I NRK P3s nye humorprogram «Karakter» deler Jonis Josef, Henrik Farley og Martin Lepperød fra sin skoleerfaring, for å hjelpe lytterne gjennom livet på skolen eller «livets skole», om du vil.
Jonis beskriver programmet som hardtslående, politisk satire, mens Martin lover gode råd om alt livet har å by på: kjærlighet, vennskap og krig.
– Her får man tipsene ingen andre tør å gi. Våre etiske kompass er nok ikke like velfungerende som hos folk flest, innrømmer Henrik og Jonis legger til:
– Årets viktigste radioprogram? Kanskje.
«Karakter» hører du på NRK P3 hver fredag fra kl. 10-13 og når som helst i radiospilleren.
Smisk, triks og en bestemor som aldri dør
Takket være flaks, klisterhjerne, sleipe triks, sosiale antenner og smisk kom de tre komikerne seg gjennom til sammen 39 års skolegang med ganske bra karakterer. Hvordan klarte de det egentlig?
Jonis, Henrik og Martin har kanskje aldri gått i samme klasse, men de har likevel noen tanker om hvordan sine medprogramledere var på skolen. Bli bedre kjent med de tre gjennom en litt hyggelig, men mest frekk prat:
Jonis Josef, smiskete jukser
Hvilken type tror dere Jonis var på skolen?
Henrik: Jonis var nok rimelig sleip med lærerne, og svær i kjeften. En fyr som gjorde alle leksene og ga klem til læreren hvis de møttes utenfor skolen, men som også snakket høylytt i friminuttet om hvor teit han synes lekser og læreren er. Og når man er såpass liten som Jonis så ender man også opp med å bruke mye humor for å ikke få juling.
Martin: Jonis var nok på skolen det samme som han er nå, en rastløs, smart og godt likt gutt med stor panne som rapper med mye selvtillit.
Jonis: Yes, yes, yes. Jeg skammer meg over korrekt dette er.
Hvorfor var Jonis en fyr man burde være venn med på skolen?
Henrik: Tror nok en fyr som både har lærere og elever på laget sitt er grei å være på godsiden til.
Martin: Fordi han alltid visste hvor det var fest til helgen.
Jonis: Ja, hadde også vaktmester, bibiliotekaren, logopeden og resten av staben på Skien VGS på laget. Men! Ble ikke invitert på fest. Faktisk var sjansen for å bli invitert på fest ble betraktelig mindre om du var i min sfære.
Hva er det dummeste Jonis har fått anmerkning for?
Henrik: Sikkert ekstrem-smisking.
Martin: For å ha løyet om at bestemoren hans er død for å slippe skolen, for tredje gang på et år.
Jonis: Jeg stjal ting på lokalbutikken, og solgte det på skolen – og ble tatt. Av både skolen og butikken. Og det er ikke min feil at den gamle dama aldri ryker. Jeg bruker for øvrig unnskyldningen ennå. Sterk bestemor, men hu gjør meg ikke noe good, dessverre.
Henrik Farley, smart kverulant
Hvilken type tror dere Henrik var på skolen?
Martin: Henrik er jo såpass smart og smågal, så kan se for meg at han var klassens klovn som folk elsket og samtidig var redd, dette gjaldt nok både lærere og elever.
Jonis: Jeg tror han var (og er) en psykopat som burde holdt seg langt utenfor det offentlige skolesystemet. De forsøkte til og med å sende han til en Steinerskole i håp om å roe ned hans høyst psykotiske fremtid – uten hell, dessverre.
Henrik: Kjenner meg igjen i det Martin sier. Har alltid vært opptatt av at folk skal behandle andre rettferdig, og hvis folk oppførte seg kjipt mot andre så gikk det ikke så bra. For dem.
I det offentlige skolesystemet er det lettere å forsvinne i mengden, så jeg tror faktisk jeg hadde passet bedre inn der. Når noen forsvinner på en skole med 50 elever blir det raskere oppstyr.
Hvorfor var Henrik en fyr man burde være venn med på skolen?
Martin: For å ikke bli «shanket» i skolegården. (Å «shanke» betyr å knivstikke, i tilfelle noen ikke visste dette, red.anm.)
Jonis: Fordi han er kapabel til å knivstikke folk i øyeballene for deg. Hvis han vil.
Henrik: Alle er vel kapable til å knivstikke folk i øyeballene? Hvis man vil. Jeg gikk på Steinerskolen, så skolemiljøet var litt for kreativt til å ty til alminnelig «shanking».
Hva er det dummeste Henrik har fått anmerkning for?
Martin: For å prøve å gi anmerkning tilbake til en lærer.
Jonis: Knivstakk noen i øyeballene.
Henrik: Det var et uhell/det var ikke meg. Og jeg har faktisk gitt anmerkning tilbake til en lærer. Har blitt oppdratt til at ingen, uavhengig av stilling eller autoritetsgrad, er hevet over kritikk. Rektor var uenig.
Martin Lepperød, følsom loveguru
Hvilken type tror dere Martin var på skolen?
Jonis: Jeg tror Martin var han som trodde han var født i feil kropp, men skjønte at han ikke var det, men at han bare gjerne skulle vært noen andre (tvillingbroren hans for eksempel). Jeg tror også at Martin hadde for vane å gi bort lunsjpenger til samtlige som spurte.
Henrik: Martin ble nok mobbet en del kan jeg se for meg. Og befant seg i en evig kamp imot sitt eget turbulente følelsesliv og lave intelligens. Litt som nå.
Martin: Jeg er enda ikke helt sikker, og fortsatt åpen for det å være født i feil kropp. Når det kommer til lunsjpenger hadde jeg alltid med meg matpakke, men delte gjerne med noen om de ville sitte med meg. Henrik har helt rett i sitt svar om meg, men jeg var også en hyggelig gutt som stiftet mange gode vennskap.
Hvorfor var Martin en fyr man burde være venn med på skolen?
Jonis: Noen venner er flinke til å gi andre selvtillit. Og det er Martin sin styrke, han får deg til å føle deg bedre, ved og bare være seg selv.
Henrik: For å føle seg bedre om sitt eget liv.
Martin: Dette kan stemme. Å få folk til å føle seg bedre er noe jeg til den dag i dag er god på.
Hva er det dummeste Martin har fått anmerkning for?
Jonis: Martin var tjukk på ungdomsskolen, så jeg antar at han prøvde å svindle kantinen for noen sjokoboller uten hell.
Henrik: Sikkert for å ha grått for mye.
Martin: Jeg svindlet aldri, men var ekstremt god venn med kantinedama, Evelyn, som ofte ga meg rester av det som ikke ble solgt av boller og klemmer. Har aldri fått anmerkning for å gråte, men fikk anmerkning for å blø neseblod en gang. Blødde mye neseblod i puberteten.
