– Jeg hører ting hver dag, selv i 2021, sier Jone fra Namsskogan i Trøndelag.
Ifølge 17-åringen har han gjennom hele oppveksten blitt kalt for «samen». Det var først i syvende klasse, da en annen same begynte på skolen hans, at noen begynte å kalle han for Jone.
Tre av fire unge samer opplever diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted, ifølge forskningsprosjektet Mihá.
Prosjektet er laget for å kartlegge erfaringer og opplevelser med å være ung same.
Les saken på sørsamisk her!
Flyttet hjemmefra
I fjor flyttet Jone 1,5 timer hjemmefra for å begynne på naturbrukslinja ved Grong videregående skole.
Når Jone er ferdig med skole, ønsker han å ta over reindriften, og familien har gitt han grønt lys.
– Vanligvis er det sånn at den eldste tar over, og jeg er jo den yngste. De ser jeg har stor interesse for reindriften og har sagt at jeg får lov til å ta over, forteller 17-åringen.
Jone vil gjøre det forfedrene hans har gjort i over 100 år, men med en reindrift som er truet av blant annet klimaendringer, kraftutbygging og veier – har Jone vært nødt til å ha en plan B, begynne på videregående skole.
Den store drømmen om reindriften må vente til etter han er ferdig med skole.
Jone er en av deltakerne i NRK-serien «Bearkedem? Borteboerne», som følger tre ungdommer fra Trøndelag mens de flytter ut fra hjembygda for å gå på videregående i «storbyene» Alta, Senja og Grong.
Har fordommer
Da Jone skulle flytte hjemmefra, var han redd for at hans samiske bakgrunn skulle sette han i bås og hindre han i å få venner.
Men han hadde også sine egne fordommer mot nordmenn – som blant annet at nordmenn bare liker å prate om å gå i byen.
– Jeg har jo andre tankemåter enn de fleste nordmenn. Jeg er jo oppvokst med reindrift og prater samisk, sier Jone.
Jone synes generelt det er vanskelig å bli kjent med folk som ikke er interessert i hans livsstil.
Rasisme mot samer
På videregående har kommentarer på hans etnisitet og utseende påvirket han. Jone føler at han må endre seg som person, avhengig av hvor han er.
– Når jeg er hjemme, kan jeg prate samisk og være meg selv, men når jeg er på skolen, må jeg bli en ny person, ellers blir jeg bare «han samen». Jeg må tilpasse meg andre istedenfor at det norske samfunnet tilpasser seg meg, eller samene da.
– Hva tror du er grunnen til det?
– Nei, det er rasisme da.
– Om jeg skal begynne å være meg selv og prate å engasjere meg. Da kan jeg bli alene, og ingen vil være med meg, utdyper han.
– Det er slitsomt å være to helt forskjellige personer hele tiden, men det har blitt en vanesak, sier Jone.
Ifølge prosjektleder for forskningsprosjektet Mihá og professor ved Universitet i Tromsø Ketil Lenert Hansen er det ikke uvanlig at samer blir omtalt på en negativ måte.
Det skjer både i sosiale medier og ansikt til ansikt.
– Alt som er rundt det samiske, har historisk blitt sterkt stigmatisert, sier Hansen.
Rektor ved Grong videregående skole, Anne Birgitte Sklet, sier at hun ikke kan kommentere enkeltelever og hvordan de har det i sin skolehverdag til utenforstående på grunn av taushetsplikt.
– Grong vgs. tar alle varsel knyttet til § 9A i Opplæringsloven på alvor. Det skal være nulltoleranse mot mobbing og trakassering. Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet interne regler og maler for hvordan vgs. skoler i fylket skal håndtere slike saker, og skolen følger disse.
Arven etter fornorskningsprosessen
Det Jone føler på kroppen, kan prosjektleder for forskningsprosjektet Mihá bekrefte.
– Mange føler at det samiske ikke blir like godt ivaretatt som det norske, forteller Ketil Lenert Hansen.
Han forteller også at konflikter blant de voksne påvirker de unge, blant annet flere 100 år gamle konflikter mellom reindriftssamer og bondenæringer.
– Det blir mye diskusjoner på sosiale medier, og noen samiske ungdommer opplever å ikke ville gå på skolen fordi det blir mye diskusjoner om rein. Å være reindriftssame kan oppleves belastende, sier Hansen.
Hansen legger til at det er mange fordommer og lite kunnskap i det norske samfunnet om hva det samiske er.
Forskningsprosjektet har gått over to år og samlet inn data om helse og levekår fra 250 samiske ungdommer.
– Det er veldig mange som opplever både fordommer og diskriminering i det norske samfunnet. Det er arven etter fornorskningsprosessen av samene og kvenene, sier han.
– Jeg er bare meg sjøl
Til tross for det Jone har opplevd, har han det stadig bedre sosialt.
– For meg er det veldig enkelt: Jeg er bare meg sjøl, så får de som vil være med meg være det, og de som ikke vil, får bare la være, sier 17-åringen.
Olaug Pettersen, rektor ved Jones tidligere barne- og ungdomsskole, Namsskogan skole, svarer dette i en e-post til P3.no:
– Jeg har ingen kjennskap til tiden før 1. september 2019. Eleven gikk ut av 10. klasse her våren 2020. Slik du beskriver det, må det ha vært en vanskelig og trist situasjon. Alle elever har krav på å ha et trygt og godt skolemiljø, og mobbing skal ikke forekomme. Skolen har planer for hvordan slike situasjoner skal tas tak i, og utover det har jeg ingen kommentar.
Bli bedre kjent med Jone i «Bearkedem? Borteboerne» i NRK TV!
LES MER:
