Selvfølgelig er det fortsatt svulstig. Det er kult at dramatikken og det angstfylte, viktige ingredienser i r&b-universet til The Weeknd, fortsatt gjelder. Men nå blir foruroligende elementer bakt inn i en mer tilgjengelig pakke enn før. Vi får libidodrevne klubbangers – “I can make that pussy rain often” – i skjønn forening med digge ballader på Beauty Behind the Madness.
Vi ble først kjent med kanadieren med Michael Jackson-knekk i stemmen via EP-serien Trilogy og 2013-utgivelsen Kiss Land. The Weeknd, den kule fyren i klubben med den kreative hårsveisen, lot selvsikker tristesse prege sistnevnte fullenger. Fjorten spor lange Beauty Behind the Madness er mer chic og utleverende – et vellykket powermove.
Inspirasjonskildene spenner seg fra r&b, hiphop, nusoul som soul, pop, rock, funk – med disse byggeklossene leverer 25-åringen en smogfylt, tidvis bassbuldrende, ikke-så-lenger-alternativ r&b-plate.
Popfeelen er mer distinkt her enn på tidligere utgivelser. Vi har allerede blitt servert digge forretter i form av den funky kokainhomagen “Can’t Feel My Face” (en av årets beste låter, spør du meg), “Earned It” fra filmatiseringen av den ganske populære husmorpornoboken, mørke “The Hills”, sexy “Often” og ikke minst “Tell Your Friends” som er elegant pianofingret av Kanye West. Et stort pluss i margen er at The Weeknd også har vært sterkt delaktig i produseringen av albumet.
«Tell Your Friends»:
Det er dancy, hardmjukt og oppslukende. Tekstmaterialet handler som vanlig om damer, krig og kjærlighet, dop, tilhørende konsekvenser.
Albumets to drastiske åpnere (“Real Life” og “Losers”) tar opp tråden der Kiss Land stanset. “Acquainted” er en nice midtemposak, og vi får ekte klinelåter på gitardrevne “Shameless” og “As You Are”. Synthtunge “In The Night” leker med et lydbilde fra tidlig nittitallet før kabaretsoulen treffer oss på Ed Sheeran-gjestede “Dark Times”. “Prisoner” med Lana Del Rey er kul, og ballet runder av med maktballaden “Angel”.
Det høres crisp ut. Beauty Behind the Madness, fylt med fete nakkegyngende låter og pene ballader, er en stadionsvær plate som like godt tilhører som en ledsager på candlelit dinners, som ren headsettlytting eller på en svett klubb som er fysen på uptemposporene etter midnatt.
The Weeknd leverer, som vanlig, sexed out musikk. Men denne gangen med mindre melankoli på detaljrike Beauty Behind the Madness. Digg.
Ali Soufi
