I barndommen tok han eierskap over kallenavnet «Krypdyr-Kristoffer». For mens andre barn hang på lekeplassen, var han ute i skogen på leting etter hoggorm.
Dette kan virke fjernt for mange. Det er ikke uvanlig å tenke på slanger som stygge, slimete og farlige.
Kristoffer Haraldseid Espeland (29) er lei av å forsvare hobbyen sin.
Derfor velger han nå å ta et oppgjør med de negative holdningene.
Melisandre og Jon Snow
I Ålgård, like utenfor Stavanger, inviterer Kristoffer P3.no inn med et bredt smil.
– Heisann! Nå skal du bli kjendis.
En regnbueboa ved navn Melisandre hilser på kameraet. Hun har brunt mønster og iriserende farger i skinnet. Hun lukter på kameraet med tungen sin.
– Dette er Melisandre, sier Kristoffer.
Melisandre er en kvinnelig regnbueboa, som stammer fra Brasil. Selv om hun allerede er ganske fyldig, kommer hun til å bli dobbelt så stor.
– Da jeg fikk henne, kunne jeg legge henne over fingrene mine, forteller han.
Alle slangene har fått Game of Thrones-navn. Melisandre fikk navnet sitt på grunn av de røde nyansene.
Derfor er det naturligvis Jon Snow, den svarte melkesnoken, som er sjefen.
– Jeg ga ham navnet, fordi «he is a man of black». Jeg kaller ham bare Jon – Jon er mye kulere, sier han.
Før enkelte slanger ble lovlig i Norge, i 2017, var han allerede på venteliste for denne arten.
Svarte slanger er sjeldne og veldig etterspurt, men hans svarte melkesnoker er svært sjeldne.
– Det er noe mystisk med svarte slanger. Du blir helt hypnotisert, jeg sitter ofte og bare stirrer på den, forklarer Kristoffer.
Kristoffer har i ettertid kjøpt to svarte melkesnoker til.
– Jeg har kjøpt to damer til ham. Ygritte og Daenerys, sier han.
Når «damene» til Jon blir eldre, håper Kristoffer å kunne drive litt med oppdrett på hobbybasis. Han vil gjerne ha flere svarte melkesnoker.
Tre terrarier står tomme og venter på den dagen.
Den svarte melkesnoken Jon Snow kryper rundt i terrariet sitt. Han ser på kameraet gjennom glasset, før han fortsetter inn i en hul, liten trestokk og kommer ut på den andre siden.
Takknemlig for naboene
På Ålgård har han alltid vært kjent som «Slangemannen» eller «Krypdyr-Kristoffer», derfor visste naboene godt om leieboerne hans.
– Det har ikke vært et problem, alle kjenner alle. Den eneste gangen det er blitt nevnt, er når de vitser om å tette igjen rørene med sement, ler han.
– Men opplever du noe stigma som slangeeier?
– Ja! Folk har jo alltid ekstreme meninger om slanger, både negative og positive.
Han peker på hvordan begrepet slange er brukt i dag. Når du kaller noen en slange, er det noen du ikke kan stole på – noen som dolker deg i ryggen og snakker dritt om deg.
Kristoffer tror også at mange nordmenn er preget av dokumentarer og serier hvor eksperter er ute og leter etter de største og mest giftige artene.
Han tror at stigmaet og frykten ofte stammer fra uvitenhet.
Kristoffer mener alle norske hjem burde ha en slange, slik at folk kan se slanger for det de er.
– Slanger er ekstremt nydelige og mystiske. Tilbring nok tid med slanger, så skjønner du ikke hvorfor du noen gang tenkte de var stygge, sier han og fortsetter:
– Det er jo en ærlig sak ikke å like slanger, men det er sårende når folk sier slangene mine er stygge. Jeg går jo ikke rundt og kaller folks hunder stygge, hvorfor er det greit når det er slanger? spør han.
Se Kristoffer fortelle om kjæledyrene sine:
Hobbydyr, ikke kjæledyr
Kjærligheten er litt enveis mellom Kristoffer og slangene. Han har mye ømhet og kjærlighet for dem, men det blir ikke gjengjeldt. For slangene er Kristoffer bare en som kommer med mat.
– De er ikke glad meg. Slanger mangler den evnen i hjernen til å skille ut mennesker, sier Kristoffer.
Han forklarer at slanger er skapt for å finne mat, ligge i ly for rovdyr og pare seg.
– Det er det slanger gjør. En slange vil aldri komme til glasset og si: «Å, endelig kommer du!». Da er den i så fall sulten, forklarer han.
Det er viktig for Kristoffer at folk forstår forskjellen på kjæledyr og hobbydyr. Du slipper ikke en slange ut av terrariet for å leke.
En liten, rød melkesnok hviler på armen til eieren sin og kikker inn i kameraet. Hodet dens er like stort som lillefingerneglen til en voksen mann. Snoken løfter seg og prøver å komme nærmere kameraet. Den ligger på armen til eieren litt til, før den skvetter bakover.
– Jeg sier aldri til folk at jeg har sju slanger som kjæledyr. Jeg har to nymfeparakitter, det er kjæledyr, påpeker han.
Nå har han én regnbueboa og seks melkesnoker.
For mange oppfattes dette som i overkant mye, men i slangemiljøet er det småtteri.
– Folk har jo opptil 30 slanger hjemme. Det er mange, men det er likevel mindre vedlikehold enn med én hund, mener Kristoffer.
Kattunger biter hardere enn slanger
– De fleste slanger er langt nede på næringskjeden – slanger er byttedyr for langt flere enn de spiser, forklarer han.
Hvert av terrariene er derfor lagt opp med mange skjulesteder, slik at slangene skal føle seg trygge og for at de skal kunne slappe av.
– Så lenge kravene for ly, varme, mat, vann og spredning av gener blir møtt, er det ingenting som indikerer at slanger ikke trives like godt i terrariet som i naturen, mener Kristoffer.
– Er du blitt bitt av slangene før?
– Aldri av mine egne. Da har det i så fall vært småtapping. Jeg er blitt bitt tidligere.
To små, svarte melkesnoker klatrer på hverandre oppover armen til eieren sin. De er ganske små og tynne, og de er aktive og lukter på hverandre. I bakgrunnen er flere terrarier.
Kristoffer forklarer at bittet til en kattunge er mye hardere enn slangens.
Mens kattens bitt biologisk sett er lagd for å knuse, er slangens ment for å holde fast i byttet.
– Slangebittet klarer så vidt å punktere huden. Bare se på hodet til Melisandre. Det er ikke større en tommelen min, sier Kristoffer.
Første møtet med slange
Kristoffer tar sjelden slangene ut av terrariene sine, de liker nemlig best å få være i fred.
Han løfter ut en melkesnok som skifter ham for oss.
Den vrir seg ganske mye og prøver å komme seg bort.
– Dette er jo det beste eksempelet på når slanger vil være i fred. Når slanger er så aktive, sier de egentlig «legg meg ned», sier han og lar den krype inn igjen.
Dette er stikk motsatt av Melisandre, som ligger helt rolig når han løfter henne ut.
Selv om han ikke tar ut slangene for sin egen del lenger, gjør han det for besøk.
– Noe av det kjekkeste jeg vet, er å være til stede første gang noen holder en slange, sier han og legger Melisandre i hendene på P3s utsendte.
Kristoffer Espeland løfter på en hul, liten trestamme i et godt opplyst terrarie med planter i. Under trestammen ligger regnbueboaen Melisandre. Kristoffer løfter henne ut. Hun er sammenkveilet, og det iriserende skinnet lyser i gjennomsiktig grønt og lilla over det brune mønsteret. Hun strekker seg litt ut. Hun er litt over en meter lang.
– Det er aldri noen som sier: «Det var akkurat sånn jeg trodde det skulle føles.» Folk forventer at det skal være som å ta på en snegle, sier Kristoffer.
– Som du ser, er den ikke aggressiv. Den vil helst bare finne et sted å skjule seg for rovdyr og vente på mat. Sånn er slanger.
100.000 reptiler
For 10 år siden ble det gjort en undersøkelse på hvor mange reptiler som befant seg i Norge. Før reptilene ble lovlige, var det mellom 100.000-120.000 av dem.
Etter legaliseringen i 2017 ble det en eksplosjon av nye eiere. Norsk herpetologisk forening (NHF) mener at mange av kjøpene kom på grunn av nyhetens interesse.
– Det varte i rundt halvannet år før det roet seg, sier lederen i NHF, Thor Håkonsen, til P3.no.
Han mener interessen har dabbet litt av igjen.
– Utenfra er slanger spennende, men sannheten er jo at de er dørgende kjedelige. De vil jo bare gjemme seg og slappe av, forteller han.
En svart melkesnok hviler hodet på det grønne bukselåret til eieren sin. En rød melkesnok hviler sammenkveilet i en krukke i terrariet sitt. En annen rød melkesnok gjemmer seg vekk, kun tuppen av halen er synlig når den forsvinner inn blant to steiner i terrariet. En tredje rød melkesnok er på vei inn i terrariet. Litt av halen henger ut. Eieren tar borti tuppen av halen med fingeren, og slangen skvetter og hopper inn i terrariet.
Det er ikke et konkret antall slanger i Norge i dag, men foreningen estimerer at det er rundt 100.000 reptiler i landet.
Ifølge Håkonsen er én av grunnene til at slangeeierne møter fordommer at det fortsatt er et ganske sjeldent syn i norske hjem.
– Den andre grunnen er at det ikke er vanlig med slanger i norsk natur, sammenlignet med resten av verden. I store deler av Norge finnes det ikke reptiler i det hele tatt, forklarer han og fortsetter:
– Den siste grunnen har med miljø å gjøre. Gjennom kristendommen lærer vi at at slanger blir assosiert med Satan. Vi lærer tidlig om historien om eplet, slangen, Adam og Eva.
Håkonsen tror at fordommene stammer fra en kombinasjon av disse tingene.
Alt i alt kan det se ut som om Kristoffers drøm om en slange i alle norske hjem ikke blir oppfylt med det første.
LES MER:
