Du har kanskje sett jenter i tjueårene med kassettsmykker rundt halsen? Eller hørt om et eller annet obskurt band som gir ut sangene sine på kassett?
For kassetten er langt fra død. Den lever i beste velgående på alt fra t-skjorter til kunstutstillinger. Noen lager smykker av dem, og musikere omfavner den med kjærlige armer og nostalgiske sukk. Til tross for at det er lenge siden kassetten var vårt primære medium for avspilling av musikk, er den både kjent og kjær for mange som ikke husker noe av tiåret hvor den ble brukt.
Det er på tide å finne ut om kassetten egentlig er et ikon verdt å omfavne eller om vi like greit kan begrave den firkantede plastbiten.
– Helt rått, lissom
Det norske bandet Lukestar faller kanskje ikke i kategorien «obskurt band», men har like fullt gitt ut sitt forrige album «Lake Toba» på kassett i Malaysia. Hvorfor spør du? Jo, for ifølge vokalist Truls Heggerø har det seg slik at: «Folk på vår alder da, og litt yngre, synes det er helt rått med kassetter, lissom»
Hør Bandens intervju med Truls Heggerø fra Lukestar, samt en fiffig sak om kassetten:
[audio:https://p3.no/wp-content/uploads/2011/03/Kassett-i-Malaysia.mp3|titles=Lukestar og kassetten]
Les: Lydverkets anmeldelse av Taiga – Lukestars nyeste album
Ja, kanskje er det helt rått med kassetter lissom, men har ikke kassetten vært rå ganske lenge? Vi snakket med folk som har ulike forhold til åttitallets store medium.
80-tallets Internett
I Bergen finner man et designbyrå som viser kjærligheten sin til kassetten gjennom firmanavnet. De kaller seg nemlig for Kassett, og Eirik Johannessen forklarer gjerne bakgrunnen for det nostalgiske navnet.
– Kassett er et navn som gir positive assosiasjoner, i hvert fall for vår generasjon. Man kunne spille inn egen musikk eller lage egne filmer, noe som skapte en spennende gjør-det-selv-kultur. I dag har alle den muligheten gjennom Myspace og Youtube, så kassetten var på en måte 80-tallets Internett.
Åttitallets Internett altså. Er det derfor mange er så glade i det utdaterte mediet? Erik forteller om de mange minnene til kassetten, og det er liten tvil om at nostalgien kanskje er den største grunnen til at mange omfavner den.
– Det er et navn vi forbinder med noe positivt, upretensiøst og nostalgisk, sier Eirik. Det er en gjenstand mange har felles referanser til: Postens sommerkassett, de røde eventyrkassettene med bok til, deling av nye musikkopplevelser, første gang man oppdager at sin egen stemme høres annerledes ut for alle andre, og irriterende båndsalater som måtte reddes ved hjelp av en kulepenn, sier Eirik i Kassett.
Animal Collective er ute med kassett i disse dager, men låtene kan du også høre gjennom det høyteknologiske internettet. For eksempel her.
Med kassetten rundt halsen
Ingrid Riddervold er også en av de som ikke har gitt slipp på kassetten: Hun lager nemlig smykker av dem og pengepunger med kassettrykk.
Hva er det som gjør at du er så glad i kassetter?
– Det er barndommens glade minner, da jeg hørte på musikk på min rosa Walkman. Jeg husker godt min første Michael Jackson-kassett, Thriller, med det kule coveret og alt, sier Ingrid.
Hvilke type folk er det som kjøper kassettsmykkene?
– Det er vel først og fremst barn av åttitallet, og alle som har et forhold til det. Men det er også folk som er yngre enn det, og som ikke kan huske å ha brukt kassettene. Litt på samme måte som vi har med vinylplater. Vi synes jo LP-en er kul, men vi husker den ikke på den måten. Kassetten er ikonisk, sier Ingrid.
Ingrid tenker tilbake på den tiden da man satt ved siden av kassettspilleren og trykte på REC idet den kuleste musikken kom på radio. Ved ett trykk hadde man plutselig fått favorittlåta si på kassetten, og man kunne selv være radio-DJ.
– Vi brukte kassetten mye sammen med radio. Det var alltid om å gjøre å ikke få med noe av den opprinnelige radiopraten, men vi lagde egne programmer med musikk, ler Ingrid.
Walkmanen døde offisielt i fjor. Da annonserte Sony at den gamle åttitallshelten ikke lengre hadde livets rett. Ingrid mener at kassetten har mange fordeler som etterfølgeren, CD-en, ikke klarer å tilfredsstille.
– Man kan ikke leke seg like mye med CD-en. Du får ikke tatt opp på samme måten, og det blir ikke det samme å brenne en plate som det var å lage en miksteip. Nå er det jo bare å laste ned eller streame musikk, og det er ikke den samme sjarmen, sier Ingrid.
Amerikanske Katie Costello har også sett sjarmen i kassetter. Her er hennes hyllest.
HM-døden
Mats Stenslet er en av hodene bak t-skjortemerket og kunstprosjektet Håkki. Han kunne aldri tenke seg å ha en kassett på en av sine t-skjorter i 2011. da Håkki brukte kassettmotivet allerede da de startet opp. Mats mener nemlig at kassetten som et ikon og designfenomen døde for lenge siden.
– Kassetten er et nostalgiikon som ikke er verd særlig mye lengre. Alle har tatt tak i det, og det betyr en automatisk død. Selve kassettens betydning den gangen den ble brukt er jo ubestridelig. Som medie på åttitallet ga den jo en helt annen distribusjon av miksteiper og bootleger, men som symbol per 2011 er den død, hele veien til Hennes & Mauritz, sier Mats.
Mats mener det er omtrent 10 år siden kassetten kunne kalle seg for et kredibelt ikon, men at den er langt mer akseptert som et verktøy enn et designobjekt som skal gi nostalgisk fornemmelse.
– Hvis man mener at dette en kanal som er kurant for å spre musikken sin, så er det jo greit, bortsett fra at det er et ganske lite segment som sitter igjen med å kunne høre musikken. Man skyter seg litt i foten hvis man ikke gjør musikken tilgjengelig på andre måter i tillegg.
Minidisk. Den nye kassetten?
Mats trekker frem andre objekter som han har mye større sansen for i forbindelse med design og visuelle utrykk.
– Vi omfavner jo alle nostalgiske objekter, og jeg er en sucker for blant annet Minidisk og Viewmaster, men vi passer på at det ikke er ting som har en opplest og vedtatt ikonstatus. Er det én ting vi ikke vil så er det å resirkulere slike ikoner.
Omfavner det analoge
Petter Flaten Eilertsen driver kassettselskapet Kassettkultur sammen med Kjetil Hanssen, og han er overbevist om at kassetten ikke er død. Den lever i beste velgående, og den er fylt med både støyrock, samtidsmusikk, improvisert og eksperimentell musikk. I hvert fall hos Kassettkultur.
– Jeg tror at folk vil gi ut musikken sin på kassett delvis fordi de er lei av alle de selvutgitte CDR-platene. Dessuten er de «ordentlige» CD-platene sakte men sikkert på tur ut, og mange folk har dermed gått tilbake til et analoge medier. Både på grunn av lyden og omslagene – og fordi det er litt retro og kult, sier Petter.
For lyden, den er viktig. På samme måte som at noen sverger til den trygge varme knitringen av stiften som treffer vinlyplata, er det noen som foretrekker den litt skitne susen av kassetten.
– Det er en helt egen type lyd, og den passer godt til en del musikk. Du får ikke den reine, sterile lyden som på CD-er, sier Petter.
Det sier seg selv at du når ikke ut til publikum på Lady Gaga-vis med kassetter, men det er kanskje akkurat det som er poenget.
– Vi henvender oss jo til et ganske begrenset publikum, særlig når opplagene er såpass små. Har man ikke kassettspiller, så får man jo ikke hørt det heller. Man kan jo også velge å ha med låter til nedlasting, men hos mange er det et bevisst valg å ikke ha det, sier Petter.
