«Se på’n, da! Helt konge!» sier en kar foran meg til kameraten sin, og det er først og fremst som et skue folk har blitt kjent med baltimorebandet Future Islands. En opptreden på David Letterman ga vokalist Samuel T. Herring kultstatus over natten, med sin blanding av affektert dans, dramatisk gestikulering og en idiosynkratisk growle/croone-vokalstil. Dette har også publikumet i Tøyenparken fått med seg, for det er Herrings oppførsel som får mest jubel på denne konserten.
Det er fort gjort å gå lei av ham som frontfigur; overdoser av banking på brystet, peking mot publikum og sørgmodige blikk mot himmelen. Publikum brister i latter hver gang han tar en liten russisk dans eller skøytebevegelser – og det er underholdende en stund, men man er avhengig av at musikken bak også holder vann.
Noe den i stor grad gjør. Singles-høydepunktet «Doves», «Balance» fra On The Water og avslutteren «Spirit» er høyenergisk, dansbar disco/synthpop som også gir bandets anonyme tre andre medlemmer mye å gjøre. Spesielt godt blir dette når trommeslageren har mye å gjøre, som på «The Chase».
Herring er ydmyk mellom låtene, og fullstendig klar over at kroppsbeherskelsen hans er komisk gull. I tillegg er det bra at han mellom hver låt sier hva låtene handler om, for intonasjon er ikke en del av showet denne kvelden. Ironisk nok var fremføringen av milliontreff-hiten «Seasons (Waiting On You» av de svakeste, men alt i alt står dette til godkjent for et band som har ganske få strenger å spille på, men de spiller seg til gjengjeld til blods på dem.
Jørgen Hegstad
