Og her er kapittel 2 i kiosk-/lett-vekteren Kåt og Byliv. Enjoy! Og add dine tanker, eller thoughts som hovedpersonen “Kærris” ville sagt, under. Hva skal skje videre?
Kapittel 2:
Åhh! Jeg våknet jeg med et brak, delvis fordi jeg har innredet leiligheten i feng shui – style slik at jeg skal gjøre akkurat det, men mest fordi jeg kjente et sug etter NOE. Hva var dette noe? Nei, dette NOE var ikke han Gud oppover i etasjene. I 3 etg. hos meg er det bare Larsen som bor. Og han smiler bare på tirsdager, og det har mer med T-R-Y-G -D-A ( vil helst ikke ta det ordet i min munn) å gjøre enn Jesus. (Uansett: Vis meg et godt Kabbala-senter på denne siden av byen, så skal jeg begynne å tro jeg også.)
Over til meg. Jeg våknet altså med et sug etter noe. Suget forplanter seg til en tanke. Hello brain you fucking work tjuefire sju – (hadde jeg ikke hatt utseendet med meg så skulle jeg brukt deg mer!) OKEI – Jeg er ikke gamlefar Eisenstein, men han var jo ikke noe fruktfat i CK – underwear heller. Down to bissniss:
“Hva med å gjøre noe veldedig?” sier tanken meg. Valentinerballet finnes jo ikke lenger. And that makes room for us! Jeg og mine venninner kan finne på noe sprell!
Jobber hele dagen med facebookgruppa “Hvis jeg får 100000 medl i denne gruppa, så skal jeg go 1000 kr til veldedighet”
Guy ringer, han synes alt sammen er amazing “Kærris! Veldedighet er sååå riktig for deg, det vil gjøre minst like mye for deg som David har gjort for Victoria. Ja, unntatt det ene da…..”
Vi ler unisont over denne litt billige sexspøken – åhh latter er befriende!!! Jeg legger på og sier høyt til meg selv: “Tenk om alle verdens statsledere hatt tatt et kurs i latteryoga, da..!!!” Hmmm, Eisenstein go home..!
Endelig er den her .Nei, ikke multiserieorgasmen, din dirty freak.
Jeg snakker om min veldedighetsdebut. Christine har vært til stor støtte selvom hun er tjukk. Ja, jeg vet ikke burde være bitter for det forsalget Zara hun ikke tok meg med på ennå, men jeg er ikke noen selvhjelpsbok heller. Som Mae West sa: Livet er som skjeggveksten til… Å dropp det! Her kommer cavaen! Alle er og kaster seg over livets vann på MIN veldedighetsfest.
Jeg tror ihvertfall alle er her, jeg kan skimte MTVnyheter i det fjerne (bare den nordiske, da…), men det er litt vanskelig å se siden alle går med lekre solbrilller på størrelse med en liten chihuahua. (De er fortsatt søte selvom alle i Hollywood har tatt litt for mye.. du vet hva jeg mener) Men over til festen: Jan Thomas har ordna noe spons fra SynSam. Åhhh, det hele er så Hove 09!
Guuuuud. Beklager så meget. Jeg glemte det nesten. Hvem skal få alle pengene vi har samlet inn?
Vi arr et lite krisemøte på bakrommet mens Corey underholder alle med dansing bordene. Akkurat som på film. Spitz ler høyt! Men okei – hvem fortjener pengene mest? Michell mener at alle de døde kjendisene som ikke kunne komme på festen kan få dem, Tjukka fra Kalkutta (jaaaa, det er et kallenavn, ja – greit nok at dette er en bok men noe må du jo skjønne selv – sorry cavaen gjør meg litt irry) – Tjukka vil uansett gi penga til alenemødre, men det kan vi jo ikke – de har jo Mette – Marit som sin høye beskytter: Hva med de homofile?, sier Gay Guy – Nei!, sier jeg. Jeg har jo drukket frappe latte pluss pluss med dere alle. Jeg vil ikke ha en sånn Manuela Rosin Olsen – sak. Det holder jeg meg for god til! Der er da vi kommer på det, alle sammen, og roper mot stjernene: Vi gir det til dem med dårlig hud! Ingen av oss kjenner noen med det problemet, men jeg har hørt at det er utbredt – ja, om det ikke tas ved rota kan man dø av det. Og det vil jo ingen. Til det er det altfor mye cava i verden! Skål! Jeg kjenner et sug etter en taksi.
Hvor drar “Kærris” med taxien nå? Du bestemmer. Fyll inn under!
