Jeg har spilt GTA siden jeg satt og drakk vodka med diverse blandevann på loftet til søskenbarnet mitt. Det gikk i Grand Theft Auto: London, 1969 og GTA II og det gikk med timesvis.
Psykotisk italiener
Etter et lengre opphold fra spill fordi den daværende kjæresten ikke likte slike hobbyer og fordi jeg ikke hadde noen egen vilje, tok jeg som nysingel opp igjen hobbyen et par senere. Denne gangen kom GTA i pastellfarger. Og jeg som ikke en gang hadde sett Miami Vice.
Siden jeg på denne tiden var involvert i piratnedlastingsbander tilknyttet HiG, Høyskolen i Gjøvik, spilte jeg en rippet versjon av GTA: Vice City på hybelen mens jeg drakk pils. Det var livet. En multimediestudent hånd i hånd med en psykotisk italiener på lykkejakt.
Sugd inn tvert
Åtte år gikk det før jeg tok opp tråden igjen. Rune, min kollega i Filmpolitiet, lånte meg GTA IV til PS3 og jeg gikk rett hjem til kone og barn og la spillet fra meg på hylla over tv-en. GTA-serien er jo kjent for et enormt voldspotensiale, og jeg så problemet med GTA i kombinasjon med barn. Jeg så for meg nattespilling. Jeg tenkte også på å lage meg et eget spillerom i boden. Og tanken på å bare spille mens familien var borte, var for vond. Vi var jo aldri borte fra hverandre. Hjemmeværende med febersyk sønn, satte jeg på GTA IV og lot det stå til.
(Artikkelen fortsetter under avstemningen.)
[polldaddy poll=3167201]
Mine åtte år gamle minner fra Vice City ble skylt over av ny intro, ny musikk, ny hovedperson og ny skyline. Sønnen min sov. Jeg ble sugd inn tvert; Nico er en sjelden blomst i spillsammenheng.
Potensiell GTA-elsker?
Jeg møtte Roman, jeg ble introdusert for den klamme Vlad og jeg møtte Michelle. Sønnen min hadde våknet. Han satt oppreist i sofaen med blikket limt på tv-en. Jeg tok ut smokken hans og han sa: «bila!». Og han hadde helt rett. Hvor lenge han i stillhet hadde sett meg spille, vet jeg ikke. Men det jeg hadde gjort, var å kjøre bil, stoppe innom en internettkafe, kjørt mer bil, stjålet en annen bil, kjørt fra snuten, levert en bil og kjørt hjem med en annen bil. Sum: bil.
Du kan utmerket godt spille GTA med barn på fanget.
Sønnen min elsker biler, og sjansen er stor for at din gjør det også. Og leser du dette, er du en potensiell GTA-elsker.
En voldsorgie
Du kan utmerket godt spille GTA IV med barn på fanget. Det består av åtti prosent bilkjøring i praktfulle omgivelser, og de tjue prosentene med vold er alltid varslet. Du kan når som helst sette på pause, plassere ungen i lekekroken, skru av lyden, sette på NRK mp3 og spille videre. På grunn av at vi lever i en tid hvor folk som ikke har peiling uttaler seg ofte, kan mange sitte igjen med inntrykket av at GTA er en voldsorgie. Det er feil. Og det vil jeg bare si til dere som lurer på å stifte bekjentskap med Rockstar Games nå når Red Dead Redemption kommer i mai.
Storkos
Jeg storkoste meg med rideturene rundt om i Toscana i Assassins»s Creed 2 og etter å ha sett gjennom det som er av videoer fra Red Dead Redemption, ser jeg at jeg går en lykkelig sommer i møte. Ryktene skal ha det til at du kan ri fire klokketimer i prærien uten å møte på yttergrensene. Bra sønnen min er like glad i hester som han er i biler.
