den handler også om å dra seg selv litt i nakken og prøve å finne ut av ting på egenhånd. Ta eget initiativ til å rette opp i ting, og komme seg på riktig spor.

Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Jeg noterer hyppig ned ord og setninger som fanger oppmerksomheten min i hverdagen. Jeg sitter ofte og klimprer litt på gitaren og finner noen melodier og akkordrekker. Deretter er det litt som et puslespill. Jeg tar tekstutkastene mine og tester de ut med ulike melodiskisser jeg har på lur. Ser hva som fungerer sammen, og prøver å smelte sammen melodi og tekst til den rette stemningen og til humøret jeg er ute etter. Jeg tygger ofte på ord og setninger og former de til melodien, eller motsatt. Slik at melodi og tekst formidler historien sammen. Det kan ta lang tid, men noen ganger spytter jeg ut en låt raskt som bare det. Det skjer gjerne om det er lenge siden jeg har fått skrevet en låt. Da har det boblet og kokt i hodet mitt en stund.

Hvordan vil du selv beskrive musikken du lager?
– Musikken min er nok visepop i et pønkete format. Det har bare blitt sånn. Jeg forteller det jeg vil si på en muntlig og kanskje litt naiv måte. Og jeg stopper når jeg er ferdig, så noen av låtene mine er ekstremt korte. Jeg henger meg ikke for mye opp i at låten skal havne i en bestemt sjanger, men sier meg fornøyd når låten har fått en identitet og en historie som passer til budskapet jeg vil nå ut med. Låtene mine er umiddelbare og bærer preg av en råhet. Jeg bruker også en del frekke gitarlyder for å underbygge humøret i låtene.

Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Det er nok møtet med Aurora Aksnes. Jeg startet ganske tilfeldig å spille i bandet hennes i januar i år. Det er en veldig inspirerende gjeng å jobbe med, og vi har fått oppleve utrolig mye spennende sammen. Jeg må også trekke frem produsenten min Kato Ådland som jeg for alvor startet å jobbe med i 2012. Jeg sendte han noen demoer i 2011 og så begynte samarbeidet som virkelig har vært med på å forme meg som artist. Jeg har lært utrolig mye av å jobbe med ham og han har virkelig fått meg ut av komfortsonen og pushet meg til å finne mitt eget uttrykk.

Hva gjør du til vanlig?
– Jeg jobber på Bergen Kino og studerer Bedriftsutvikling og forretningsforståelse for kulturnæringen gjennom BRAK og Høyskolen i Bergen. På frikveldende mine liker jeg å kokkelere, og så ser jeg på Twin Peaks eller House of Cards når jeg har tid. Jeg liker også å gå tur.

Hva er dine inspirasjonskilder?
– Jeg har hørt mye på Joni Mitchell, Billie Holiday og The Beatles opp gjennom. Jeg er også veldig glad i Radka Toneff og hennes unike formidlingsevne. Akkurat nå hører jeg mye på Charles Bradley, Elliott Smith, Dirty Projectors, og Unknown Mortal Orchestra. Jeg er også veldig glad i Bill Evans. Jeg elsker å høre på mye forskjellig for å stimulere og utfordre ørene. Det er så inspirerende og forfriskende. Også elsker jeg å sjekke ut nye ting, gjerne norsk musikk. Hører for eksempel mye på Lars Vaular, Fjorden Baby!, Sondre Lerche, John Olav Nilsen og gjengen osv.

Hva er den merkeligste opplevelsen du har vært borti?
– Tidligere har jeg ikke pleid å reise så mye, så helt i starten av året da jeg spilte i Stavanger og våknet på hotellet tok det laaaang tid før jeg skjønte hvor jeg var. Ikke nok med det, men da jeg trakk fra gardinene på rommet for å finne ut hvor jeg faktisk var, opplevde jeg den sykeste soloppgangen jeg noensinne har sett. Jeg klasket meg i fjeset flere ganger og lurte på om jeg hadde fått meg en visitt til himmelen eller noe sånt sprøtt. Det var en helt spesiell opplevelse.

Hva skjer fremover?
– Nå skriver jeg nye låter og skal i gang med andreplaten på nyåret. Så slipper jeg musikkvideo til låta «Bærene» rett rundt neste sving. Ellers blir det en del konserter i 2015 som annonseres fortløpende.

Hvordan ser drømmegigen ut?
– Hmm. Jeg spiller på en stor scene sammen med de dyktige musikerne i bandet mitt. Vi har skikkelig roen og spiller for ekstremt mye folk med et fett lysshow og knallgod lyd. I monitorene også. Plutselig går strømmen, men den kommer på igjen etter knappe 3 sekunder. Alle gisper, og så durer vi på videre.

Nevn en konkret låt du har blitt inspirert av?
– James Blake, «Retrograde». Den låten var så riktig og perfekt og akkurat noe jeg trengte akkurat da den kom. Midt i blinken. Han synger helt nydelig og jeg elsker den elektriske minimalistiske sounden.

Når hører du ikke på musikk?
– Av og til er det deilig å bare ha det helt stille rundt seg. Når jeg går på tur kan det være deilig å bare høre sin egen pust og lydene fra skogen og fjellet. Noen ganger bare skrur jeg av alt. Og er helt alene. Det er digg. Ellers er jeg stort sett omringet av musikk enten fra radioen, vinylspilleren eller i fra øvingsrommet.

Når danser du? Hva skal til for å få deg ut på gulvet?
– Det skal vel ikke så mye til egentlig, hehe. God stemning, gode folk og gjerne noe swing eller noen pompøse klassikere på anlegget. Da har du meg!

Hva er ditt første musikalske minne?
– Jeg elsket Nattens Dronning, Arien fra Tryllefløyten da jeg var 5 år. Jeg satt faktisk foran stereoen i timesvis og øvde og lærte meg vokalen. Jeg husker også at jeg elsket Per Asplins Putti Pluttipott som fikk kjørt seg time etter time på vinylspilleren året rundt til den begynte å knitre. Jeg trodde den skulle være sånn og at de bare fyrte i peisen i bakgrunnen.

Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– Jeg var vel 12 år da jeg skjønte at jeg kunne bruke stemmen min til noe på ekte. Og da jeg så smått begynte å skrive egne ting som 16-åring brukte jeg mer og mer tid på musikk. Jeg har vel ikke helt skjønt at jeg skal bli musiker enda. Men jeg har jo skjønt at jeg ikke kommer til å bli kokk, brannmann eller ingeniør med det første i hvert fall.

Hvis du kunne valgt helt fritt, hvilken låt skulle du gjerne covret?
– The Moons A Harsh Mistress, men Radka Toneff gjør den så bra at det går ikke an å ta i den låten. Og det trengs ikke heller. Det er bare å høre på hennes versjon. Den kan ingen overgå.

Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.