Fk Fotball lader opp til VMs start med John Legend, Desmond Tutu og fanfarer til frokosten.
Når dette skrives, har åpningskonserten surret og gåttt noen timer. Black eyed peas har jamret seg igjennom noen slagere mens vi fortærte ribbein fra et uidentifisert dyr, 
John Legend har hatt på seg ukledelige bukser og et knippe afrikanske artister har somlet seg igjennom sine hits. Og Desmond Tutu var litt…rar? Åpningsseremonier eller -konserter i VM i fotball har aldri vært noe særlig, og denne seansen er hverken bedre eller verre enn tidligere. Men de marinerte ribbeina var i hvert fall gode.
Herregud, nå var Franz Beckenbauer inne på scenen og sa «Jooo deserf iiiitt.» Tror det var et forsøk på «You deserve it.»
Fanfarer til frokost
Dagen i dag begynte på best mulig vis. En diger frokost der selv grapefrukten føltes som et kjærtegn i munnhulen og baconbitene danset seg innover i fordøyelsessystemet. Alt akkompagnert av en cd med fanfarer.
Jepp, i frokostsalen spilles det fanfarer i fire timer hver morgen. Det er et ørlite sjokk for systemet, men fanfarer slår foreløpig vuvuzelaen på behagelig-skalaen. Vi steg ut av bussen ved det gigantiske stadionet i Soccer city i titiden i morges og vi ble møtt av åtte plussgrader og noe som lignet en sandstorm. Da kulda pisket seg igjennom alt av gensere og bukser, fikk vi plutselig voldsom sympati med den stakkaren som satt på lasteplanet på pickup’en som suste nedover motorveien i 120 km/t.
Et gjesp var alt som skulle til for et lite og svært ufrivillig mellommåltid i sandbygene. Det knaset i tennene fram til lunsj, da vi fikk servert pastavarianter med kjøtt, med kjøttsaus i tillegg. Vi har ikke lært mye på alle våre reiser rundt omkring i verden, men én ting har vi skjønt: Dobbelt kjøtt skal man aldri takke nei til. Aldri. Det tok litt tid før vi kom oss til lunsjen, for kantinepersonalet utsatte lunsjtidspunktet kontinuerlig med tjue minutter fra 11-tiden og helt til halv to. De lovet at maten ville bli servert ved lunsjtid. «Men når er lunsjtid?», prøvde vi oss.
– «Lunch-hour is lunch-hour! Ok?»
– «Yes»
Ved kassa i kantina sto en pottesur og ganske feit migbolt av en italiener som var fly forbanna fordi han ikke umiddelbart fikk et sugerør til vannet sitt. Han behandlet alle rundt seg som søppel og var et generellt elendig oppsyn, men akkurat i det man hadde lyst til å kjefte på puddingen, så vi at han så ut som en høy Danny de Vito. Det fikk være straff nok.
Man trenger alltid fyrstikker
Det er ved store mesterskap som VM, EM og OL at vi regelmessig får sympati med den kvinnelig delen av befolkningen. Toalettfasilitetene er ikke på sitt fresheste ved fotballstadioner og når man må forsere litervis av herrevæske for å sette seg på den altfor myke toalettringen, forbanner man den maskuline femtiprosenten av menneskeheten. Det er faktisk mulig å løfte ringen før urinering, og mine herrer: Det holder ikke å bare tørke seg på hendene etter et wc-besøk. Man må faktisk vaske seg på henda først. Ved neste besøk, ved urinalene denne gang, trodde den lengste i redaksjonen at han var helt alene i containeren (ja, toalettene er installerte i hvite containere. Koselig). Godt i gang med sitt hører den ene halvparten av FK Fotball et skrallende – bortimot brølende
– «HELLO, DO YOU HAVE A MATCHBOX?».
Det var ingen andre der så den eldre herren sto altså med penis i hånden og skreik etter fyrstikker til en vilt fremmed mann som også hadde penis ute. Skjellsettende.
Vi vil nødig klage, for vi er strengt tatt ekstremt heldige som får være her i Johannesburg. Men, når Thomas må gå med lue og Aftenpostens utsendte stiller i superundertøy, fleece og vinterjakke, kan vi få syntes at det er litt småkaldt her. Særlig med tanke på at dette var innendørsbekledningen.
Ballet starter!
I morra starter ballet med Sør-Afrika mot Mexico her i Soccer City. Og vet dere hva? Vi skal sende direkte herfra. Herreminhatt og splitteminebramseil! Dette er gull. I morgen begynner det beste som finnes. Det er knapt så vi tror det selv. Vi sender fra klokka 16 på NRK P3. Vi snakkes der. Ooh la la. Dette blir stas.
p.s. Det ble satt ny kjedsomhetsrekord hva gameshow-TV angår i går kveld. Det var to tilsynelatende helt like fotografier på skjermen, men det var tre ting som var forskjellig mellom bildene. Gode gamle «finn tre feil» altså. Problemet var at programlederen lot som om også hun prøvde å finne feilene, så mesteparten av de to timene med denne konkurransen gikk ut på at vi så denne fremmede kvinnen se på to bilder. Uten å si et eneste ord, men med en bekymret mine i panna. Det skjedde ingenting. Innimellom tenkte hun tilsynelatende høyt, før hun var stille igjen.
Vil du høre Fk Fotball på podkast, er dette stedet å gå: http://podkast.nrk.no/program/fk_fotball.rss
Legg til i iTunes:
http://phobos.apple.com/WebObjects/MZStore.woa/wa/viewPodcast?id=156619780
