Haust, Teltet
Notodden-dødpunkere briljerer tidvis, men mangler engasjement.
Med en lydsjekk som hørtes godt over til neste scene over 500 meter unna, en dunkel og kjølig teltscene og det flotte albumet Ride The Relapse under ermene lå alt til rette for en kraftig utblåsende seanse med kvartetten.
Imidlertid har de problemer med å holde publikum interessert gjennom halvtimessettet, noe som i stor grad kan skyldes bandets litt uheldige, introverte gi-faen-holdning. Mikrofonstativ tuppes svakt i bakken der de burde vært pælmet, og det tidvis poge-vennlige, (til Hove å være) sortkledde publikumet tilfredsstilles akkurat litt for lite til at det blir såpass ubehagelig som musikken fordrer. Til tross for at det er kortfattet, kjapt og høyt formidles ikke nok energi ut over scenekanten.
Likevel er Haust tidvis brilliante; høydepunktet «The Artist And His Dog» og den nye låten «I Don’t Know Jack» er fenomenale, og når vokalist Vebjørn Guttormsgaard kommer ut i sitt Little Big Planet-aktige sekkemonsterkostyme løftes stemningen noen hakk. Det føles allikevel som bandet holder noe tilbake, og dette kan ikke lav vokallyd og ølserveringsproblemer ta all skylden for.
Jørgen Hegstad
