– «Kindred» handler i korte trekk om forholdet mellom trygghet og spenning i et forhold. Men det er viktig for meg at den som lytter kan få skape sine egne assosiasjoner til teksten. Den kan sikkert bety noe helt annet for noen andre.
– Tekståpningen er en klar referanse til favorittalbumet mitt, som jeg hørte på da teksten falt inn i hodet på meg (Motorpsychos Blissard fra 1996). Jeg jobber ofte med åpne akkorder når jeg skriver musikk, men det var Hanne Kolstø som inspirerte meg til å prøvde denne åpne Dadd9-akkorden. Derfor skrev jeg faktisk melodien før teksten, noe jeg vanligvis aldri gjør, sier Tellef Raabe (22).
P3 Urørt mener:
Mer om: Tellef Raabe
Tellef bor i Bergen, men er opprinnelig fra Ålesund. Han kommer fra en musikalsk familie, og før sommeren var lillesøsteren Sigrid Raabe også Ukas Urørt.
– Det er stor stas å bli utvalgt til Ukas Urørt! Jeg følger selv med på hvem den heldige er hver uke, og har slik kommet over mye kult. Det er dessuten ekstra kjekt å kunne følge i lillesøsters fotspor!
Kunne ikke synge
– Jeg begynte å spille gitar mot slutten av barneskolen, men synge kunne jeg ikke! Jeg hadde en lys og pipete stemme, og endte opp som rytmegitarist i flere punk- og rockeband i Ålesund. Det var ikke før i 16-årsalderen at jeg begynte å skrive egne tekster, og det var ikke før jeg flyttet til Wales året etter at jeg skrev noe jeg fremdeles synes er kult, sier Tellef.
Han skriver alle tekster og komponerer alle melodier selv.
– Som oftest kommer teksten først, og da gjerne i en slags diktform. Jeg går alltid rundt med en notatblokk for å skrive ned sitater eller konseptideer. Om det er en linje som har festet seg setter jeg meg ned med gitaren og leker meg frem til noe som er tøft, ofte i åpne akkorder for å få dypere og tyngre gitarlyder. Stort sett inneholder teksten en eller flere referanser til sanger, album eller musikere jeg liker, intertekstualitet er spennende.
– Når låten er mer eller mindre ferdig tar jeg den med meg til øving med gjengen, også kommer alle med innspill på sine respektive instrumenter. Sammen blir det et ganske mektig lydbilde, med flerstemte harmonier, markerte synthlinjer og blytung bass. Men vi lager noen lyse poplåter også, en del har til og med strykearrangementer.
Tellef spiller med et fast band:
Adrian Søgnen (26), fra Bergen, spiller trommer. Adrian spiller også i The New Wine.
Birgitta Alida Hole (21), fra Tromsø, spiller bass, synthbass og synger. Birgitta spiller også i Lumikide.
Martin Vinje (23), fra Bamble, spiller synth, Rhodes og korer. Martin spiller også i Little Big Adventure.
Lars Finborud (23), fra Voss, spiller elektrisk gitar og korer. Lars spiller gitar i Advanced Language og Yngve & his boogie legs.
– I tillegg må vår produsent Njål Paulsberg (25) fra Bergen nevnes. Det er han som spiller synth og korer på de to siste singelutgivelsene våre. Njål spiller blant annet i Young Dreams og Put Your Hands Up for Neo-Tokyo, sier Tellef.
Mange tror Teelf Raabe er et bandnavn, men det er sunnmøringens fødenavn.
– Ddet er faktisk det jeg er døpt. Jeg synes det er veldig kjekt å ikke hete Andreas eller Henrik, med fare for å støte ganske mange. Om jeg ikke hadde hatt et så uvanlig navn måtte jeg kanskje kommet opp med noe annet. Raabe er forøvrig tysk og betyr «ravn», så om karrièren flopper kan jeg jo relansere meg som «Tellef Raven», og om det også går skeis kan jeg prøve «Tellef Ravn». Haha, jeg har ett forsøk mer enn Marion!
Mørkt og tungt
– Vi tror at vi har kommet frem til noe som er litt spesielt, inspirasjonen kommer jo fra tusen forskjellige kanter. Musikken er vel god blanding av mørk folk og tung elektronikk, en slags krysning av Nick Drake og Joy Division. At stammen i alle låtene er en kassegitar er kanskje litt av sjarmen vår. Vi håper at folk synes sangene våre er vakre og kjipe, suggererende og rare, sier 22-åringen om sitt musikalske uttrykk.
– Inspirasjonskilder, andre band/artister, hva liker dere? Og hvorfor akkurat dem?
– Jeg hører på alt fra tung post-metall til moderne elektronika, men hovedinspirasjonen må nok være Nick Drake. Neil Young har også vært viktig for meg gjennom hele oppveksten, sammen med pappa har jeg en av Norges største samlinger. Begge disse har helt unike stemmer, og er flinke til å skape magisk stemning også når låtene er strippet ned til bare gitar og vokal. Neil Youngs konsert «Live at the Riverboat» fra 1969 må være den flotteste opptredenene noensinne! Videre er Motorpsycho, The Smiths og Joy Division veldig viktige band for meg, disse har vært med på å definere musikksmaken jeg har i dag. De andre i bandet har ganske ulike referanser; Martin spiller egentlig jazz, Birgitta elektronika, Lars blues og Adrian pop. Og musikkmiljøet i Bergen er igrunn inspirerende i seg selv.
Fredag denne uka slipper Tellef Raabe en ny singel, «Stranger Than The Rest», og i helgen følger releasekonsert i Bergen. Drømmen er å få spilt inn et album – låtene har han allerede klare. Allikevel synes han det er rart å omtale det han driver med som en karriere.
– Musikk er en så viktig del av hele livet mitt at det er vanskelig å si hvor karrièren begynte. Den har vel kanskje ikke engang begynt enda? Jeg er ikke akkurat en sjenert type, men jeg er ganske ydmyk når det kommer til musikken jeg lager. Jeg blir utrolig glad hver gang noen forteller at de liker det vi holder på med, særlig om det er noen som ikke kjenner meg personlig! Hver «like» på Facebook er igrunn ganske stas.
Spilte på gaten
Tellef har bokstavelig talt livnært seg av musikken tidligere i livet.
– Noe av det rareste jeg har vært med på må vel være å spille gitar på gaten mens jeg bodde i Paris. Jeg hadde en ubetalt praktikantstilling i det Franske Kulturdepartementet, så etterhvert ble jeg lutfattig. I begynnelsen prøvde jeg å utelukkende spille egne låter, men fant raskt ut at jeg ikke tjente noe særlig på det. Når jeg var sulten og kald nok gikk det heller i coverlåter av Pixies, Belle & Sebastian og Neil Young, da ble det ihvertfall nok til å klare seg en stund.
Av egne Urørt-favoritter nevner Tellef aller først søstrene sine.
– De fleste kjenner til den yngste, Sigrid, som har to knallsterke låter på Urørt, mens den eldste, Johanne, er klassisk skolert opera- og jazzsanger som for tiden jobber med en spansk elektronikaprodusent. Vi spiller alltid sammen når vi møtes, kanskje vi burde prøve å lage mer sammen? Bandkolleger og venner i The New Wine, Lumikide, PYHUFNT, Little Big Adventure og Advanced Language fortjener også absolutt oppmerksomhet! Samtlige band har nye innspillinger gående, så det er bare å følge nøye med. Ellers Urørtfavorittene mine Knekklectric, Autoschnitzel og Unnveig Aas. De to første er ukjente skatter som har fått mye mindre oppmerksomhet enn fortjent, mens Unnveig Aas lager nydelig og melankolsk folk.
– En siste appell til folket?
Følg oss på Facebook, og se oss live! Og hysj om noen prater på konsert, det synes jeg er ufattelig irriterende også som publikum!
