Her er kapittel fire, i pocket- blir den lettere så flyr´n- romanen, Kåt og Byliv.
Skrevet av Tjukkas´ lytterne. Enjoy – og skriv gjerne inn dine ønsker om videre handling under!
HERE GOES:
Kærris sykler nedover Rodeløkka.
Skjerfet (Et sånt israelerskjerf) flagrer i vinden som Frankrikes flagg over BAstillen……
Åhhh. Znork. This aint a historylesson, this is a lesson of life… and LOVE!
Kærris tenker høyt for seg selv:
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Go home, alle sammen!:
Obama, Opus X, orgasme (nei, vent ikke ikke ta fra meg orgasmen, det er jo kvinnens siste og eneste våpen), onkologi (vet ikke helt hva det er, heller), OL og ikke minst Oluf (Vet du ikke hvem han er, sier du? Skjerpings. Det var han som alltid krangla med Gro og innførte stemmeretten for kvinner. Han må vi takke). Men over til meg:
NÅ er det O for Ole som gjelder. Ole – den nye mannen i mitt liv! Om verden var et tapasfat, så ville han vært kjøttbollen – og den ville vært ekstra spicy for å si det sånn…
Bli med tilbake til syndens bule. Nei, ikke Godt Brøds flagshipstore på Løkka, Grunerløkka altså som er pre Rodeløkka som er soon – to – be meatpacket district heaven (NY – referanse). Nei, bli med inn til fortellingens kjerne – BOKSTAVELIG TALT, bli med hjem til Ole.
Okei, Vi er inne i leiligheten hans.
Det første jeg så var krokene i taket. ”Herregud” tenkte jeg sjokkert.
Norge er et lite land – sånne kroker har jeg også. Håper ikke de røper cøliakiflekkene på lårene mine.
Han satte på litt musikk og så var var vi gang.
Snart tilbake…. som Arnold Zwarchnegger sa i den filmen…..
2 1/ min. senere:
Ole og Kærris er omslynget som Monolitten. Ikke som en pornofilm altså – mer burlesk:
Kærris tenker:
Get ready to…. HÆÆÆÆ!??????
Er det alt? Seriøst?
En dag senere:
I dag har jeg drukket 17 latteé frappois machatzio (ny type) bare for å døyve minnet av hva som må være den nordlige halvkules minste tiss. Denne “seksuelle” “opplevelsen” gjorde mindre inntrykk på meg enn en middels gjennomstekt grandiosa FØR speltbunnen kom. Skjønner?
Ikke for å være politisk ukorrekt, eller noe, men TRENGER VI VIRKELIG MANNEN?
Hmmmmm….. la meg tenke
STILLHET. Hysj jeg tenker.!
JA ! er svaret. Vi trenger mannen. Det er jo noe eget med, ikke petting, men kopping.
(Kopping er holding rundt puppen – for deg som ikke har opplevd det. Men ikke bli lei deg -det hakke kommet til wikipedia enda)
Herregud – jeg ringer Tutta, Michella, Knutta og co.
Jeg tror jeg må gifte meg med Ole! I Sjanghai? Kanskje! Raskt i svingene, sier du?
Jajaja, Jeg får droppe orgasmen da, men det er jo en grunn til at sexleketøysalget går så det suser.
Eller så får jeg bare fake´n. Kan jeg fake en brunfarge – så er det vel null stress å fake noen sånne små rykninger. Og blir det for mye, kan jeg bare late som jeg har fått epilepsi. HAHA. Herlig! – Da får jeg lov til å parkere på handikapplass også!
Du veit hva dem sier?
Good girls go to heaven -vi andre kommer så langt pokker vi vil!
(Det siste der leste jeg på et gratiskort.)
