Da Torgny Amdam, tidligere vokalist i det smått legendariske Oslo-bandet Amulet, skulle solodebutere som plateartist, resulterte det ikke i et egosentrisk hardcoreprosjekt. I stedet falt valget på elektronisk, men samtidig svært organisk popmusikk med surrealistiske elementer, med et ambisiøst og rikt produsert album som utgangspunkt for kveldens konsert.
På tross av en tidvis overdreven bruk av playback fungerer låtmaterialet fra Chameleon Days i store trekk overraskende bra live. Selv om musikken baserer seg relativt tungt på både synther og trommemaskiner, består følgeskompaniet hans av et rockeband – bass, gitar og slagverk. Dermed sier det seg nesten selv at det er når disse tre medhjelperne kommer til nytte i låtene og får overskygge lydene fra laptopen Torgny og band briljerer.
De mindre storslåtte og mer lavmælte poplåtene, som «Big Day» og «The Only Game», dør hen i manglende livedeltagelse, tross nydelige Maria Dues gjesteinnhopp. Derimot gjør platas underdogs («Gunmetal Grey», «12» og «High-Rise») seg ypperlig med liveband.
Torgny Amdam er i motsetning Chameleon Days skapt for scenen. Oppsynet bikker tidvis mot det påtatt eksentriske, men det er hans overveldende karisma og absurde lungekapasitet som i det hele tatt gjør dette låtmaterialet mulig å fremføre utenfor innspillingsstudioets fire vegger. At Navigators Trond Andreassen er Norges beste rockevokalist? Sprøyt. Selv med symfonisk elektropop på høyttalerne og kazoo fremstår Torgny, med beina plassert bredbeint over monitorene, råere enn de aller, aller fleste.
Kim Klev
