Onkelen til «Pia» liker bilder av lettkledde menn på Instagram.
Problemet er bare det at han er gift med en kvinne, han har barn, og «Pia» mistenker at han ikke selv vet at andre kan se hva han følger og liker der inne.
Hva om venner eller kolleger ser det og begynner å snakke?
En vinterdag i starten av 2019 bestemmer «Pia» seg for å søke råd, hos noen av Norges mest kjente rådgivere.
«Onkelen min er aktiv på Instagram», skriver hun i eposten sin.
Starter lørdagen med problemer
På et kjøkken i en by et annet sted i Norge står noen og lager frokost denne lørdagen i februar. I vinduskarmen står en radio på for fullt, «P3» lyser det fra displayet, og Live Nelviks stemme høres ut av høyttalerne.
«Jeg mener alle kan like det de vil, men han lever jo et A4/heterofilt liv, så jeg antar at dette er noe han ikke ønsker at skal komme ut», leser Nelvik opp fra en epost sendt inn til P3.
I lydbildet rundt Live Nelvik kommer det vekselsvis nervøs latter, gisp og oppgitte sukk.
Lydene kommer fra regissør og skuespiller Caroline Johansen, journalist Morten Hegseth og programleder og komiker Hasse Hope, som alle er rådgivere i Lørdagsrådet denne helga.
Personen på kjøkkenet i en by et sted i Norge ler sammen med rådgiverne. I en bil som kjører gjennom regnet et annet sted i landet rister sjåføren på hodet av det samme problemet.
Til sammen skal mer enn 200 000 mennesker høre problemet til «Pia», både direkte i radioen denne lørdagen, og gjennom podkasten som ligger tilgjengelig i ukene og månedene som følger.
– Føler oss mer normale
Grunnen til at så mange lytter og er nysgjerrige handler i stor grad om at det er godt og normaliserende for oss å høre hva andre sliter med, forklarer psykolog Aksel Inge Sinding.
– Bare det å høre at noen har de samme problemene som jeg, enten det er trøblete familierelasjoner, grums i vennegjengen eller andre vanskelige ting som vi ikke snakker om fordi vi skammer oss over det, gjør at også vi som lyttere føler oss mer normale.
Sinding mener Lørdagsrådet derfor har et viktig samfunnsoppdrag.
– Det viktigste oppdraget til Lørdagsrådet må jo nettopp være å menneskeliggjøre, ufarliggjøre og normalisere relasjoner, konflikter og vanskelige beslutninger. Det er skamreduserende for befolkningen, og det er utelukkende bra.
Ti år med Lørdagsrådet
Når vi bikker inn i år 2020 om få måneder, har Lørdagsrådet holdt på i ti år. I åtte år med programlederne Siri Kristiansen og i en periode også Kristine Riis, og de to siste årene med Live Nelvik i førersetet.
I løpet av denne tiden har Lørdagsrådet rukket å bli en av NRKs aller største podkaster. Og problemene som sendes inn blir hverken mindre eller færre.
Hver uke kommer det inn, på det meste, mellom 100-200 eposter fra publikum som ønsker å få sine problemer tatt opp på lufta.
Men hvorfor i all verden ønsker vi å få våre personlige problemer diskutert av fremmede? Og i all offentlighet?
– Trenger forståelse, støtte og bekreftelse
Problemene som tas opp i programmet er ofte diskutert i nære relasjoner først, tror psykolog Sinding.
– Hvis man trenger råd så går man jo først og fremst til familie, venner, kolleger eller helsepersonell.
Men her er det muligheter for å få en annen type bekreftelse, forklarer han.
– Mennesker flest trenger ikke så mye når de opplever vanskelige ting. De trenger forståelse på hvorfor de føler det de føler, de vil ha støtte og bekreftelse og høre at det de kjenner er gyldig, at det er innafor.
Samtidig mener nok flere som sender inn at her ligger det informasjon som andre kan kjenne seg igjen i, tror han. De forstår nok at det ligger en viss underholdning i å bidra og dele akkurat dette problemet, og ikke minst åpner det for muligheten for å få råd fra kjendiser man ser opp til.
– Når folk diskuterer problemene våre får vi mye info om hvordan andre ser på- og løser problemer. I Lørdagsrådet kommer det mennesker som vi som lyttere ønsker å identifisere oss med, kjendiser med en viss status – og hvis de ender opp med å se på våre problemer på samme måte som oss, gjør det godt.
Tidligere problemløsere
Akkurat dette er ikke noe nytt, og Lørdagsrådet var heller ikke først ut med å løse personlige problemer i offentligheten.
Mange husker ungdomsbladet Topp sin spalte «Mona og Mikkel» hvor man kunne stille spørsmål om kropp, sex og følelser allerede på 80-tallet.
Senere kom nett-tjenesten «Klara Klok», som holdt på i mer enn 15 år, og flere aviser har også hatt spørrespalter, som «Kjære Aksel» i Aftenposten, hvor nettopp psykolog Aksel Inge Sinding fikk en «haug med spørsmål».
Gjentagende hygieneproblemer
Men selv om rådgiverne etterhvert har blitt mange, dukker det likevel opp mot 200 problemer i innboksen til Lørdagsrådet i løpet av ei enkelt uke. Da sier det seg selv at mange ender opp uten råd fra studio når sendinga går på.
Rådgiverne er heldige om de rekker over ni problemer i hver sending, forklarer produsent Jonas Jeremiassen Tomter – som anslår at Lørdagsrådet har tatt opp nærmere 3000 problemer på lufta siden oppstarten.
– Jeg har konstant dårlig samvittighet for alle vi ikke rekker å gi råd, samtidig er det jo mye tematikk som går igjen og igjen, forteller Tomter.
Han innrømmer at han begynner å gå lei av problemer som omhandler «folk som lukter vondt».
– La meg gi to råd:
1. Alle må vaske seg.
2. Hvis du kjenner noen som ikke vasker seg, be dem vaske seg.
Ellers er det mest problemer rundt utroskap, lukt, naboer som har sex og venninner som vil slå opp med venninner, som tikker inn i innboksen til Lørdagsrådet.
– Etter at vi har sett gjennom det som har kommet inn av problemer i løpet av uka, sitter Live og jeg igjen med kanskje 30 kandidater som vi tenker kan passe til ukas sending.
I utvelgelsen spør de seg selv hva som er de «beste» problemene.
– Et godt problem er det umulig å gi et enkelt svar til. Det er umlig å si at «dette er ikke et problem».
Skal «tømme» innboksen
Lørdag 9. november skal Lørdagsrådet prøve noe nytt. De vil forsøke å hjelpe alle – rett og slett tømme innboksen i løpet av en sending.
– Hvis folk utnytter at vi har en lang sending, er det bare bra – det kan aldri bli nok problemer!
Tomter tror imidlertid ikke de klarer å tømme innboksen helt.
– Det er derfor vi kaller dagen «Lørdagsrådet PRØVER å tømme innboksen».
Sendinga blir riktignok lang, og rådgiverne mange.
Foreløpig har blant andre komiker Christian Mikkelsen, artist Daniel Kvammen, skuespiller Herman Flesvig, artisten Skaar, skuespiller Tarjei Sandvik Moe, blogger Annijor, komiker John Brungot, komiker Jonis Josef og fysiker Andreas Wahl sagt at de skal bidra i den 12 timer lange sendinga som starter til vanlig tid, klokken 09 lørdag morgen.
«Pia» får råd
Inne i studioet i P3s lokaler lørdag 16. februar diskuterer tre rådgivere problemet til «Pia». Hva i all verden skal hun gjøre med onkelen sin, han som følger og liker lettkledde menn på Instagram? Burde hun si fra til familien hans, eller har rådgiverne et bedre forslag?
VG-journalist Morten Hegseth mener ingen kommer godt ut av et fasadeliv, hvis denne mannen egentlig ønsker seg noe annet.
– Det er til alles fortjeneste at dette kommer ut, sier han umiddelbart.
Skuespiller og regissør Caroline Johansen, som akkurat denne lørdagen også innehar tittelen rådgiver, foreslår at det jo ikke trenger å være mer i det, enn at onkelen liker å se på bilder av lettkledde menn.
– Om man ser på damer eller menn eller hva man enn ser på av «eye-candy snacks» som finnes der ute, så har det ikke så mye å si, for det kan jo fortsatt hende at han elsker kona si?
Programleder Live Nelvik mener det viktigste for onkelen er at han får det forklart, hvordan internett egentlig fungerer.
Rådgiverne stemmer i, hva med en sånn «Kahoot» i et familieselskap i nærmeste fremtid?
– Snakka om det i nesten et år
Når problemet til «Pia» diskuteres i et P3-studio i Oslo denne lørdagen, hører hun ikke selv på sendinga.
– Akkurat den dagen hjalp jeg venninna mi med å skru sammen et Ikea-kjøkken. Jeg hadde jo heller ingen forventning om at det skulle komme på, forteller hun i ettertid.
Men søsteren lyttet med stor interesse og ringte henne med en gang.
«Herregud, det er jo vårt problem!»
Dette var, som psykolog Sinding foreslår, ikke et problem som blir tatt opp for aller første gang i Lørdagsrådet.
– Nei, jeg sendte det inn til P3 ganske lenge etter at jeg oppdaga det. Jeg og søsteren min snakka om det i nesten et år, vi tok det til og med opp med mamma og pappa og spurte dem hva de tenkte om det. Men ingen greide liksom å komme fram til noen fasit.
Og slik endte onkel-problemet hos Hegseth, Johansen, Nelvik og Hope i Lørdagsrådet.
Aldri en fasit
Produsent Jonas Jeremiassen Tomter forteller at de ofte får tilbakemeldinger fra innsenderne om at de lar seg inspirere av rådgivernes innspill. Andre finner heller sin egen løsning.
– Noen skjønner at det kanskje er et annet sted skoen trykker når de hører diskusjonen til Lørdagsrådet.
Rådgiverne i studio sitter jo ikke på løsningen, understreker han.
– Vi har aldri en fasit – vi er bare fire velmenende mennesker som ønsker å gi råd.
Løsningen
– Det var veldig interessant å høre på det rådgiverne sa. Noen ganger så er de jo veldig enige, men denne gangen var det ganske mange forskjellige typer råd, erindrer «Pia».
– Morten Hegseth mente jo at det var viktig at han måtte få leve ut sitt homofile liv, mens andre mente at det var noe han måtte finne ut av selv.
«Pia», som fortsatt ønsker å skjerme familien når hun forteller, sier at hun også hadde gjort om på litt av historien så ingen skulle kjenne dem igjen.
– Og det gjorde jo at noen av rådene ikke var like relevante.
Men hvordan endte dette til slutt?
– Tilfeldigvis så møtte jeg onkelen min noen måneder senere, og jeg benytta sjansen til å snakke litt generelt om nettvett, som rådet hadde foreslått.
I samtalen snek hun også inn at «mange ikke vet at følgerne kan se hva man liker og sånn», og onkelen var veldig enig i at det var noe man måtte være obs på…
– Det ble i hvert fall mindre av dette i ettertid. Om det var fordi han fant ut av det selv, eller om samtalen vår hadde noen effekt, er jo ikke så lett å vite!
«Pia» forteller at familiens lille problem ikke lenger er et problem, og at ingen snakker om det nå.
For sikkerhets skyld fjerna også Instagram dette snokete tillegget tidligere i høst. Greit å vite for fremtidige familiemedlemmer som bekymrer seg for andres sosiale medier-bruk!
Har du et problem? Du kan sende det inn til Lørdagsrådet i en epost til lr@nrk.no.
Se «Pia»s problem illustrert under:
