Det er langt fra Lesja i Gudbrandsdalen til Trondheim og Neon Festival. For en artist som relativt nylig har oppnådd suksess, kan det være skremmende å plutselig fremføre for et større publikum enn man er vant med.
I september fortalte Synne Vorkinn, eller Synne Vo som hun er bedre kjent som, at å spille på festival er gøy, fordi folk er der mest for å feste. Hun uttalte dette i forbindelse med at hun skulle spille på bransjefestivalen Bylarm, og var nervøs fordi hun virkelig ønsket å imponere.
Dette er en nervøsitet Synne Vo åpenbart har overvunnet. For fremførelsen på dag to under Neon Festival bydde både opp til fest, samtidig som den imponerte.
I solvarmen fremfor et noe mindre publikum enn artister som spiller senere på kvelden, var Synne Vo konduktøren for et trygt og underholdende vorspiel, fest, og nasj.
I løpet av 40 minutter ble publikum tatt med til de høyeste høyder og dypeste daler. Man kan ta jenta ut av Gudbrandsdalen, men man kan ikke ta Gudbrandsdalen ut av jenta, si.
Trygt og underholdende
Som en komet stormet Synne Vo ut på scenen etter at bandet og korist Mathea Nicolaisen hadde blitt mottatt til stor jubel.
Ikledd paljett fra topp til tå skinte Synne Vo som en discokule, mens hun leverte publikumsvennlige låter som «MVH», «ok» og «Lykke Te». I tillegg ble det mer nedstrippet og rolig stemning med «Heime» og «Ett Minutt».
På låter der allsang på refrenget dominerte var det som om konserten var en god forlengelse av vorsene publikum kom fra. Det var mer sosialisering og prat under de mindre kjente, mens nasjet starter da publikum klemte om hverandre og svaiet med hendene.
Hele konserten startet med «Seksten», hvilket ble godt tatt imot. På alle refrengene var det dansing og synging fra publikum og man fikk en følelse av at her er det trygt å slå seg løs.
Til tross for at det var fest, var det et hyggelig og relativt nøkternt Neon-publikum. Det var ingen tegn til dytting eller knuffing, og folk fikk den plassen de trengte for å kose seg. Synne Vos interaksjon med publikum hjalp nok på her, da hun stadig ønsket at alle skulle være med på klapping og allsang.
Dette fortsatte ut i «MVH». Låten var en klar publikumsfavoritt da det ble uttrykt stor glede på før-refreng og refreng. Synne Vo og Mathea Nicolaisen fortsatte å spille hverandre gode, som også gjorde at publikum koste seg. Refrengene under låten var definisjonen på god stemning.
«St. Hanshaugen» brøt derimot litt opp i den gode stemningen med en noe mer rolig fremførelse og mindre publikumsinteraksjon
Å synge med hjertet på skjorta
Synne Vos kompetanse til å by opp til fest er like sterk som når hun stripper det ned og kjører et roligere løp. Etter å ha fått bekreftelse fra publikum om at det var greit å ta en roligere låt, kommer «Heime».
Her er det allsang på hele låten selv om det ikke er stemning for fest.
«Heime» er et perfekt eksempel på hvordan en låt som egentlig ikke er ment for å få folk til å danse eller synge, likevel fenger. Det var noe mer humpete på låter som «Når va det over» og «Danse» der tematikken er trist og sår, mens instrumentalen ganske oppløftende.
På versene ble dette ekstremt tydelig, da publikum ikke helt visste hvor de skulle gjøre av seg, mens det på refrengene ble spilt opp til fest igjen. Selv om låtene som sto i spagat fungerte, nådde de aldri kvaliteten som hennes mer gjennomgående dansbare eller såre låter hadde.
Dette merket publikum, da flere tydde til å prate med sidemannen eller filme en snutt til Snapchat.
Den gode festen du aldri vil forlate
Da det ble gjort kjent for publikum at konserten nærmet seg slutten, ble publikums misnøye tydelig uttrykt – her var det ingen som ønsket at det skulle ta slutt.
Det var heller ingen tegn på at det ble noen ekstranumre, hvilket fører til at man sto igjen med en følelse av at når det er over, må man finne på noe annet å underholde seg med. Litt som å hoppe etter Wirkola.
Avslutningslåtene «Ikkje tenk på meg», «ok», og «Ett Minutt» led dessverre av at man visste at det snart var over. Selv om alle låtene i seg selv var knallgode og underholdende, var det nå kommet en litt guffen følelse over publikum.
Synne gjorde sitt absolutt beste for å fortsette festen, men energien som var fra start var blitt noe tammere.
Alt i alt var Synne Vos opptreden på Neon sterk, med noen små fliser som ødela litt for den helhetlige opplevelsen.
Synne Vo underholdt som bare juling med et trygt og dansbart sett. Det var nok ingen som forlot konserten misfornøyde på grunn av det musikalske – men heller for at den var ferdig!
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
