Altså, finner man noe mer godslig enn denne gjengen? Lettbenthet i form av koshlig og harmløs 80-talls-pop straight outta Drammen og frontfigur Kent Sundbergs distinkte stemme (på godt og vondt) har vært oppskriften siden «Ambitions» fra 2009.
Synthpoppete (bombe) «Kaleidoscope» er lydsporet for de som syns det er ganske ålreit å stikke til fjellet etter jobb torsdag hvor afterski og noe godt i glasset er hovedingrediensene for en bekymringsfri helg. Kose seg, nå.
❤️ Elsker ❤️
Lydbildet til donkeyboy – fortsatt et av tidenes merkeligste valg av bandnavn – er mer konsekvent enn…lydbildet til donkeyboy. Gutta har lagt seg på en linje og neggu skal den vellykkede oppskriften (sjekk Spotify-tallene, mann) forandres. De gjør det de kan best. Forståelig, det.
? Elsker ikke ?
Den monotone følelsen man sitter igjen med etter å ha hørt «Kaleidoscope», til tross for et «fargerikt» landskap, er ukul. Låten, som vel er en slags kjærlighetssang om brudd, men at man likevel kan se tilbake på fargerike minner (tror jeg), starter og slutter like interessant; type middels.
Ali Soufi
