Love Is All: Two Thousand And Ten Injuries
[Polyvinyl/Tuba]
Kjærligheten er nesten altomfattende.
Artigfakta: alle platetitlene med Gøteborg-bandet Love Is All er sentrert om tall. Sist var det hundre ting som holder en oppe om natta, og de debuterte med den kritikerroste Nine Times That Same Song. Nå: totusenogti skader. I platetittelen altså. Uten at skalaen sprenges denne gang.
Love Is All bruker lyden av rommet som bare de som har hørt litt på rockabilly og postpønk kan. En lyd som flere svenske band er fine i (Håkan Hellström, Florence Valentin, Doktor Kosmos, Pascal, Bob Hund..). «Repetition» (fin tittel! Man må jo gjenta og gjenta for å komme i den rette postpønkstemninga) er platas flotteste eksempel på dette, og klangen matcher vokalist Josephines spinkel-sterke stemme godt. Denne låta har også en tredje kvalitet som finnes i monn på denne plata; historiefortelling med instrumentene. Den småmelankolske fortellerstemmen i twanggitaren, tvunnet sammen med saxofon, gir bilder som fra en oppvektsfilm – enten det var fra en samtidig matsal på svensk videregående, eller om en sommerromanse fra 60-tallet.
Denne instrumentale historiefortellinga kan også få andre farger, slik den gjør på Cure-assosiasjonen «The Birds Were Singing With All their Might».
Dessverre – eller helt ok, alt etter som hvor mye du krever av denne plata – for min del er denne ei helt passe bra plate. Lagom, som de sier i Sverige, og dét er en kvalitet man ikke skal kimse av, for det finnes nok av situasjoner der du ikke trenger at ting er himmelstormende. Men altså; dessverre, om du vil, blir flere av de andre melodiene bare hverdags. Det er melodigangen spesielt som ikke helt begeistrer på for eksempel sangen «Kungen».
Fint for dem som liker det direkte, småmelankolsk, skarpt og greit. Bare ikke forvent å bli overmannet av den store kjærligheten iløpet av minuttene med Love Is All.
Siri Narverud Moen
