Roots Manuva, Slottsfjell
Roots Manuva er kanskje ingen showmann, men han klarer å gjøre knallhard dub-hiphop til den mest joviale ting i verden.
Herr Manuva er ingen klassisk showmann. Vi snakker ikke fancy raketter eller crowdsurfing, vitser eller dansing. Men det betyr ikke at den britiske nesten-legenden ikke er riktig så bra bra live. Et typisk lavbudsjetts rap-show av den gamle skolen, med sidekick og DJ som musikalsk er interessant nesten hele veien er imponerende. Særlig når Roots Manuva ikke engang har noen hits å lene seg på.
På tross av å være premissleverandør for britisk, knallhard dubbasert hip hop klarer han å gjøre seg selv tilgjengelig for en crowd som neppe har nihørt på ham de siste årene. Ved å vise frem en jovial figur, oppriktig glede over all applaus (The Streets rake motsetning, slik sett altså), men også ved å være en veldig dyktig rapper live klarer han å holde på publikums interesse nesten hele veien inn.
Fra åpningslåta «Seat Yourself» til Munuva selv, DJ’en, synthmannen og sidekicken går av en snau time senere har de kjempa seg fram til semi-hit’en «Witness» et åpenbart høydepunkt. På veien leverer de en fantastisk versjon av «Too Cold» og en knallsterk «Awfully Deep» (støttet av en perfekt skrudd bass på Baglerscenen) som tidvis skaper riktig så god stemning blant de rundt tusen oppmøtte.
En liten innlagt old-school reggaesession skaper selvsagt jubel, og når Manuva virkelig kaster på alt han har og kjører en electro-banger til slutt mens sidekicken er manisk opptatt av at jentene skal rope så høyt så mulig, så viser det seg at Roots faktisk klarer å lage fest, også.
I en hyggeligere verden hadde Roots Manuva hatt en hit eller to å hekte settet sitt på og bygge det rundt. Dermed hadde han vært en sureshot-booking en del andre steder enn Slottsfjell, og sannsynligvis hadde liveversjonen av Roots gått fra «bra, men også en tanke uengasjerende» til «livevinner».
