En jente som snakker om at hun har sugd kuken til fem av Tylers venner, sær, nedstrippet R&B-pastisj anno Neptunes i 2003, off-beat og skranglete lydbilde. Det er lett å anse en nok en runde med disse elementene som vellykket lek av OFWGKTA, rapagastene fra California. Men etter ca. et dusin slipp fra gjengen siden oppstarten i 2007, hører man gjentagelsene; produksjonen er solid, men følelsen av at Tyler & co fortsatt rir på “å, de er så sprø, ass”-bølgen har sneket seg inn.
Et amerikansk nettsted skriver i sin anmeldelse av dette miksteipalbumet at “… their persona of menace has been blunted.” Det er forsåvidt et poeng det er vanskelig å argumentere mot.
«Oldie» fra The OF Tape Vol. 2:
Men talentfulle er de, det har aldri vært noe spørsmål om dét. Frontkis Tyler, The Creator får mye skryt, noe som overskygger flere av Odd Futures flinke medlemmer – med unntak av Frank Ocean og ekstremt omtalte Earl Sweatshirt, som nå er tilbake etter å ha vært borte siden hypen nådde sitt klimaks.
Hodgy Beats` distinkte stemme, Domo Genesis og duoen i MellowHype (MH, bestående av Left Brain og Hodgy, sto bak et av fjorårets beste kutt med “Loaded”) er ofte bra (førstnevntes cover av Hi-Teks klassiker “Round & Round” på Radical-teipen står fortsatt som en høydare i ungguttens katalog).
Det finnes selvsagt en del gode kutt her. “Ned Flander” som er en slags førstesingel, “Ya Know”, “Hcapd”, “Oldie” med Earl, Oceans “White”, “Analog 2” med Syd, OFs eneste kvinnelige medlem, er jo helt akseptable spor.
Men spørsmålet er om Odd Future (altså fellesskapet, ikke enkeltartister fra gjengen) skal fortsette med å leve ut drømmen om å være hedonismehelter, eller om de skal gidde å lage noe som for en gangs skyld ikke er repetitivt og sømløst.
«NY (Ned Flander)» fra The OF Tape Vol. 2:
Ali. R. S. Pour