Daniel Kvammen (27) har fått mye velfortjent ros for debutalbumet Fremad i alle retninga, som ble utgitt på vårparten. Albumets 11 låter ga oss en artist som både videreformidler den norske visetradisjonen, og som evnet å fornye sin egen sjanger med skarpe og ofte overraskende observasjoner og formuleringer.
Kvammens oppvekst på Geilo har tydelig preget musikken hans, og sammenlikningene med Stein Torleif Bjella fra Ål, som ligger en time unna, har vært uunngåelige. Allikevel har Kvammen både gjennom musikken og intervjuer understreket at det er viktig for han å vise at han «ikke er 40 år».
Nettopp dét viser han enda tydeligere på ferske 1988 EP. Singelen «Fuck deg, helsing 90-tallet» beveger seg med høyere tempo og i mer rufsete landskap enn tidligere låter. Dominerende synth og et langt mer rytmisk preg viser en mer leken siden av Kvammen. Overgangen er overraskende, men det er både gledelig og kledelig at han fornyer seg ved å utforske et mer energisk uttrykk.
De øvrige låtene ligger nokså nært Fremad i alle retninga. På ettertenksomme «Om ikkje no, når?» og «Rekviem for et rasshøl» briljerer tekstforfatter Kvammen i kjent stil. Nok en gang bringer han store tanker på bane, uten at det blir svulstig.
Even Ormestad fra Jaga Jazzist har nok en gang sittet i produsentstolen, og gir Kvammens låter et lekkert uttrykk de fleste artister i begynnelsen av karrieren bare kan drømme om. På «Rekviem for et rasshøl» får han større boltreplass enn tidligere, og låta avsluttes med et majestetisk strykearrangement.
EPens fjerde og siste låt er farsotten «Du fortenar ein som meg» i selverklært klineversjon. Som originalen tar den godt tak rundt hjerterota, og viser at den er sterk nok som låt til å utmerke seg også uten det karakteristiske drivet fra den opprinnelige versjonen.
P3 Spanderer: «Du fortenar ein som meg».
Daniel Kvammen har det siste året gått fra ukjent til allemannseie. Selv om en utgivelse med fire låter – derav en allerede kjent – er tynt grunnlag å bedømme, viser 1988 EP at suksessen med «Du fortenar ein som meg» og det tilhørende albumet ikke bare var nybegynnerflaks. Kvammen har nemlig både teften og egenarten som trengs for virkelig å
etablere seg som en av de mest betydelige artistene i norsk musikk fremover.
Trine Aandahl
