Med en gjennomsnittsalder på 18 år og en blodfersk EP i bagasjen er de purunge sørlandspunkerne i Honningbarna klare til revolusjon. Første skritt på veien: Ukas Urørt.
urørt mener:
«En kruttkrukke med bløde konsonanter, men beinhard rock! Honningbarna spruter om seg med streng attitude og søtladen svette slik bare testosteronhøye 17-åringer kan.»
MER OM: Honningbarna på Urørt
Honningbarna består av Edvard Haraldsen Valberg (17) på cello og vokal, Christoffer Trædal (18) og Fredrik Justnes (17) på gitar, Mathias Johansson (18) på orgel, Lars Anfrido Emmelthun (18) på bass og Anders Eikås (18) på slagverk. I fjor høst fant de seks guttene, som alle går på Vågsbygd Videregående Skole i Kristiansand, hverandre i sene øvingstimer.
-På skolen vår er det sånn at når elevene på allmennfag går hjem, er det fritt fram for oss som går musikk, dans og drama til å bruke øvingslokalene. Så da tenkte vi at vi måtte jo utnytte denne muligheten, og så fant vi på en måte sammen: En cello, et orgel, en trommis, to gitarer og en bass.
-Vi har bakgrunn i alt fra klassisk til metal, men vi ville samles rundt punken, gjøre norsk punk i en ny utgave. Noe av det første vi gjorde var å ta kontakt med Rock City i Kristiansand, og vi er veldig takknemlige for all støtten og veiledning de gav oss.
drømt om urørt
Siden den gang har snøballen bare rulla og rulla, og ser ikke ut til å stoppe med det første.
-Noe av det kuleste som har skjedd hittil var da vi spilte på Hove-battle i Arendal for to uker siden. Det var en gjeng med musikkjournalister fra Oslo til stede, og de likte visst det de hørte. Og så ble vi plutselig Ukas Urørt, som er noe vi har drømt om lenge.
Musikksjef i P3, Mats Borch Bugge, har også lagt sin elsk på unggutta, og skriver på Urørt-profilen deres: «Honningbarna for president!»
kjefte på kapitalen
-Da bestefaren til Edvard hørte låtene våre for første gang, sa han «dere gutter har mye på hjertet». Og ja, vi ønsker absolutt noe med musikken vår. «Borgerskapets utakknemlige sønner» er strengt tatt ikke forskjellig, bare mer streit rock n’ roll. Låta handler kort og presist om hvor vi kommer fra, hvor vi er, og hvor vi skal.
Valget av sjanger var ikke tilfeldig, skal vi tro gutta.
-I punken finner du en ren energi og en aggresjon som ingen annen sjanger til dags dato har greid å mane fram. Og der kommer et viktig punkt for oss, nemlig å bruke denne energien til å få publikummet med oss. En aggresiv energi resulterer ikke nødvendighvis i å ødelegge, men å bygge noe nytt. En skal også rett og slett ha det gøy. Vi skal brøle ut, kjefte på kapitalen og slå løs. For som Emma Goldman, en av tidenes største anarkister, sa, «If I can’t dance, I don’t want to be a part of your revolution»
Hør flere låter av Honningbarna her.
faens navn
Bandnavnet, som ikke akkurat reflekterer musikken de spiller, er et kompromiss som ble til etter at det første forsøket på å finne et passende navn slo feil.
-Vi kjørte kanskje litt hardt på med navnet «Åh, faen», og enkelte bandmedlemmer var ikke helt komfortable med valget. Det endte med at vi satt med en smule dårlig stemning på øving, og vi kom fram til at vi like gjerne kunne kjøre helt motsatt. Da ble det Honningbarna. Det var ikke tvil.
Inspirasjon henter de fra gamle punkhelter som Skabb, Kjøtt, Wannskrækk og Raga Rockers, samt et mer kjent amerikansk fenomen:
-Vi er veldig forelska i Rage Against the Machine, som kanskje var hovedgrunnen til at vi startet dette bandet. Det er ikke mange band som har fått min mor til å skrike «fuck you, I won’t do what you tell me», og det er creds.
I tiden framover håper de på en drøss med spillejobber, for som de sier selv, «vi er spillekåte som faen, så bare ta kontakt!» I mellomtiden er de storfornøyde med å være Ukas Urørt og nyter oppmerksomheten som følger med.
-Vi føler at vi har veldig positiv energi rundt oss, og vi nyter hver dag nå og har det utrolig gøy. Det betyr veldig mye for oss at folk setter pris på hva vi gjør, og vi håper det er med på å løfte oss videre.
-En siste appell til folket?
-Vi tillater oss å vri litt på et Marx-sitat:
Bandets oppgave er ikke å beskrive virkeligheten, men å forandre den.
