Jørunn Hansen Tronerud fra Egersund har gått på p-piller i over et tiår.
De første pillene fikk hun hente ut etter en samtale med helsesøster og via en lege på helsestasjonen for ungdom.
Jørunn tenker tilbake på spørsmålet hun fikk av legen og helsesøsteren. «Det var dette med blodpropp i familien, har dere hatt noe av det?»
Hun svarte nei, og ut over det var det ingen andre spørsmål, mener Jørunn å huske.
Depresjoner og panikkanfall
P3.no har snakket med nærmere 30 kvinner som alle mener å se en sammenheng mellom ulike hormonelle prevensjonspreparater de har tatt, og en rekke negative bivirkninger de skal ha fått av dem, blant annet nedstemthet, humørsvingninger, depresjoner og panikkanfall, nedsatt sexlyst, vektøkning, akneutbrudd og soppinfeksjoner.
«Hvorfor snakket ikke legen min med meg om dette?» spør de.
– Jeg ble kjempedeprimert og nedstemt og fikk panikkanfall nesten hver dag, forteller Lykke Sofie Myrås (24). Hun sier alle symptomer forsvant da hun sluttet med p-pillene.
– I hele fjorsommer lå jeg inne og tenkte at noe måtte være veldig galt. Jeg var deprimert, og livet sugde, forteller Martine Kristin Osbakk (27). Hun sier at det har føltes som om p-pillene «tok over meg». – Jeg vil si det er en drastisk endring nå som jeg har slutta.
– Jeg har alltid følt meg veldig amper, på en måte – uten å forstå helt hvorfor, sier Elise Frantzen Holm (24). Også hun sluttet med hormonell prevensjon for om lag et halvt år siden og mener det kjennes ut som hun er en «helt ny person».
– Jeg vet jo ikke 100 prosent, men hverdagen har blitt lettere når jeg har slutta – jeg er lettere i kroppen og til sinns, jeg er som et annet menneske. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal gå på hormonell prevensjon igjen, sier Annalis Hansen (24).
Det de forteller om, er alt kjente bivirkninger som står beskrevet i pakningsvedleggene til ulike prevensjonsmidler.
Disse kvinnene mener likevel at liten skrift i et pakningsvedlegg ikke holder, og at både informasjonen i forkant – og oppfølging i ettertid fra helsesøster, lege eller gynekolog – burde vært bedre når man får utdelt prevensjonsmidler.
– Jeg tenker at folk trenger å vite, jeg skulle ønske at jeg selv visste. Det kunne ha spart meg for veldig mye. Det er ikke kult å gå rundt og være deprimert uten å føle at man har noen grunn til det, sier Jørunn Hansen Tronerud.
– Hvordan kunne jeg vite at livet ikke bare skulle være sånn?
Jørunn sendte oss denne meldinga i forbindelse med denne saken:
«Jeg sluttet på minipille etter mange års bruk grunnet bekymring fra mine nærmeste, og det viste seg da at jeg hadde de fleste bivirkninger uten at jeg selv var klar over det.»
For hun har slitt med manglende sexlyst i mange år, det har vært «tørt som Sahara der nede», og hun har behandlet tilbakevendende soppinfeksjoner. Verst er likevel det at hun har lidd av depresjoner, og hun tror selv at alt dette skyldes prevensjonen hun gikk på.
– Jeg har aldri tenkt over at noe av dette ikke er normalt. Jeg begynte jo med minipiller da jeg var veldig ung, så hvordan kunne jeg vite at livet ikke bare skulle være sånn?
Selv om hun gikk rundt med mange mørke tanker, jobbet Jørunn ganske hardt med å skjule at hun var så nedfor. Hun delte stort sett ikke det hun tenkte – eller følte på.
– Jeg er veldig glad i selskap, og jeg er glad i å finne på ting, så jeg har alltid prøvd å opprettholde det livet, men så har de rundt meg også merka at jeg har tatt litt avstand.
Studie så sammenheng mellom prevensjon og depresjon
I 2016 ble det publisert en dansk studie som mente å se en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon (som kombinasjons-p-piller, p-plaster, p-ring, hormonspiral) – og depresjon.
Denne fikk mye oppmerksomhet. Helsepersonell advarte da mot å engste seg unødig, og flere påpekte at det overveldende flertallet av de som går på hormonell prevensjon, ikke blir deprimert. I denne studien fant man at 98,2 prosent ikke blir deprimert eller får behov for antidepressiva, uavhengig av bruk av hormonprevensjon.
– Det kan også være vanskelig for en lege å vite om plagene er bivirkninger fra prevensjonen eller skyldes noe annet, påpeker lege Trine Aarvold i Sex og samfunn.
Hun sier at det er komplisert å forske på en sammenheng mellom prevensjon og bivirkninger av én enkel grunn:
– Det sier seg selv at det er litt problematisk å bruke placebo, for det vil jo ikke beskytte mot graviditet.
En av forfatterne av den danske studien påpekte imidlertid at kvinner burde begynne å få informasjon rundt mulige bivirkninger som depresjon.
Kastet p-pillene i søpla
Da influenser Sara Emilie Tandberg (28) endte en story på Instagram med å kaste p-pillene i søpla nå i mai, fikk hun, ifølge seg selv, over 500 historier fra følgere som fortalte om et nytt liv etter å ha sluttet med hormonell prevensjon.
– Historiene som ble fortalt, har ført til at det har gått opp et lys for meg. Dette må vi snakke høyt om! sier hun til P3.no.
Sara Emilie ble diagnostisert med ME da hun var 15 år, og selv om hun ikke tror det skyldes p-pillene, så tror hun selv at det kan ha forverret sykdommen.
De gangene hun har gått på hormonell prevensjon, p-piller i en periode og p-ring i en annen, skal hun nemlig, ifølge seg selv, ha kjent på en utmattethet som forsvant da hun sluttet med prevensjonen.
– Det er ikke for å lage noe skremselspropaganda, og jeg sitter ikke på noen fasit, men det er viktig å være litt obs på det.
Prevensjon kan lindre smerter og PMS
Fordelene ved hormonell prevensjon er store og mange: Det har vært en kraftig nedgang i aborttall, og det er nærmest ingen tenåringer som føder barn lenger, påpeker Trine Aarvold i Sex og samfunn.
– Prevensjon har gitt oss en fantastisk mulighet til å bestemme om vi vil ha barn og eventuelt når vi ønsker oss barn.
Helsepersonell gir nå også oftere ut hormonell prevensjon til unge jenter som kan slite med blødningsplager som smerter eller store menstruasjoner, også PMS.
Alt dette kan hormoner i prevensjonen lindre.
– Det er som å prøve en bukse
I 2020 ble det utlevert 1.893.351 pakker med p-piller fra norske apotek og til sammen 145.197 p-sprøyter, p-staver, p-plaster og hormonspiraler, viser ferske tall fra Apotekforeningen og Farmaloggs legemiddelstatistikk P3.no har fått.
Når en kvinne skal begynne på en ny type hormonell prevensjon, er det fortsatt spørsmålet om blodpropp som er det viktigste å stille, sier gynekolog Kristin Offerdal.
Hun har vært med på å utarbeide en veileder om prevensjon for helsepersonell i Norge.
– Ingen bivirkninger er superalvorlige i forhold til det å få blodpropp – det er den som er livstruende. Resten må man finne ut av litt selv.
Hun sier at plagene man kan få, er så ekstremt individuelle at man faktisk bare må begynne en plass og teste en type prevensjon.
I veilederen til Legeforeningen står det at man skal prøve østrogenfri prevensjon først, men dersom man får store plager, for eksempel blødningsforstyrrelser, av denne, da er det litt tilfeldig hvilken p-pille med østrogen man blir satt på neste gang, forklarer Offerdal.
– Det er som å prøve en bukse, det er ikke alle som passer for deg. Men det er ganske viktig å prøve en type gjennom en periode på 3–4 måneder, fordi forandringene mange kan kjenne på, ofte stabiliserer seg etter hvert.
Hun forklarer at det ikke går an å se på personen hvordan hen vil reagere, og noen vil få humørsvingninger eller nedsatt sexlyst av én pille, men ikke en annen.
Offerdal sier helsepersonell bør bli flinkere til å snakke med pasientene sine og fortelle at man kan se an bivirkningene over et par måneder, og heller bytte om det ikke passer.
– Da kan jeg som gynekolog si at vi må prøve noe annet eller kanskje ta en pause. Flere og flere kvinner er blitt mer bevisst på dette, sier hun.
Jørunn Hansen Tronerud foreslår at helsevesenet kan gi ut en sjekkliste eller tilby oppfølgingstime for rapportering av bivirkninger, slik at unge kvinner ikke står alene om å finne ut av det de eventuelt opplever.
– Hvis jeg skulle gått i årevis hos en psykolog med et problem vi aldri fant noen løsning på, så er det jo både unødvendig og dumt om det skulle vise seg å ha bakgrunn i et medikament som forstyrrer psyken.
– En syk forandring
Da Jørunn slutta med p-pillene i påska i fjor, hadde hun nemlig rukket å bestille time hos en psykolog, etter bekymring fra familie.
– Men jeg fikk time først etter at jeg hadde slutta med p-pillene, og da var det i teorien ikke noe behov for hjelp lenger.
27-åringen sier noe skjedde bare to uker etter at hun slutta med pillene.
– Det var en syk forandring.
Hun mener den umulig kan ha vært helt tilfeldig.
– Jeg føler meg helt super nå, og det er derfor jeg tør å si at jeg er så sikker på at det var pillene som var problemet. Jeg har gått gjennom et kjærlighetsbrudd, det har vært korona og jeg har måttet avlive hesten min, men jeg har ikke vært deprimert som jeg var før dette.
Jørunn forteller at hun opplevde at reaksjonen til psykologen var sterk da hun selv foreslo at psyken hadde bedret seg etter at hun ikke lenger tok hormoner.
– Det kan være så enkelt som at du bør slutte med p-pillene eller prevensjonen. Det er ikke sikkert, men det kan være det. Det skulle psykologen ta med seg videre, sier 27-åringen.
Flere kutter ut all hormonell prevensjon
Av de om lag 30 kvinnene P3.no har snakket med, forteller mange at de nå har slutta helt med hormonell prevensjon.
Lege Trine Aarvold sier at om man ikke bruker hormonell prevensjon, er det viktig å få god informasjon om risikoen for graviditet, slik at personen kan ta et godt valg for seg selv.
– Vi er for at alle skal få velge hva de vil bruke, men vi vet at 0,2 av 100 kvinner blir gravide på spiral i løpet av ett år, 9 av 100 blir gravide på p-piller, og 25 av 100 blir gravide ved bruk av apper som følger temperatur.
Martine Kristin Osbakk sier likevel at det for henne ikke er verdt at livet skal kjennes som en berg- og dalbane:
– Kun for at vi skal kunne ligge sammen!
Lykke Sofie Myrås har fått satt inn en kobberspiral som er uten hormoner, men som er kjent for å ha andre bivirkninger som forlenget menstruasjonsblødning og økte menssmerter.
– Jeg vil heller ha litt større menssmerter enn så sterke psykiske plager, sier hun.
Jørunn sier at også hun vegrer seg for å begynne med noe som tuller med hormonene igjen.
– Jeg er åpen for å begynne med prevensjon igjen, samtidig er jeg åpen for å ikke ta noe hvis jeg ikke finner noe som ikke gir meg bivirkninger. Jeg er ikke villig til å ofre verken sexlysten, plagene ellers eller den mentale helsen for å gå på prevensjon. Been there, done that.
LES MER:
