Siden Silja Sol Dyngeland sist spilte på Øyafestivalen i 2015 er det mye som har endret seg. Den gang hadde hun kun sluppet debutplata På Hjertet bestående av enkel, beskjeden visepop framført i solskinn på hovedscenens lillesøster, Vindfruen. I år slapp Silja Sol tredjeplata Ni Liv, som markerte en endring fra det minimalistiske lydbildet til et betydelig mer dansbart og elektronisk preg, til anmeldernes fornøyelse. Med dette, er det duket for at 27-åringen kan ta steget til festivalens største scene, Amfiet, om så i pøsende regn.
Den rosa katten fra albumcoveret pryder backdropen idet Silja inntrer scenen og setter i gang den mystiske, synth-pregede «Ta fyr», etterfulgt av en overraskende tidlig, men fengende fremføring av tittelsporet «Ni Liv». Låta er dessverre tidvis preget av tekniske problemer med mikrofonen, hvilket gjør at stemmen hennes forsvinner litt. Scenen oppleves også i største laget for bergenseren og musikken hadde gjort seg bra på en mer klubbaktig scene som Sirkus.
«Så fantastisk at så mange har tatt turen til Bergen», uttrykker Silja lattermildt. For det høljer faktisk ned hvilket gjør at gressplenen foran scenen er langt fra så fullstappet som den kunne vært, men det legger verken en stopper for Sols lettsindige humør eller de få dansende publikummerne iført fargerike regnjakker. Dansbare «Semmenemme» understreker for alvor at overgangen til dette basstunge og synthpregede musikkprosjektet var et sjakktrekk. Psykedeliske «Gymsko» er en herlig annerledes og eksperimentell sak som skiller seg ut, hvilket videreføres med «Omveien».
Fengende beats byttes omsider ut med kun gitar i det «Stemning» står for tur. Den oppleves som en sårbar og vakker kontrast til det vi tidligere har hørt denne kvelden og i refrengets karakteristiske linje «E det nåkke stemning her?» jubler og hyler en betydelig større folkemasse fra gressplenen tilbake som svar. Ja, det var det.
«Si Det», «Eventyr» og «Dansar» tar den energiske atmosfæren tilbake og Silja virker genuint lykkelig for å være der og slipper seg løs med et par hoppende dancemoves. Konserten avsluttes med hiten «Dyrene». Amfiet er ikke på langt nær av full kapasitet, men stemningen er god og Silja fungerte som navnet tilsier, som en sol fra en ellers skydekket himmel.
Yordana Lieng Jakobsen
