Året er 2050. Det er en helt vanlig torsdagskveld. Du er med venninnen din på restaurant, og menyen lyder slik:
Skal det være en kremet larvesalat til forrett? Og larvetaco til hovedrett?
Eller skal det være pizza med larver og ruccula? Og hva med et glass med larveøl til maten?
For smaken skal visst ikke være så gal, ifølge journalist Line Elvsåshagen. I sin nye TV-serie «Line fikser maten», smaker hun på larvepizza.
– Larver er fremtiden, sier Alexander Solstad Ringheim, daglig leder i Larveriet.
Smaker nøtter
Ifølge larvegründer Ringheim skal larver skal være proppfulle av proteiner. Å spise larver er en god kilde til mange viktige mineraler som jern, magnesium, kalium, sink og fosfor.
Gründerselskapet Larveriet i Voss har siden 2016 avlet opp larver ment for matproduksjon. Bedriften er den eneste norske produsenten av insekter i dag.
– Og så smaker de godt, sier Ringheim til Elvsåshagen.
Ifølge Larveriet har de en nøtteaktig smak og en sprø tekstur.
FNs matorgan mener at insekter en bærekraftig matkilde. Allerede i 2013 informerte FN at mennesker er nødt til å spise insekter for at hele verdens befolkning skal ha nok mat i 2050.
Vanlig rett i ulike deler av verden
– For noen hundre år siden var det for eksempel kjempeekkelt å spise hummer, og hummerspising ble sett på som en straff for fengselsfanger. Og for ikke så mange år siden var sushi nytt og ekkelt, sier Alexander Solstad Ringheim.
Det bekrefter Business Insider og The Guardian.
– Insekt er nok uvant for mange i Norge, men vi håper at folk vil gi insekter en sjanse ved å smake på det, sier han.
Det er heller ikke uvanlig å konsumere insekter i resten av verden. I land i Sørøst-Asia eller Sør-Amerika er det helt normalt å spise insekter.
Ifølge Larveriets daglige leder er det to milliarder mennesker i dag som spiser det som en del av sin hverdagslige diett.
Fem millioner kortreiste larver
– Vi startet med en liten boks med 5000 larver. I dag har vi fem millioner larver. Vi har aldri tatt inn nye larver siden da, sier Ringheim til Elvsåshagen.
En larve kan bli høstet inn når de er omtrent åtte uker gamle. En hunnbille legger gjerne 300 egg. Rundt ti prosent av produksjonslarvene går videre til å bli biller, mens resten blir mat.
Å spise larver er miljøvennlig sammenlignet med rødt kjøtt. Larver tar mindre arealplass og har et mindre vann- og fôrbehov enn kuer, griser og kyllinger.
Larver spiser dessuten matavfall og er derfor med på å resirkulere «søppel».
Larveriet tester konstant nye produkter som larvepizza, larvetaco og larvebrød. De produserer også gjødsel av insektskall.
– Larvebæsjen siles ut, varmebehandles og så går rett ut i jordene. Det er sirkulær økonomi. Målet er ingen svinn. Det er god økonomi også fordi vi ikke sløser, sier Ringheim.
Vi startet med en liten boks med 5000 larver. I dag har vi fem millioner larver.
Utsolgt fra butikkhylla
I 2019 startet Larveriet et samarbeid med dagligvarekjeden Meny.
Da ble melbillelarver most og bakt inn i grovbrød, som ble solgt i butikkhyllene. De ble så populære at de ble utsolgt i alle de utvalgte butikkene i Østlandet.
– Jeg er veldig glad for norske firmaer deler mange verdier vi har når det kommer til bærekraft og tør å lansere helt nye ting selv om det er uvant for nordmann flest. Vi ser at det er en stor etterspørsel etter ny, spennende og bærekraftig mat, sier gründeren.
Research:
Martha Våge
Maria Olivia Rivedal
Xueqi Pang
LES MER:
