– Jeg liker å tolke «Take It Slow» på flere måter, sier 24 år gamle Charlotte Dos Santos om den mangefasetterte neosoul-låten, og fortsetter:
– På én side kan den handle om at jeg må slutte å prokrastinere og fortelle meg selv de samme unnskyldningene om og om igjen. Samtidig handler den om tidligere erfaringer med dårlige forhold – ting som blir sagt, men ikke gjort. Feighet, rett og slett.
Nå er hun Ukas Urørt!
P3 Urørt mener:
Charlotte Dos Santos er rett og slett en av de sterkeste neosoulrøstene vi har i Norge. I en lekker, minimalistisk lydkulisse blir «Take It Slow» et saktegående mesterverk fra en artist som kan dominere hele sjangeren om kort tid.
Sjekk ut Charlotte Dos Santos’ profil på Urørt her!
Ukas Urørt-låta ble komponert sammen med Fredfades på soverommet foran Macen, hvor de samplet og spilte inn akkorder oppå til de ble fornøyd med resultatet.
Når og hvordan startet du å lage musikk?
– Jeg startet tidlig med å finne opp melodier og rim, og begynte smått å skrive da jeg var rundt 15 år. Men låtskrivingen og komponeringen startet ikke ordentlig før jeg var rundt 20 år, da jeg virkelig lærte å spille piano.
Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Som regel finner jeg melodier jeg liker når jeg sitter og spiller. Så kommer teksten helt av seg selv. Det er en merkelig prosess for meg. Uansett om jeg skriver sanger med politisk innhold eller om platesamlemani, former det seg mens jeg skriver. Det er akkurat som om underbevisstheten min vet hva jeg skal skrive om, før jeg er bevisst på det selv.
Hvordan vil du selv beskrive musikken du lager?
– Jeg vil si at den definitivt er influert av jazz og r&b, men jeg synes det er vanskelig å plassere min egen musikk i en sjanger. Det karakteristiske med musikken min er vel mye harmoniseringer, fra høyt til lavt register, halvtoner og vibrato.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Helt definitivt å bli Ukas Urørt. Wow!
Hva gjør du til vanlig?
– Jeg bor i Boston, hvor jeg studerer arrangering, komponering og produksjon på Berklee College of Music. For tiden svetter jeg meg gjennom logaritmer, lydbølger og vitenskapelig notasjon i akustikk-timene. Ellers prøver jeg å skrive og samle opp nok materiale til å forhåpentligvis spille inn en EP snart. Heldigvis er det masse konserter og morsomme ensembler her, så det er mye inspirasjon å hente.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hva er dine inspirasjonskilder?
– De siste årene har jeg hentet mest inspirasjon fra jazz- og annen instrumentalmusikk fra 60- og 70-tallet, men den musikken jeg vokste opp med som barn har nok også satt sitt preg i stilen jeg har i dag. Det har vært alt fra D’Angelo, Erykah Badu, Jill Scott, Miles Davis, Leny Andrade, Elis Regina, Esperanza Spalding, Salif Keita og Gypsy Kings. En god blanding av bossa nova, neosoul, jazz og verdensmusikk.
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen du har vært borti?
– Hmm. Heldigvis ingen skandale (så langt), men det var sprøtt å prate med Gregory Porter på flyet hjem fra Boston!
Hva skjer fremover?
– Fremover blir det mye skole og forhåpentligvis tid til å spille inn nytt materiale.
Har du andre favoritter på Urørt?
– Ivan Ave er helt klart en av mine favoritter på Urørt. Han er en utrolig talentfull lyriker med morsomme referanser og gode ordspill. Han har også kjempegod smak på valg av beats. Jadudah er også en favoritt. En jente med en så rå og sterk stemme som Helle Larsen er rått å høre på.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Drømmegigen må være (om bare Club 7 fortsatt hadde eksistert…) å opptre på Smalls i New York på en regnfull høstnatt. Eller en fin sommerkveld på Moldejazz.
Har du noen låter du blir inspirert av?
– Patrice Rushen med «Before The Dawn» vekker noe i meg som gjør meg inspirert nesten hver eneste gang. I tillegg liker jeg Minnie Ripperton med «Inside My Love» og D’Angelo med «One Mo’gin».
Artikkelen fortsetter under bildet.
Når hører du ikke på musikk?
– Når jeg sover.
Når danser du?
– Jeg er ikke vond å be når det kommer til dansing. Disco, boogie og modern soul får meg ut på gulvet med en gang!
Hva er ditt første musikalske minne?
– Et av mine første musikalske minner er fra da jeg var syv år. Baduizm av Erykah Badu hadde akkurat kommet ut, og pappa og jeg spilte det på full guffe i stua på Pilestredet.
Hvordan skjønte du at du ville bli musiker?
– Jeg visste det allerede da jeg var liten. Alle ville bli dyreleger og brannmenn, men jeg skulle bli popstjerne.
